Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, 15. januar 2004

Prisene på brenselstoffer, smøreoljer og elektrisk strøm gikk opp med 1,7 prosent fra desember 2003 til januar 2004. Prisene på mineraloljer og mineraloljeprodukter hadde en oppgang på 4,2 prosent, mens elektrisk strøm hadde en nedgang på 1,2 prosent. Råvareprisene gikk opp 3,0 prosent, noe som skyldes høyere priser på malmer og avfall av metall. Matvareprisene viste en nedgang denne måneden som skyldes en nedgang i kjøtt-, meierivare- og eggprisene. Drikkevarer og tobakk viste en økning på 1,8 prosent, noe som blant annet skyldes større prisjusteringer på røketobakk.

På hjemmemarkedet gikk prisene opp med 0,5 prosent. Oppgangen skyldes høyere priser på mineralolje og mineraloljeprodukter, maskiner og transportmidler og kjemiske produkter.

Tolvmånedersendring, januar 2003 til januar 2004: Prisnedgang på 1,9 prosent

Tolvmånedersendringen for totalindeksen viste en nedgang på 1,9 prosent. Årsaken til denne utviklingen var en nedgang i prisene på brenselstoffer, smøreolje og elektrisk strøm på 13,1 prosent i forhold til januar 2003. Prisene på mineralolje og mineralprodukter og elektrisk strøm gikk ned med henholdsvis 2,1 og 41,2 prosent. De fleste av de andre hovedgruppene gikk opp i forhold til januar 2003, med unntak av animalske og vegetabilske oljer, fett og voks. Råvarene gikk opp 9,0 prosent sammenlignet med i fjor. Dette skyldes en oppgang i prisene på papirmasse og papiravfall (12,4 prosent) og malmer og avfall av metall (23,4 prosent). Matvareprisene gikk opp 1,0 prosent i forhold til januar 2003.

Nye vekter og en desimal fra januar 2004

Nasjonalregnskapets produksjonstall er utgangspunktet for utarbeidelsen av vekter til førstegangsomsetningen. Vekter for 2004 er nå innført, og fører til noen endringer i balansen mellom gruppene i indeksen. Sammenlignet med vektene for 2003 blir brenselstoffene viktigere, mens bearbeidede varer og næringsmidler får noe mindre innflytelse i indeksen.

Fra og med publiseringen av januar 2004 vil indeksene bli publisert med en desimal - i motsetning til tidligere frigivning med to desimaler. Årsaken til endringen er at to desimaler kan gi et overdrevet inntrykk av presisjonen til estimatene - som ikke blir noe dårligere med en desimal. I tillegg ønsker vi å harmonisere med vanlig praksis - som er en desimal.