Porteføljeinvesteringer i utlandet

Navn: Porteføljeinvesteringer i utlandet
Emne: Utenriksøkonomi

Seksjon for finansregnskap

Nasjonalt nivå

Årlig. Publiseres i juni.

Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterer statistikken til Det internasjonale pengefondet (IMF).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikken utarbeides på bakgrunn av IMFs porteføljeundersøkelse Coordinated Portfolio Investment Survey (CPIS), som Norge har forpliktet seg til å delta i. Undersøkelsen følger IMFs SDDS- standard (Special Standard Dissemination Standard) (imf.org - PDF). CPIS har som formål å forbedre tilgjengeligheten og kvaliteten på internasjonal statistikk om porteføljeinvesteringer.

Den første porteføljeundersøkelsen for Norge ble gjennomført i 1997, og fra og med 2001 har den blitt gjennomført årlig. Tall i statistikkbanken finnes fra og med referanseår 2004.

Hovedbrukeren er IMF som publiserer porteføljeinvesteringer fra alle deltakerland på sine nettsider (data.imf.org). IMF benytter undersøkelsene til internasjonale sammenligninger og vurderinger av den internasjonale økonomiske situasjonen. Statistikken brukes også av forskere nasjonalt og internasjonalt, media, departementer og statlige organer til blant annet å bedre forstå kapitalflyten mellom land.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken Porteføljeinvesteringer i utlandet er konsistent med tallene for 4.kvartal til funksjonen “Porteføljeinvesteringer” under fordringer i Tabell 2: Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger i statistikken Utenriksregnskap (ssb.no) I statistikken Porteføljeinvesteringer i utlandet gis det detaljer om sektor- og landfordeling av norske beholdninger av verdipapirer i utlandet som ikke dekkes i Utenriksregnskapet (ssb.no).

Investeringer i utenlandske selskaper med eierandel på 20 prosent eller mer klassifiseres som direkteinvesteringer. Mer detaljert informasjon om direkteinvesteringer finnes i en egen årlig statikk, Direkteinvesteringer (ssb.no). I Utenriksregnskapet (ssb.no) publiseres også direkteinvesteringer i utlandet som en egen funksjon i Tabell 2: Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger.

Forskjellige revisjonssykluser kan føre til mindre ulikheter mellom statistikkene.

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Utenriksøkonomi, delområde Utenriksregnskap.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Ingen EU-rettsakt.

Statistikken omfatter norske foretak og husholdninger som eier verdipapirer utstedt av utlendinger. De norske sektorene som dekkes i denne statistikken er Offentlig forvaltning, Banker, Forsikring og pensjonskasser, Verdipapirfond, Andre finansielle foretak, samt Ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Se punktet «Datakilder og utvalg» for flere detaljer.

Statistikken viser beholdningen ved utgangen av året av:

• Aksjer og andeler, inkludert verdipapirfondsandeler
• Obligasjoner og sertifikater

Derivater er ikke inkludert i statistikken. Verdipapirer som inngår i Norges Banks internasjonale reserver regnes ikke som porteføljeinvesteringer.

Kildene som benyttes i utarbeidelsen av denne statistikken er rapporterte opplysninger fra person- og næringslivsundersøkelser, samt registerdata. For enkelte kilder benyttes fulltelling, mens for andre kilder benyttes utvalgstellinger som dekker de største og viktigste foretakene som har plasseringer i utlandet.

De viktigste kildene er:

• Årlig regnskapsstatistikk for Norges Bank, inkl. Statens pensjonsfond Utland.
• Regnskapsstatistikk for konsesjonsbelagte finansielle foretak: banker, kredittinstitusjoner, finansielle holdingselskaper, forsikringsselskaper og pensjonskasser. For disse kildene er det fulltellinger, med unntak av pensjonskasser som er en utvalgstelling.
• Data fra rapportering om utenriksøkonomi (UT-undersøkelsen) som omfatter statlige og privateide ikke-finansielle foretak, samt andre finansielle foretak enn de som er nevnt ovenfor. UT-undersøkelsen er en utvalgstellinger med dekning av de største og viktigste foretakene.
• Registerdata fra norske depoter og fra Verdipapirsentralen (VPS).
• Årlige regnskapstall fra verdipapirfond.

Datainnsamling

Det gjennomføres ikke noen egen datainnsamling til utarbeidelsen av denne statistikken. Kildene som benyttes står beskrevet nærmere i punktet “Datakilder og utvalg”.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Rapporterende enhet blir kontaktet dersom det er mistanke om feil i innsendte data. Ved behov for editering av datagrunnlaget sender rapportøren en ny besvarelse med korrigerte data.

Beregninger

Beregninger som gjøres for denne statistikken er for det meste summeringer.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Tallene i porteføljestatistikken er i utgangspunktet sammenlignbare over tid, men endringer i datagrunnlaget, slik som nye eller endrede kilder, nye metoder og endrede internasjonale retningslinjer kan påvirke tallene. Datagrunnlaget går tilbake til 2004.

Det kan forekomme måle- og bearbeidingsfeil, utvalgsfeil og frafallsfeil for statistikken. Disse feilene kan skyldes:

• feil ved overføring eller feil i rapporterte data fra foretakenes primærregnskap til Statistisk sentralbyrå.
• mangelfulle data fra rapportørene, eller rapportør som ikke leverer tall tidsnok.
• skjevheter i utvalget som kan påvirke blant annet landfordelingen.
• landfordeling kan i enkelte tilfeller være basert på landet der papiret er utstedt i stedet for landet der utstederen er hjemmehørende.
• ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper, samt ulike bokføringstidspunkt for foretakene kan gi opphav til feilkilder.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Nyeste årgang viser foreløpige tall. Foregående årgang oppdateres med endelige tall sammen med nyeste årgang. Informasjon om større revisjoner ligger i fotnote knyttet til aktuelle statistikkbanktabeller.