Generell vekst i verdien av en størrelse i et kalenderår sammenlignet med verdien for samme størrelse året før. Årsvekst beregnes ved å ta forholdet mellom gjennomsnittet av månedsindeksene for aktuelt år og tilsvarende gjennomsnittstall for året før. i konsumprisindeksen (KPI) for 2023 var bemerkelsesverdig høy. Veksten var i stor grad drevet av prisøkning på matvarer og alkoholfrie drikkevarer, mens strømprisene hadde en dempende effekt på den generelle prisveksten fra 2022 til 2023. Til tross for strømprisenes dempende effekt, viser årsveksten seg å være uvanlig høy, på 5,5 prosent.
Årsvekst må ikke forveksles med tolvmånedersendringen som publiseres månedlig av SSB. Tolvmånedersendringen i KPI angir veksten i KPI fra én måned ett bestemt år til samme måned året etter. Omtale av KPI-tallene for desember ble publisert 10.januar.
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) gikk opp med hele 6,2 prosent fra 2022 til 2023. Det knuser oppgangen på 3,9 prosent i 2022, som også den gang var det høyeste målt siden beregningene startet i 2001. Differansen mellom KPI og KPI-JAE betyr at energivarer og avgiftsendringer samlet bidro til å dempe veksten i KPI med 0,7 prosentpoeng.
Høy, men avtakende prisvekst gjennom 2023
2023 startet med en tolvmånedersendring i KPI fra januar 2022 til januar 2023 på 7,0 prosent, men i løpet av året falt denne gradvis til 4,8 prosent i desember. Gjennom første halvdel av året stabiliserte prisveksten seg rundt 6 prosent sammenlignet med året før. I 2022 og et stykke inn i 2023 var svært høye priser på energivarer som strøm og drivstoff med på å trekke prisveksten opp. Andre halvdelen av 2023 bar derimot preg av lavere energipriser sammenlignet med året før, slik at prisveksten avtok en del. At prisveksten avtok betyr imidlertid ikke at prisene falt, prisveksten gjennom året har derimot vært sterk om en ser bort i fra energiprisene.
Ny rekord for KPI-JAE
Årsveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer endte på enda et rekordnivå, med en oppgang på 6,2 prosent. Dette er hele 2,3 prosentpoeng høyere enn den forrige toppnoteringen i 2022 da veksten var på 3,9 prosent.
Vekstratene i KPI-JAE hadde flere rekordnoteringer i 2023. I løpet av året målte vi den høyeste tolvmånedersendringen siden vi startet å beregne indikatoren i 2001. Dette var i juni da tolvmånedersendringen var 7,0 prosent. Siste halvdel i 2023 avtok også veksten i KPI-JAE, men veksttakten falt ikke like raskt som for KPI. Dette indikerer at prisveksten for de varene og tjenestene som ikke er relatert til energi eller påvirket av avgifter har fortsatt å stige.
Det operative målet for pengepolitikken er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Prisveksten i 2023 lå altså langt over dette målet, og Norges Bank oppjusterte styringsrenten hele syv ganger i året som gikk. Norges Bank skjeler gjerne til KPI-JAE og andre indikatorer på det som kalles underliggende inflasjon når de setter styringsrenten, altså prisveksten som ville vært målt i fravær av forbigående endringer.
Uvanlig sterk vekst i husleiene
Husleiene har tikket jevnt oppover gjennom året, og var 3,8 prosent høyere i 2023 enn de var i 2022 - en uvanlig sterk vekst til husleier å være. På grunn av dens høye vekt i KPI bidro husleiene betydelig til å dempe fallet i KPI-veksten det siste halve året.
Det er flere grunner til at vi måler høy vekst i husleiene. Husleieloven sier at utleiere kan sette opp husleien på løpende leiekontrakter med den løpende tolvmånedersveksten i KPI. Dermed vil høy prisvekst etter hvert forplante seg i økte husleier på løpende kontrakter.
For nye husleiekontrakter gjelder ikke denne begrensningen. Da kan utleiere sette leien til hva de vil. Huseiere har fått økte kostnader det siste året i form av økte renter og kommunale boliggebyrer, så trolig blir en del av disse kostnadsøkningene veltet over på leietakerne i form av økte husleier. Dette er en mer indirekte effekt av prisveksten på husleiene, ved at høy prisvekst fører til økt rente, som i neste omgang gir økte husleier.
Høyeste årsvekst i matvareprisene siden 1982
Prisene på mat- og drikkevarer bidro sterkt til den høye veksten i KPI gjennom hele året. Fra 2022 til 2023 økte prisene på matvarer med hele 10,0 prosent. Høyere årsvekst har ikke blitt målt for denne varegruppen siden 1982.
Som vi ser av figur 3 økte alle matvaregruppene i pris. Høyest årsvekst så vi i prisene på frukt og grønnsaker, som steg med henholdsvis 13,6 og 13,3 prosent. Melk, ost og egg var blant matvaregruppene med lavest prisvekst, til tross for at prisene for disse varene samlet steg med 7,6 prosent.
Det var mange faktorer som påvirket matvareprisene gjennom 2023, deriblant energiprisene som fortsatt var på et høyt nivå, til tross for nedgangen fra 2022. Økte energipriser bidrar til økte kostnader i alle ledd i produksjonskjeden for matvarer, som så fører til høyere priser i butikkene.
Samtidig har den norske kronen svekket seg mot våre handelspartneres valutaer. En svakere krone gjør importerte varer dyrere målt i norske kroner, noe som gjerne gjenspeiles i høyere priser for forbrukerne. Prisene på både norske og importerte jordbruksvarer økte i løpet av 2023, men importerte jordbruksvarer hadde den største prisøkningen.
Det var en uvanlig sterk prisvekst på mat fra april til juni, spesielt for den tiden av året. Det kan ha hatt sammenheng med at det vante prishoppet i februar ikke ble så sterkt som mange forventet, og at heller prisoppgangen ble spredt utover våren. I andre halvdel av 2023 hadde vi et relativt kjent mønster med høyere vekst i juli etterfulgt av nedgang i august. Høsten var preget av tilbudskampanjer på sjømat og priskutt på storfe- og svinekjøtt som følge av høye lagerbeholdninger. Året ble avsluttet med en desembermåned der det var tydelig tilbud på typiske julevarer.
Lavere gasspriser og høyere fyllingsgrad i vannmagasinene i 2023
Prisene på energivarer var 7,0 prosent lavere i 2023 sammenlignet med 2022. Sett mot 2022 begynte fallet i energiprisene siste halvdel av året. I første omgang var det drivstoffprisene som bidro til fallet i KPI da prisene på drivstoff var betydelig lavere i juni og juli i 2023 sammenlignet med året før. Videre utover høsten var det strømprisene som lå betydelig under det som ble målt i 2022, noe som dempet prisveksten ytterligere. I 6-månedersperioden fra juli til desember var prisene på elektrisitet inkludert nettleie i gjennomsnitt 22,9 prosent lavere i 2023 målt mot samme periode året før.
At prisene på strøm har vært lavere i 2023 sammenlignet med året før har flere forklaringer. For det første var prisene på gass langt lavere i 2023. Gass er en viktig energikilde i europeiske land og brukes mye til oppvarming av boliger og matlaging av husholdningene i Europa, men brukes også i gasskraftverk til å produsere strøm. Lavere gasspriser bidrar slik til lavere strømpriser her i Norge. Norge er en del av det nordiske og europeiske kraftmarkedet, og gjennom strømkabler til utlandet eksporteres og importeres kraft. Norske strømpriser påvirkes derfor av det som skjer både innenfor og utenfor Norges landegrenser.
For det andre så har vannmagasinene her til lands hatt betydelig høyere fyllingsgrad i 2023 sammenlignet med året før. Siden vi i Norge produserer det meste av elektrisiteten ved hjelp av vannkraft, så bidrar denne økte tilgangen på kraft til at prisene har vært lavere. Fra 2022 til 2023 falt prisene på elektrisitet inkludert nettleie med 7,1 prosent
KPI uten elektrisitet, KPI-JEL, økte med 6,1 prosent, noe som betyr at disse prisene på elektrisitet bidro til å trekke KPI ned 0,6 prosentpoeng.
Høy importert prisvekst
Den Den importveide kronekursen, I-44, er en valutakursindeks beregnet på grunnlag av kursene på NOK mot valutaene til Norges 44 viktigste handelspartnere. I-44 beregnes som et veid geometrisk gjennomsnitt av kursene., I-44, svekket seg betydelig fra 2022 til 2023. Samtidig steg prisene på importerte varer med 7,0 prosent, som er den høyeste årsveksten vi har målt for gruppen siden slutten av 80-tallet. Til sammenligning var årsveksten for importerte varer 4,0 prosent i 2022. Denne varegruppen utgjør om lag 33 prosent av KPI. I tillegg påvirker utenlandske priser også prisene på varer som er produsert i Norge, for eksempel ved at råvarene er importert.
Vi ser at prisveksten hos våre handelspartnere har avtatt betydelig mot slutten av 2023. Til tross for dette er altså prisveksten høyere enn noen gang for de importerte varene. Den svake krona har bidratt til at vi ikke har sett tilsvarende fall i prisveksten i Norge som i andre land.
Sterk lønnsvekst i 2023: Ser vi den igjen i prisveksten?
I løpet av 2023 var det ikke bare en uvanlig høy prisvekst, men også en solid lønnsvekst. SSBs statistikk over gjennomsnittlig avtalt månedslønn viser at veksten fra 3. kvartal 2022 til samme kvartal i fjor var på 6,4 prosent, noe som er den sterkeste veksten noen gang målt i statistikken. Også i de to første kvartalene i 2023 var lønnsveksten høy. Denne veksten kan tenkes å føre til høyere priser, hvis næringslivet velter økte lønnskostnader over på kundene.
For å analysere effekten kan det være naturlig å se til undergruppen «tjenester hvor arbeidskraft dominerer» i KPI. Dette er tjenester hvor lønn antas å utgjøre en relativt stor del av kostnadene og tilbyderne av tjenestene er bedre i stand til å velte kostnadene over på kunden i form av økte priser enn for eksempel de som selger varer hvor prisene bestemmes internasjonalt. Historisk har denne indeksen hatt en relativt god sammenheng med veksten i lønnskostnader, men ikke de siste to-tre årene. En av grunnene til dette er prisutviklingen i SFO og barnehagetjenester. Dette er politisk bestemte priser som har falt de siste årene.
For å få et bedre innblikk i hvordan lønnsveksten kan ha slått ut i prisvekst har SSB beregnet en prisindeks hvor disse administrativt fastsatte prisene er fjernet. Som vi ser i figur 5 er prisveksten for tjenester hvor arbeidskraft dominerer betraktelig sterkere når vi ser bort fra tjenester som blant annet SFO og barnehage. Likevel ser vi at prisveksten på tjenester hvor arbeidskraft dominerer avtok på slutten av 2023, også uten de administrative satsene, på samme måte som den gjorde for andre tjenester og norske varer utenom energivarer.
Det er altså ikke noe tydelig tegn i denne indeksen til at økte lønnskostnader har ført til høyere prisvekst. Det må tas et forbehold her om at prisveksten kunne falt enda mer i en hypotetisk situasjon hvor lønnsveksten var lavere, og at lønnsveksten sånn sett er med på å løfte prisveksten. Kanskje har fallet i andre kostnader, som energi, vært større enn økningen i lønnskostnadene, slik at tjenestetilbyderne i sum har opplevd en lavere kostnadsvekst i 2023 enn året før. Uansett er sammenhengen mellom lønns- og prisvekst interessant å følge med på også i tiden framover. Den kan være en av flere avgjørende faktorer, sammen med for eksempel valutakursen og husleiene, som er med på å bestemme hvordan prisene utvikler seg i 2024.