Dårligere livskvalitet blant arbeidsledige og uføre

I Norge svarer de fleste at de er tilfredse med livet. 26 prosent av befolkningen oppgir at de har høy tilfredshet med livet (svarer 9 eller 10 på en skala fra 0 til 10), mens 22 prosent svarer at de har lav tilfredshet med livet (svarer mellom 0 og 5 på skalaen).

I år har SSB for første gang gjennomført en nasjonal livskvalitetsundersøkelse som dekker spørsmål om hvordan vi har det i Norge . Målet er å få kunnskap om hvordan befolkningen i Norge har det og hva som påvirker folks opplevelse av å leve gode liv. Livskvalitet handler ikke bare om hvordan vi opplever livet, men også om objektive sider ved livssituasjonen. Vi ønsker for eksempel ikke bare å føle oss fri og trygge, men også å faktisk være frie og trygge

− Et viktig funn i rapporten er at folks livskvalitet varierer etter livssituasjon. Personer som er arbeidsledige eller uføre og personer med helseutfordringer, er eksempler på grupper som er overrepresentert blant de som svarer at de er mindre tilfredse med livet, sier medforfatter og seniorrådgiver Elisabeth Rønning i Statistisk sentralbyrå.

Personer med høy inntekt skårer høyt på livskvalitet

En av gruppene som skårer signifikant bedre enn befolkningen i alt på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet er personer med høyest inntekt.

Personer med høyere utdanning skårer også signifikant bedre enn befolkningen som helhet på nesten alle indikatorer.

I motsatt ende av skalaen finner vi flere grupper som skårer signifikant dårligere på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet sammenlignet med befolkningen i alt. Dette gjelder de som oppgir at de er arbeidsledige, personer med lavinntekt, personer med nedsatt funksjonsevne eller med symptomer på psykiske plager, samt de med ikke-heteroseksuell identitet (personer som oppgir at de er homofil, lesbisk, bifil eller har annen seksuell identitet).

Tilfredse pensjonister

Et overordnet spørsmål om subjektiv livskvalitet i undersøkelsen er «hvor tilfreds man er med livet alt i alt». Pensjonister og yrkesaktive skiller seg positivt ut ved å ha en høy gjennomsnittsskår sammenliknet med befolkningen i alt og øvrige hovedaktivitetsgrupper. I undersøkelsen har vi delt befolkningen i fem kategorier etter hovedaktivitet, eller hva de hovedsakelig betrakter seg som. Man kan enten være yrkesaktiv, student, pensjonist, ufør eller arbeidsledig.

Figur 1. viser at befolkningen i gjennomsnitt skårer 7,1 på tilfredshetsskalaen, og at pensjonister (7,5) og yrkesaktive (7,2) skårer høyere enn befolkningsgjennomsnittet. Til sammenlikning er gjennomsnittsskåren for arbeidsledige og uføre rett i overkant av 5, det betyr at de fleste av disse har lav tilfredshet med livet. Studenter skårer i gjennomsnitt 6,8.

9 av 10 pensjonister har overvekt av positive følelser

Det er i alt 12 indikatorer på subjektiv livskvalitet som undersøkelsen dekker. Resultatene viser at pensjonister har bedre psykisk helse, er mer tilfredse med bostedet, fritiden og økonomien sin sammenliknet med personer i de andre hovedaktivitetsgruppene.

− Pensjonister opplever også i større grad mening og engasjement i livet, og det er omtrent 9 av 10 som oppgir å ha overvekt av positive følelser i livet. Yrkesaktive skårer også høyere eller likt med befolkningsgjennomsnittet på de fleste indikatorer på subjektiv livskvalitet, sier Elisabeth Rønning.

Utslagene på tilfredshetsnivå er også påvirket av andre faktorer ved livet, som for eksempel alder, livsfase og inntektsnivå (se faktaboks).

Yrkesaktive og pensjonister er de som har høyest inntekt av de fem hovedaktivitetsgruppene, og dette kan bidra til å forklare høy grad av tilfredshet i denne gruppen. Resultatene i undersøkelsen viser nemlig også at de med aller høyest inntekt er de med høyest tilfredshet. Faktisk skårer de 25 prosent i høyeste inntektskvartil signifikant bedre enn befolkningen på alle de 12 subjektive livskvalitetsindikatorene.

Arbeidsledige og uføre har lavest tilfredshet med livet

Arbeidsledige og uføre skiller seg negativt ut når det gjelder tilfredshet med livet. Figur 2. viser noen mulige forklaringer på dette. Begge gruppene skårer signifikant dårligere på tilnærmet alle indikatorer på subjektiv livskvalitet. Forskjellen til befolkningen i alt er særlig stor på tilfredshet med økonomisk situasjon, fritid til rådighet og psykisk helse, men også på mening, mestring og engasjement i livet, sosiale relasjoner og overvekt av positive følelser.

Arbeidsledige er de som skårer dårligst på aller flest indikatorer på subjektiv livskvalitet, sammenliknet med alle de andre hovedaktivitetsgruppene. Tilfredshet med økonomisk sitasjon og fritid, samt givende sosiale relasjoner og mestring er de indikatorene de ligger relativt lavt, også sammenliknet med uføre.

− Det å ufrivillig være uten arbeid kan se ut til å ha betydning for vår trivsel. Ikke bare går det ut over den økonomiske situasjonen, men også andre viktige sider ved livet, sier Elisabeth Rønning i SSB.

Noen indikatorer tyder på at situasjonen for arbeidsledige er enda verre enn for uføre. Sammenlikner vi de to gruppene, ser vi at uføre rapporterer om bedre tilfredshet enn arbeidsledige på mange av enkeltindikatorene på subjektiv livskvalitet.

Uføre har på sin side særlig lav optimisme for fremtiden og tilfredshet med psykisk- og fysisk helse, der en større andel uføre har lavere tilfredshet. Kun 8 prosent av uføre er tilfreds med sin fysiske helse, mens det for arbeidsledige er likt med befolkningsgjennomsnittet (20 prosent). På den annen side er uføre ganske tilfredse, sammenliknet med arbeidsledige, med stedet de bor og med fritiden de har til rådighet. 

Unge har lav tilfreds med egen psykisk helse

Studenter ligger også lavere enn befolkningsgjennomsnittet på mange av livskvalitetsindikatorene, men ikke like lavt som arbeidsledige og uføre.

Sammenliknet med befolkningen i alt er det særlig tilfredshet med fritiden og tilfredshet med egen psykisk helse som studenter skårer dårlig på. For tilfredshet med psykiske helse er gjennomsnittsskåren for befolkningen 7,3, og for studenter 6,6. 30 prosent har lav tilfredshet med sin psykiske helse, til sammenlikning er denne andelen 22 prosent for befolkningen i alt. Andelen som opplever mening, engasjement og mestring i livet er også betydelig lavere blant studenter enn for befolkningen i alt.

På den andre siden er studenter de som er mest optimistiske for fremtiden og som i størst grad opplever givende sosiale relasjoner. 40 prosent av studentene tror de vil ha høy tilfredshet med livet om fem år mens andelen i befolkningen er 33 prosent. Blant pensjonister og uføre gjelder dette bare 20 prosent. Andelen som i høy grad opplever givende sosiale relasjoner er også størst blant studenter, men forskjellen mellom studenter, pensjonister og yrkesaktive er ikke fullt så stor her. 39 prosent av studenter opplever i høy grad givende sosiale relasjoner, mens tilsvarende for pensjonister og yrkesaktive er henholdsvis 35 og 34 prosent. Som nevnt ligger særlig arbeidsledige og uføre lavt her, hvor henholdsvis 19 og 25 prosent opplever givende sosiale relasjoner.

Studenter og elever er også blant de yngste i undersøkelsen.

- Undersøkelsen viser at de yngste kommer dårlig ut på svært mange indikatorer på subjektiv livskvalitet, sammenliknet med eldre. Når vi sammenlikner aldersgrupper kommer yngre bedre- og dårligere ut på de samme indikatorene som studenter og elever gjør, sier Elisabeth Rønning.