Offentlig sektor på Svalbard, 2013

Offentlig forvaltning tilsvarer summen av statsforvaltningen og kommunal forvaltning. Mange av de største statlige arbeidsgiverne på fastlandet, som Forsvaret, Statens vegvesen, Jernbaneverket og statlig barnevern, har ikke en eneste ansatt på Svalbard. I tillegg står helseforetakene for om lag 4 prosent av den totale sysselsettingen på fastlandet, mens tilsvarende tall for Svalbard – der sykehustilbudet er relativt begrenset – er under 2 prosent.

På Svalbard er det Universitetssenteret på Svalbard AS som er største virksomhet innenfor statsforvaltningen. Selskapet er eid av Kunnskapsdepartementet og har tett samarbeid med universitetene på fastlandet. Sysselmannen står også for en høy andel av de statlige sysselsatte og utfører oppgaver innenfor både politi, miljøvern og annet, som på fastlandet er underlagt ulike etater. Andre relativt store arbeidsgivere på Svalbard innenfor statsforvaltningen er Norsk Polarinstitutt og Statsbygg.

Longyearbyen lokalstyre (LL) med underliggende virksomhet er i statistikken klassifisert som kommunal forvaltning, siden det her utføres mange av de samme oppgavene som kommunene på fastlandet utfører. I motsetning til kommunene på fastlandet trenger imidlertid ikke LL å bruke ressurser på pleiehjem og tjenester for eldre i hjemmet. Årsaken til dette er at det ikke er lagt opp til at det skal være et livsløpssamfunn på Svalbard, og pensjonister flytter derfor tilbake til fastlandet.

Høy andel sysselsatt i statlig forretningsvirksomhet

Kullgruveforetaket Store Norske med tilhørende datterselskaper har alltid vært hjørnesteinsbedriften i den norske bosetningen på Svalbard. Siden dette selskapet er statlig eid utgjør sektoren statlig forretningsvirksomhet en svært høy andel av sysselsettingen sammenliknet med landet for øvrig: 31 prosent på Svalbard mot kun 3 prosent i landet forøvrig.

Store Norske står imidlertid for langt mindre av den totale sysselsettingen enn tidligere. Dette skyldes både rasjonaliseringer i gruvedriften og økning i sysselsetting innenfor privat sektor og offentlig forvaltning.

Fra overskudd til underskudd for administreringen av Svalbard

I statsregnskapet finnes oversikt over statens inntekter og utgifter knyttet til administrasjon av Svalbard. Denne oversikten, betegnet som Svalbardregnskapet, har hvert år frem til og med 2008 vist stort underskudd for staten. I 2009 ble skatteinntektene mer enn firedoblet og et stort underskudd ble endret til et stort overskudd. Det høye nivået på skatteinntektene og tilhørende overskudd varte til og med 2012. I 2013 var imidlertid skatteinntektene tilbake på nivået fra 2008.

Det høye skattenivået i perioden 2009 – 2012 skyldtes at et foretak i privat sektor, som tidligere var registrert på fastlandet, i 2009 registrerte deler av sin virksomhet på Svalbard. Siden skattenivået på fastlandet er høyere enn på Svalbard, bidro flyttingen til lavere skatteinntekter for staten totalt sett.

Statens utgifter til administrering av Svalbard var i 2013 327 millioner kroner. Nesten halvparten av utgiftene knytter seg til Longyearbyen lokalstyre. Utgiftene i 2013 var nesten 50 prosent høyere enn i 2008 og underskuddet har blitt bortimot doblet fra 2008 til 2013.

Også andre statlige utgifter ut over administrering

I tillegg til Svalbardregnskapet har staten også andre utgifter på Svalbard. Disse utgiftene blir dekket av andre kapitler i statsregnskapet. I 2013 var disse utgiftene anslått til om lag 420 millioner kroner, det vil si noe mer enn utgiftene ved administreringen av Svalbard.

Utgiftsnivået er om lag det samme som ved årtusenskiftet, men sammensettingen av utgiftene er annerledes. Ved årtusenskiftet var utgiftene til det som senere ble Longyearbyen lokalstyre, inkludert i tallene. I tillegg var det store tilskudd til kulldriften. I 2013 er det Universitetssenteret på Svalbard AS som utgjør største utgiftspost etterfulgt av Norsk Polarinstitutt. Statens Kartverk hadde imidlertid størst utgiftsøkning: Fra 25 millioner kroner i 2012 til 70 millioner kroner i 2013.

Utgiftsanslagene de ulike år er noe mangelfulle, blant annet er ikke utbetalinger fra NAV inkludert i tallene. Det reelle utgiftsbeløpet er derfor noe høyere enn det som fremgår i tallmaterialet.