Omsetningsindeks for tjenester

Omsetning defineres som salgsinntekter av varer og tjenester, både momspliktig og avgiftsfri omsetning, samt omsetning utenfor momslovens virkeområde. Omsetning skal inkludere uopptjent inntekt, det vil si ikke leverte varer og tjenester som er betalt av kunden. Omsetningen omfatter også andre utgifter som belastes kunden direkte (for eksempel transport og emballasje), med unntak av merverdiavgift som enheten har fakturert kunden, og andre fradragsberettigede avgifter direkte tilknyttet omsetningen. Omsetning oppgis i løpende priser.

En Bransjeenhet er et juridisk foretak eller deler av et juridisk foretak innenfor samme næringsundergruppe (det vil si 4-siffer næringskode i Standard for næringsgruppering (SN 2007)). Bransjeenheter er avgrenset kun på bakgrunn av aktivitet, ikke lokasjon. En bransjeenhet kan eksempelvis bestå av en kombinasjon av alle bedrifter innen et juridisk foretak som driver hotellvirksomhet. Innen samme foretak kan det være en annen bransjeenhet som driver restaurantvirksomhet. Bransjeenhet tilsvarer Kind-of-activity (KAU) unit i den Europeiske rådsforordningen.

Standard for næringsgruppering (SN2007).

Navn: Omsetningsindeks for tjenester
Emne: Varehandel og tjenesteyting

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Kun på nasjonalt nivå

Hyppighet: Månedlig

Aktualitet: Månedlig. Publiseres normalt 37 dager etter månedens utløp

Statistikken rapporteres til Eurostat på 2-siffer næringsnivå (NACE 49, 50, 51, 52, 53, 55, 56, 58, 59, 60, 61, 62, 63, 69, 70 (unntatt 70.1) 71, 73, 74, 77, 78, 79, 80, 81 og 82) umiddelbart etter publisering i Norge.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med omsetningsindeksen for tjenester er å beskrive verdiutviklingen innen markedsrettede tjenestenæringer. Statistikken skal oppfylle kravene i Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk.

Per nå dekker omsetningsindeksen for tjenester næringshovedområde H, I, J, M (unntatt M701, M72 og M75) og N som definert i Standard for næringsgruppering (SN2007). Statistikken vil senere utvides til også å dekke næringshovedområde L.

Omsetningsindeksen for tjenester ble første gang publisert med månedlig frekvens i mars 2023 med tall fra og med statistikkperioden januar 2015.Den månedlige statistikken erstattet den kvartalsvise Omsetningsindeks for tjenester som dekket mange av de samme næringene. Overgangen fra kvartalsvis til månedlig statistikk var en følge av at den nye i Europaparlament- og rådsforordningen 2019/2152 av 27. november 2019.

Siden de terminvise dataene fra MVA-registeret som tidligere ble brukt i produksjon av den kvartalsvise statistikken verken tilfredsstiller nye krav til frekvens eller hyppighet, oppsto et behov for å ta i bruk andre datakilder som medførte store omlegginger i produksjonssystemene. De to statistikkene er derfor ikke direkte sammenlignbare til tross for at dagens månedlige omsetningsindeks i hovedsak dekker de samme næringene som den kvartalsvise omsetningsindeksen som ble publisert til og med 4. kvartal 2022.

For de fleste tjenestenæringene lages omsetningsindeksen ved hjelp av data fra en utvalgsundersøkelse bestående av om lag 2200 foretak som rapporterer inn månedlig omsetning til SSB, men for enkelte næringer benyttes andre datakilder.

Referanseåret for indeksen er 2021, dvs. 2021=100.

Statistikken benyttes av offentlig virksomhet (departementene, Norges Bank m.fl.) og finans- og analysemiljøene. Bransjeorganisasjoner og ulike aktører innen tjenestenæringene er også aktive brukere. Internt i Statistisk sentralbyrå brukes statistikken i Nasjonalregnskapet og til forsknings- og analysevirksomhet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

På sikt skal SSB også produsere månedlig produksjonsindeks og kvartalsvis Produsentprisindeks for tjenester som dekker de samme tjenestenæringene.

Tjenestenæringene dekkes også av årsstatistikken Næringenes økonomiske utvikling.

Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS) sikrer begrepsmessig sammenheng på tvers av de ulike næringsstatistikkene.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Varehandel og næringslivstjenester, delområde Næringslivstjenester.

Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS)

Populasjonen er alle bransjeenheter som driver markedsrettet virksomhet innen næringshovedområde H, I, J, M (unntatt M70.1, M72 og M75) og N definert i Standard for næringsgruppering (SN2007).

Datagrunnlaget består av et utvalg av ca. 2200 foretak hvor informasjonen innhentes ved hjelp av elektronisk rapportering i Altinn. I tillegg benyttes Skattedirektoratets oppgaveregister (Mva-registeret) og opplysninger fra SSBs eget Bedrifts- og foretaksregister.

Ved trekking av nytt utvalg (rullering) benyttes terminvise data fra Mva-registeret samt årsomsetning fra næringsoppgave og antall ansatte som trekkgrunnlag. Utvalget rulleres én gang i året. Bransjer som har vært med i utvalget i fire år skiftes ut med mindre de er ansett å være spesielt viktige for sin næring og tilhører et fulltellingsstratum. Utvalgsprosenten og dekningsgraden varierer mellom de ulike hovednæringsgruppene.

Data innhentes ved hjelp av elektronisk rapportering i Altinn. Skjema sendes ut første virkedag etter månedens utløp og har svarfrist om lag 16 dager senere.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Det er lagt inn matematiske og logiske kontroller i dataregistreringsrutinen. Rapporterte tall sammenlignes med tidligere rapporterte tall, samt historiske tall for årsomsetning og terminvise data fra Mva-registeret.

For bransjeenheter i utvalget brukes en rateestimator til å estimere tall. Som oppblåsingsgrunnlag benyttes forholdet mellom populasjonens og utvalgets omsetning innen denne næringen. Populasjonens omsetning hentes fra den årlige strukturstatistikken.

Se avsnittet "Om sesongjustering" på slutten av "Om statistikken".

Fra og med 18. mai 2021 ble statistikkene Omsetningsindeks for næringslivstjenester og Omsetningsindeks for transport, reiseliv og IKT publisert samlet som den kvartalsvise statistikken Omsetningsindeks for tjenester.

I 2023 ble frekvensen på Omsetningsindeks for tjenester endret fra kvartalsvis til månedlig. Den månedlige tidsserien ble publisert med tall fra og med statistikkmåneden januar 2015. Endringen medførte behov for andre grunnlagsdata og betydelig omlegging av produksjonsprosessen som gjør at den månedlige indeksen ikke er direkte sammenlignbar med den tidligere kvartalsindeksen, til tross for at de dekker de samme næringene.

Historisk verdiutvikling for januar 2015 til og med desember 2020 er beregnet ved disaggregering av grunnlagstallene for den kvartalsvise indeksen ved å bruke kalender med antall virkedager som forklaringsvariabel.

Fra og med januar 2021 er månedlig verdiutvikling for de fleste tjenestenæringene basert på direkte datainnsamling. For noen enkelte næringer brukes andre datakilder.

Etter krav fra Eurostat har statistikken referanseår 2021=100.

Målefeil som følge av at oppgavegiver gir feil opplysninger og bearbeidingsfeil på grunn av feilkoding av avgitte svar er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem.

Foretak som ikke svarer purres og ilegges til slutt tvangsmulkt. Foretak som ikke svarer behandles på samme måte som foretak som ikke er med i utvalget. Det vil si at de tildeles samme prosentvise endring i omsetning som gjennomsnittsendringen for næringen som enheten tilhører. Svarprosenten er om lag 98 prosent ved publisering.

Resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av bransjeenheter, og det er derfor knyttet en viss usikkerhet til dem. Utvalget av bransjer som brukes til å beregne indeksen oppdateres en gang i året. Feil i utvalget kan også forekomme som et resultat av feil i opplysningene som utvalget blir stratifisert etter.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens "Om sesongjustering".

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

På grunn av sesongvariasjoner vil omsetningen variere fra måned til måned. I feriemånedene juni, juli og august vil det for eksempel ofte være høy omsetning i hotell- og reiselivsnæringene sammenlignet med de andre månedene i året.

Indeksseriene korrigeres også for antall virkedager, bevegelige helligdager og skuddår. Påskehelligdagene og andre bevegelige helligdager er eksempler på effekter som vanskeliggjør sammenligning fra en måned til neste. For å kunne analysere den underliggende utviklingen i Omsetningsindeks for tjenester justeres det derfor for disse forholdene.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av rådata. Med detaljert prekorrigering menes bruk av spesialtilpassede modeller for å prekorrigere rådata, som ikke finnes som standard opsjoner i sesongjusteringsverktøyet.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og at sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres for bevegelige helligdager ved å telle disse dagene som søndager (fra og med onsdag før skjærtorsdag til og med andre påskedag).

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Ut fra hva som passer best, benyttes enten en kalender basert på norske høytids- og helligdager eller en kalender basert på et gjennomsnitt av antall virkedager til de forskjellige landene innen EU/EU-området.

I sesongjustering av produksjonsindeksen for bygge- og anleggsvirksomhet benyttes kalender basert på norske høytids- og helligdager.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall. Sesongjusteringen under koronakrisa er gjort på en slik måte at det er innført et nivåskift i mars og april 2020 og disse månedene inngår ikke i grunnlaget for beregningene av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, blir dette gjort ved å spesifisere mars og april 2020 som ekstremverdier.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk, men i spesielle tilfeller gjøres manuelle modellvalg. Det foretas en log-transformering av rådata for prekorrigering av seriene i produksjonsindeksen.

Etter automatisk valg av modell låses denne gjennom året.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Det foretas et manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene. Multiplikativ dekomponering er valgt.

Valg av sesongjusteringsmetode

Semi-parametrisk metode basert på et predefinert sett av symmetriske bevegelige gjennomsnitt ved bruk av X-13-ARIMA.

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges omsetningsindeksen.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene.

Ingen konsistensbetingelser pålegges omsetningsindeksen.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

I sesongjustering av omsetningsindeks for tjenester anvendes direkte metode, der rådata aggregeres, og komponentene og aggregatene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Uoverensstemmelser på tvers av aggregeringsstrukturen fjernes ikke.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og kalenderregressorer reidentifiseres en gang i året og de respektive parametrene og faktorene reestimeres hver gang nye eller reviderte data blir tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Sesongjusterte tall oppdateres 2-3 år tilbake i tid når nye data kommer til. Ved endring av metode kan hele tidsserien beregnes og oppdateres på nytt. Tidligere sesongjusterte tall fryses.

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Det er tilrettelagt for månedlig grafisk analyse og empiriske detaljerte analyser.

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelige tidsserier

Ingen av de publiserte serier blir oppfattet som problematiske.

Tilgjengelighet

Ujusterte, kalenderjusterte, sesongjusterte og glattet sesongjusterte serier er tilgjengelig.

Formidling

I tillegg til ujusterte serier formidles følgende serier: kalenderjusterte, sesongjusterte, og glattet sesongjusterte serier.

Dokumentasjon av sesongjustering i SSB

ESS-Guidelines on seasonal adjustment

Notat 2008/58 Nye US Census-baserte metoder for ukedageffekter for norske data

Notat 2001/54 Sesongjustering av tidsserier. Spektralanalyse og filtrering

Notat 2001/02 Innføring i tidsserier. Sesongjustering og X-12-ARIMA

EUROSTAT: Handbook on Seasonal Adjustment 2018 edition