Offentlig sektor på Svalbard, 2012

Det statlige kullgruveforetaket Store Norske med tilhørende datterselskaper er hovedårsaken til at andelen sysselsatte i statlige foretak er så høy på Svalbard. Om lag en av fire arbeidstakere er sysselsatt her. Likevel står Store Norske for langt mindre av den totale sysselsettingen enn tidligere.

Nedgang i sysselsettingsandelen hos Store Norske

Frem til slutten av 1980-tallet var det gruvedriften til Store Norske og andre statlige gruveselskaper som sto for nær all sysselsetting på Svalbard. Fra 1986 til 1989 ble antall sysselsatte i kullnæringen mer enn halvert, og på 1990-tallet sank antallet ytterligere. Imidlertid har antallet igjen steget, og i 2012 var det omtrent like mange sysselsatte i kullnæringen som i 1989. Siden 1989 er samtidig den totale sysselsettingen på Svalbard doblet, og gruveselskapenes andel av sysselsettingen tilsvarende redusert. Økningen i sysselsetting har kommet både i privat sektor, offentlig forvaltning og i offentlige foretak utenom gruvedrift.

Mer forretningsvirksomhet og mindre forvaltning enn på fastlandet

Som følge av Store Norske er det på Svalbard nesten dobbelt så mange sysselsatte i offentlige foretak og forretningsdrift som i offentlig forvaltning, henholdsvis nesten 40 prosent og litt over 20 prosent av total sysselsetting. For resten av landet er situasjonen helt annerledes, her er kun 5 prosent sysselsatt i offentlig forretningsvirksomhet, mens nærmere 30 prosent er sysselsatt i offentlig forvaltning.

Annerledes offentlig forvaltning enn på fastlandet

Mange av de største statlige arbeidsgiverne på fastlandet, som Forsvaret, Statens vegvesen, Jernbaneverket og statlig barnevern, har ikke en eneste ansatt på Svalbard. Videre står helseforetakene for om lag 4 prosent av den totale sysselsettingen på fastlandet, mens tilsvarende tall for Svalbard – der sykehustilbudet er relativt begrenset – er under 2 prosent. Sysselmannen er til gjengjeld en av Svalbards største arbeidsgivere, med om lag 3 prosent av de sysselsatte. Sysselmannen utfører både oppgaver innenfor politi, miljøvern og annet som på fastlandet er underlagt ulike etater. Andre relativt store arbeidsgivere på Svalbard innenfor statsforvaltningen er Norsk Polarinstitutt og Statsbygg.

Longyearbyen lokalstyre (LL) med underliggende virksomhet er i statistikken klassifisert som kommunal forvaltning, siden det her utføres mange av de samme oppgavene som kommunene på fastlandet utfører. I motsetning til kommunene på fastlandet trenger imidlertid ikke Longyearbyen lokalstyre å bruke ressurser på aldershjem, sykehjem og tjenester for eldre i hjemmet. Årsaken til dette er at det ikke er lagt opp til at det skal være et livsløpssamfunn på Svalbard, og pensjonister flytter derfor tilbake til fastlandet. Kommunal forvaltning er dermed relativt sett mindre på Svalbard enn på fastlandet. Det finnes ikke virksomhet på Svalbard som er klassifisert som fylkeskommunal forvaltning.

Fra stort underskudd til overskudd

I statsregnskapet finnes oversikt over statens inntekter og utgifter knyttet til administrasjon av Svalbard. Denne oversikten, betegnet som Svalbardregnskapet, har hvert år frem til og med 2008 vist stort underskudd for staten. Fra og med 2009 er dette endret til store overskudd. Skatteinntektene var spesielt høye i 2011. I 2012 var skatteinntektene bare to tredjedeler av nivået i 2011, redusert fra over 800 millioner kroner i 2011 til om lag 550 millioner kroner i 2012. Til tross for inntektsreduksjonen viste Svalbardregnskapet likevel et overskudd på 250 millioner kroner i 2012.

Statens utgifter til administrering av Svalbard var i 2012 300 millioner kroner, noe som er en økning på nærmere 10 prosent fra 2011. Mesteparten av økningen sto Longyearbyen lokalstyre for. De la i 2012 beslag på 42 prosent av utgiftene til administrering av Svalbard. Sysselmannens utgifter var nesten like store, men to av tre kroner gikk her til kjøp av helikoptertjenester.

Også andre statlige utgifter ut over administrering

Staten har også utgifter på Svalbard som blir dekket av andre utgiftsposter i statsregnskapet enn Svalbardregnskapet. I 2012 var disse utgiftene anslått til om lag 350 millioner kroner, det vil si noe mer enn utgiftene ved administreringen av Svalbard.

Utgiftsnivået er om lag det samme som ved årtusenskiftet, men sammensettingen av utgiftene er annerledes. Ved årtusenskiftet var utgiftene til det som senere ble Longyearbyen lokalstyre, inkludert i tallene. I tillegg var det store tilskudd til kulldriften. Fra 2001 til 2002 ble utgiftene mer enn halvert, mens det i 2012 nesten var på nivå med 2011. Utgiftsøkningen fra 2012 har kommet fra forskning, utgifter til Universitetet på Svalbard og øvrig virksomhet.

Utgiftsanslagene de ulike år er noe mangelfulle, blant annet er ikke utbetalinger fra NAV inkludert i tallene. Det reelle utgiftsbeløpet er derfor noe høyere enn det som fremgår i tallmaterialet.