Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, 15. desember 2011

PIF gikk ned med 0,6 prosent fra november til desember 2011, og det var prisnedgang på både hjemmemarkedet og importmarkedet. Det var lavere priser på elektrisitet samt på mineralolje og mineraloljeprodukter som var de viktigste forklaringene til at prisene sank på hjemmemarkedet.

På importmarkedet var den viktigste årsaken til nedgangen lavere priser på malmer og avfall av metall. Men også her var viktige forklaringer lavere priser på mineralolje og mineraloljeprodukter samt elektrisitet.

Tolvmånedersendring: Lavere importpriser, men høyere priser hjemme

PIF sank 0,4 prosent fra desember 2010 til desember 2011. Prisnedgang på elektrisitet og metaller var viktige årsaker til nedgangen. Det har vært over 43 prosent nedgang i elektrisitetsprisene fra desember 2010 til desember 2011. Prisene på malmer og avfall av metall sank nesten 20 prosent, mens metaller unntatt jern og stål sank nærmere 15 prosent. Også prisene på jern og stål sank i perioden.

Prisutviklingen siste tolv måneder var imidlertid forskjellig på hjemme- og importmarkedet. På hjemmemarkedet steg prisene 0,2 prosent fra desember 2010 til desember 2011. Prisvekst på mineralolje og mineraloljeprodukter var det viktigste bidraget til at tolvmånedersveksten på hjemmemarkedet var positiv. På importmarkedet var det prisnedgang i samme periode. Lavere priser på malmer og avfall av metall, elektrisitet samt metaller unntatt jern og stål var viktige forklaringer til at prisene sank på dette markedet.

Årsendring: 5,1 prosent høyere priser fra 2010 til 2011

Årsveksten i PIF for 2011(les om årsvekst her ) var 5,1 prosent. For hjemmemarkedet var årsveksten på 7,4 prosent. Ser man på importmarkedet, var årsveksten en del lavere.

Varegruppen som var viktigst for å forklare årsveksten i PIF var brenselstoffer, smøreoljer og elektrisk strøm. Der var årsveksten på 16,5 prosent. Dette i stor grad på grunn av prisene på mineralolje og mineraloljeprodukter, som i snitt var 28 prosent høyere i 2011 enn i 2010.

Økningen ble imidlertid dempet av en nedgang i elektrisitetsprisene. I gjennomsnitt var prisene på elektrisk strøm i 2011 8,1 prosent lavere enn i 2010. Dette må sees i sammenheng med at prisene på elektrisitet steg kraftig høsten 2010, på grunn av en kombinasjon av lav fyllingsgrad og periodevis kaldt vær. Siden pristoppen i desember 2010, falt elektrisitetsprisene gjennom hele 2011, med unntak av en økning fra oktober til november. Perioder av 2011 var preget av mye nedbør, som førte til at fyllingsgraden hentet seg inn fra sitt rekordlave nivå, og holdt seg forholdsvis høy gjennom året. Dette har også ført til høyere produksjon i perioder av året, som har trukket elektrisitetsprisene ned.

Kjemiske produkter hadde en årsvekst i prisene på 6,2 prosent. Innenfor denne varegruppen var det størst prisvekst på organiske og uorganiske kjemiske produkter, samt plastråstoffer. Medisiner og farmasøytiske produkter var i snitt 7,3 prosent billigere i 2011 enn i 2010, noe som bidro til å dempe årsveksten for kjemiske produkter.

Prisene på matvarer steg 2,6 prosent fra 2010 til 2011. Meierivarer og egg, korn og kornvarer samt dyrefôr var de varegruppene som hadde størst betydning for oppgangen i matvareprisene fra 2010 til 2011. Prisoppgangen innenfor disse matvaregruppene skyldes høyere priser på norskproduserte varer. Kaffe, te, kakao og krydderier var den varegruppen som opplevde størst prisvekst, og prisøkningen kommer fra høyere priser på importerte varer.

Årsvekst i prisene på råvarer (ikke spiselige), eksklusive brenselsstoffer, var på 6,4 prosent fra 2010 til 2011. I perioden før, fra 2009 til 2010, var årsveksten på 18,5 prosent. Hovedårsaken til nedgangen i årsveksten var lavere prisvekst på malmer og avfall av metaller. Mens prisveksten på malmer og avfall av metaller fra 2009 til 2010 var på hele 43,7 prosent, var prisveksten for denne gruppen betydelig lavere, på 8,7 prosent, fra 2010 til 2011. Prisene her var påvirket av prisutviklingen på malmer på importmarkedet.