66121_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/pif/maaned
66121
Økte priser på energivarer
statistikk
2012-02-10T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser
no
pif, Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, prisutvikling, inflasjon, engrosprisindeksen, hjemmemarked, importmarked, varegrupper (for eksempel matvarer, kjemiske produkter, maskiner)Produsent- og engrosprisindekser, Priser og prisindekser
false

Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, 15. januar 2012

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økte priser på energivarer

Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) økte med 0,9 prosent fra desember 2011 til januar 2012. Hovedgrunnen til oppgangen var økte priser på elektrisk strøm samt mineralolje- og mineraloljeprodukter.

;>Prisutvikling for utvalgte varegrupper. 2000=100

En økning i prisene på elektrisk strøm samt mineralolje- og mineraloljeprodukter, på henholdsvis 4,6 og 4,7 prosent, gjorde at gruppen brenselstoffer, smøreoljer og elektrisk strøm økte med 4,1 prosent fra desember til januar. Prisøkningen på elektrisitet var forårsaket av kaldere vær i januar.

Prisoppgang på bearbeidde varer og kjemiske produkter

Bearbeidde varer og kjemiske produkter var to andre varegrupper som bidro til vekst i PIF fra desember til januar. Disse to gruppene hadde prisøkninger på henholdsvis 1,1 og 1,5 prosent. For bearbeidde varer var det spesielt metaller, unntatt jern og stål, som hadde størst innvirkning. Økningen i denne gruppen var nesten 8 prosent. Innenfor kjemiske produkter var det uorganiske og organiske produkter som hadde størst prisoppgang.

Prisnedgang på matvarer

De aller fleste undergruppene av matvarer steg i pris fra desember til januar, med unntak av prisen på fisk som gikk ned 8 prosent. Totalt falt prisen på matvarer med 1,1 prosent fra desember til januar, og utgjorde et viktig bidrag til å dempe den totale oppgangen i PIF.

Tolvmånedersendring: liten nedgang

Råvarer var den viktigste bidragsyteren til prisfallet på 0,1 prosent i PIF siste tolv måneder. Prisene på råvarer ble redusert med 10,5 prosent, hovedsakelig på grunn av prisnedgang på malmer og avfall av metall. Elektrisk strøm hadde også stor betydning, med en nedgang på 37,6 prosent.

Varegrupper som bidro til å dempe den totale nedgangen i tolvmånedersraten var kjemiske produkter, matvarer og forskjellige ferdige varer, disse gruppene hadde en prisøkning på henholdsvis 5,6, 1 og 1,8 prosent.

Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. 2000=100
  Januar 2012 Endring i prosent
  Desember 2011-
januar 2012 		Januar 2011-
januar 2012
Totalindeks  144,6 0,9 -0,1
Matvarer og levende dyr  132,4 -1,1 1,0
Drikkevarer og tobakk  138,5 -0,3 3,0
Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer  127,6 0,1 -10,5
Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm  245,4 4,1 -2,2
Kjemiske produkter  139,9 1,5 5,6
Bearbeidde varer  132,2 1,1 0,8
Maskiner og transportmidler  102,7 0,3 0,5
Forskjellige ferdige varer  111,2 -0,2 1,8

Oppdaterte vekter i indeksen

PIF beregnes som et veid gjennomsnitt av prisendringer. For at indeksen på best mulig vis skal gjenspeile import- og næringsstrukturen i Norge til enhver tid, oppdateres vektene ved overgangen til et nytt år. De nye vektene får altså effekt fra og med indeksen for januar. Fra 2011 til 2012 har vekten til matvarer og levende dyr gått ned, på grunn av lavere vekt på kjøtt og kjøttvarer. Også vekten til forskjellige ferdige varer sank. På den annen side har vekten til brenselstoffer, smøreoljer og elektrisk strøm samt maskiner og transportmidler økt.

Alle endringene i vektene skyldes en kombinasjon av endrede produksjons- og importvolumer og endrede priser. Selv om verdien av import og produksjon for salg i Norge har økt for alle hovedtyper av varer, vil vektene endre seg som følge av relative forskjeller i veksten til de ulike varetypene. I tillegg har man i år en viss effekt av at dataene som brukes i beregningen av vektene er noe endret. Grunnlaget for PPIs vekter er produksjons- og importverdier fra nasjonalregnskapet. For første gang er disse dataene nå tilgjenglige gruppert etter en ny næringsstandard. Dette kan i seg selv bidra til at vektene forskyves noe mellom varetyper, da noe produksjon og import kan ha vært klassifisert ulikt i den gamle og den nye standarden. For mer om endringene i nasjonalregnskapet, se egen artikkel .

For flere detaljer, se Vekter eller Flere tall i Statistikkbanken .