Utgiftsandelen til mat og drikke høyest i lavinntektsland

Publisert:

Husholdninger i høyinntektsland brukte størst andel av budsjettet sitt på bolig og helse i 2017. I lavinntektsland var det særlig utgifter til mat og drikke som utgjorde mest, viser den siste ICP-rapporten.

International Comparison Program (ICP) er et av verdens største internasjonale statistikksamarbeid, hvor 176 land deltok i 2017. Dette globale initiativet kartlegger og sammenlikner inntekt, pris og forbruk i deltakerlandene. I lys av korona situasjonen kan resultatene fra 2017 være en bra referanse for hvordan verdensøkonomien var før pandemien. I tillegg er hensikten å prisnivåjusterte inntektsstørrelser som for eksempel BNP og personlig konsum. I internasjonale sammenlikninger er dette nødvendig for å unngå at land med høyt prisnivå får overvurdert sine tall i forhold til land med lavt prisnivå. ICP-tallene vi refererer til i denne artikkelen, er dermed justert for prisnivåforskjeller.

Høyinntektsland brukte mest på «Bolig, lys og brensel»

ICP-rapporten klassifiserer landene etter inntektskategorierI 2017 bodde 17 prosent av verdens befolkning i høyinntektsland, kategorien som Norge tilhører. Nesten 40 prosent av verdens befolkning tilhørte nedre middelsinntektsland. Landene som er klassifisert som lavinntektsland utgjør bare 8 prosent av verdens befolkning.

Figur 1 viser husholdningenes forbruksutgifter fordelt på konsumgrupper og etter landenes inntektskategorier. Tallene viser at høyinntektslandene brukte mest på «bolig, lys og brensel», «helsepleie» og «andre varer og tjenester». Bolig, lys og brensel omfatter først og fremst tjenester som husleie, vedlikehold og reparasjon, kommunale gebyr og elektrisitet og annen oppvarming. Kjøp av bolig betraktes som en investering og inngår ikke i husholdningenes forbruk. Andre varer og tjenester inkluderer blant andre personlig pleie, forsikring, banktjenester og barnepass.

Husholdninger i lavinntektslandene brukte mest på «Matvarer og alkoholfrie drikkevarer», «bolig, lys og brensel» og «utdanning». Figuren viser også at uavhengig av landenes inntektskategori, utgjorde «bolig, lys og brensel» en stor utgiftspost for husholdningene i 2017.

Figur 1. Husholdningenes forbruksutgifter etter konsumgrupper og lands inntektskategorier. Amerikanske dollar. Prisnivåjustert. 2017

Høyinntekt Øvre middelsinntekt Nedre middelsinntekt Lavtinntekt
Andre varer og tjenester 5600 2772 1341 40
Hotell- og restauranttjenester 2296 1044 531 33
Utdanning 4282 5275 2403 184
Kultur og fritid 2944 1058 284 16
Post- og teletjenester 1012 1192 545 19
Transport 3000 1777 962 37
Helsepleie 7027 4779 1779 59
Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold 1387 852 384 35
Bolig, lys og brensel 7166 5144 3434 219
Klær og skotøy 1187 758 755 41
Alkoholholdige drikkevarer og tobakk 811 649 244 23
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 2770 3032 2705 244

Økonomisk teori sier at lavinntektsfamilier brukte mer av budsjettet på basisbehov som mat, klær og bolig. Når inntekten øker, endres forbruket fra hovedsakelig basisbehov til å inkludere goder og tjenester som reise, rekreasjon, kulturelle aktiviteter og luksusvarer.

Når vi ser på utgiftsandelen brukt på matvarer og alkoholfrie drikkevarer, var den generelt høy i land klassifisert som lavinntekt. I gjennomsnitt var utgiftsandelen til matvarer og alkoholfrie drikkevarer i lavinntektsland 27 prosent, mens gjennomsnittet for høyinntektsland bare var 8 prosent. Den høyeste utgiftsandelen hadde Guinea-Bissau hvor nesten halvparten av de samlede utgiftene gikk til forbruk av matvarer og alkoholfrie drikkevarer, mens Sør-Korea lå lavest med bare rundt 4 prosent. De øvre middels-inntektslandene Kina og Russland brukte henholdsvis rundt 9 og 13 prosent av utgiftene på denne konsumgruppen og USA brukte rundt 6 prosent. Snittet for de nordiske landene var 8 prosent i 2017. 

Figur 2

Figur 2. Husholdningenes utgiftsandel til matvarer og alkoholfrie drikkevarer, etter lands inntektskategorier. 2017

Utgifter til kultur og fritid viktig i høyinntektsland

Resultatene viser at høyinntektsland brukte en relativt høy andel av de totale forbruksutgiftene på varer og tjenester knyttet til kultur og fritid, samt restauranter og hoteller i 2017. Kultur og fritid er en svært sammensatt gruppe og favner alt fra audiovisuelt- og sportsutstyr til planter, kino, teater og pakkereiser. Bøker, aviser og magasiner inngår også i denne gruppen.

Figur 3 viser at lavinntekts- og nedre middelsinntektsland brukte i snitt 2 prosent til kultur og fritid, mens land med øvre middels- og høy inntekt brukte i gjennomsnitt fra 3 til 6 prosent. Lavinntektsland Guyana lå lavest med kun 0,2 prosent mens høyinntektslandet Singapore hadde den høyeste utgiftsandelen på rundt 15 prosent på denne konsumgruppen. Kina brukte rundt 4 prosent og Russland 3 prosent, mens husholdninger i USA brukte over 8 prosent på kultur og fritid av totale forbruksutgifter. De nordiske landene brukte mellom 8 og 9 prosent.

Figur 3

Figur 3. Husholdningenes utgiftsandel for kultur og fritid, etter lands inntektskategorier. 2017

Om ICP 2017 resultater

Resultatene må tolkes med en viss varsomhet. Det er flere faktorer undersøkelsen ikke fanger opp i en komplisert verden. Resultatene viser kun gjennomsnittlig husholdningsforbruk per land og tar ikke hensyn til forskjeller i inntekt eller fordelingen av ressurser mellom innbyggerne innad i et land. Kjøp av det samme volum av goder og tjenester betyr ikke at kurven av goder og tjenester er identisk mellom land. Innhold i kurven varierer mellom land og reflekterer forskjellen i smak, kulturen, været, prisstruktur, tilgjengelighet og inntektsnivå.

Kontakt