Offentlig sektor på Svalbard, 2011

Størrelsen på offentlig sektor kan måles gjennom å sammenlikne antall sysselsatte i sektoren med antall sysselsatte i andre sektorer. På Svalbard er nesten 60 prosent sysselsatt i offentlig sektor, mens andelen kun er 35 prosent i resten av landet.

Mer forretningsvirksomhet og mindre forvaltning enn på fastlandet

På Svalbard er mer enn dobbelt så mange sysselsatt i offentlige foretak og forretningsdrift som i offentlig forvaltning, henholdsvis mer enn 40 prosent og under 20 prosent av total sysselsetting. For resten av landet er situasjonen helt annerledes, her er kun 5 prosent sysselsatt i offentlig forretningsvirksomhet, mens nærmere 30 prosent er sysselsatt i offentlig forvaltning.

Store Norske er Svalbards største arbeidsgiver

Det statlige kullgruveforetaket Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS med tilhørende datterselskaper er hovedårsaken til at andelen sysselsatte i statlige foretak er så høy på Svalbard. Om lag en av fire arbeidstakere er sysselsatt her. Samtidig bidrar en rekke andre statlige eide foretak med til sammen nesten 15 prosent av sysselsettingen. På Svalbard er dermed litt under 40 prosent av sysselsettingen innenfor statlige foretak og forretningsdrift, mens på landsbasis er denne andelen kun 3,4 prosent.

Store Norske står for langt mindre av den totale sysselsettingen enn tidligere

I hele etterkrigstiden og frem til slutten av 1980-tallet var det gruvedriften til Store Norske og andre statlige gruveselskaper som sto for nær all sysselsetting på Svalbard. Fra 1986 til 1989 ble antall sysselsatte i kullnæringen mer enn halvert, og på 1990-tallet sank antallet ytterligere. Imidlertid har antallet igjen steget, og i 2011 var det omtrent like mange sysselsatte i kullnæringen som i 1989. Siden 1989 er samtidig den totale sysselsettingen på Svalbard doblet, og gruveselskapenes andel av sysselsettingen tilsvarende redusert. Økningen i sysselsetting har kommet både i privat sektor, offentlig forvaltning og i offentlige foretak utenom gruvedrift.

Annerledes offentlig forvaltning enn på fastlandet

Mange av de største arbeidsgiverne på fastlandet innenfor statsforvaltningen, som Forsvaret, Statens vegvesen, Jernbaneverket og statlig barnevern har ikke en eneste ansatt på Svalbard. Videre står helseforetakene for om lag 4 prosent av den totale sysselsettingen på fastlandet, mens tilsvarende tall for Svalbard - der sykehustilbudet er relativt begrenset - er under 2 prosent. Sysselmannen er til gjengjeld en av Svalbards største arbeidsgivere, med om lag 3 prosent av de sysselsatte. Sysselmannen utfører både oppgaver innenfor politi, miljøvern og annet som på fastlandet er underlagt ulike etater. Andre relativt store arbeidsgivere på Svalbard innenfor statsforvaltningen er Norsk Polarinstitutt og Statsbygg.

Longyearbyen lokalstyre (LL) med underliggende virksomhet er i statistikken klassifisert som kommunal forvaltning, siden det her utføres mange av de samme oppgavene som kommunene på fastlandet utfører. I motsetning til kommunene på fastlandet trenger imidlertid ikke LL å bruke ressurser på aldershjem, sykehjem og tjenester for eldre i hjemmet. Årsaken til dette er at det ikke er lagt opp til at det skal være et livsløpssamfunn på Svalbard, og alderspensjonister flytter derfor tilbake til fastlandet. Kommunal forvaltning er dermed relativt sett mindre på Svalbard enn på fastlandet. Det finnes ikke virksomhet på Svalbard som er klassifisert som fylkeskommunal forvaltning.

Fra stort underskudd til god inntektskilde?

I et vedlegg til statsregnskapet finnes oversikt over statens inntekter og utgifter knyttet til administrasjon av Svalbard. Denne oversikten, betegnet som Svalbardregnskapet, har hvert år frem til og med 2008 vist stort underskudd for staten. Fra og med 2009 er dette endret til store overskudd. Det henger sammen med en flerdobling av statens skatteinntekter fra Svalbard i 2009. Økningen skyldes hovedsaklig at et foretak i privat sektor, som tidligere var registrert på fastlandet, i 2009 registrerte deler av sin virksomhet på Svalbard. Siden skattenivået på fastlandet er høyere enn på Svalbard, bidro flyttingen til lavere skatteinntekter for staten totalt sett.

Lønnsomhetsforbedring i Store Norske og generelle endringer i skattereglene for Svalbard har også medvirket til statens inntektsøkning fra skatter og avgifter, men i mindre grad enn foranstående forhold.

Av statens utgifter til administrering av Svalbard, på totalt 273 millioner kroner, gikk 40 prosent til Longyearbyen lokalstyre og 30 prosent til kjøp av helikoptertjenester. Driften av virksomheten til Sysselmannen la beslag på 14 prosent av utgiftene, om lag det samme som ble brukt på å dekke visse driftsutgifter i andre statlige virksomheter.

Også andre statlige utgifter ut over administrering

Staten har også utgifter på Svalbard som blir dekket av andre utgiftsposter i statsregnskapet enn Svalbardregnskapet. I 2011 var disse utgiftene anslått til om lag 330 millioner kroner, det vil si noe mer enn utgiftene administreringen av Svalbard. Mer enn halvparten av disse pengene brukes av Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Norsk Polarinstitutt. Utgiftsanslaget på 330 millioner kroner er imidlertid noe mangelfullt, blant annet er ikke utbetalinger fra NAV inkludert i tallene. Det reelle utgiftsbeløpet er derfor noe høyere enn dette anslaget.

Tabeller:

• Tabell 1 Sysselsatte på Svalbard og på landsbasis. 2009-2011. Andel sysselsatt per sektor i prosent
• Tabell 2 Statens inntekter og utgifter knyttet til administrasjon av Svalbard 1993-2011. Millioner kroner
• Tabell 3 Statens inntekter og utgifter som kommer i tillegg til administrasjon av Svalbard, og som inngår i andre kapitler i statsregnskapet enn kapittel 480 Svalbardbudsjettet. 1997-2011. Millioner kroner