Hver femte familie med lav inntekt har ikke råd til ferie

Sammenlignet med resten av Europa er de fleste i Norge i en trygg økonomisk situasjon, med god tilgang til materielle og sosiale goder.

Se artikkelen Fortsatt få fattige og sosialt ekskluderte i Norge.

Det er likevel enkelte grupper som faller utenfor. Tall fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC viser en økning i sosiale forskjeller hvor personer med lavt utdanningsnivå ikke har hatt den samme forbedringen av levekår som vi finner blant personer med høyere utdanningsnivå.

Les mer i artikkelen Økende sosiale forskjeller mellom utdanningsgrupper.

SSBs inntektsstatistikk viser også at en økende andel barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Barn med innvandrerbakgrunn og barn av enslige forsørgere er mest utsatt.

Les også Inntektsforskjellene øker blant barnefamiliene.

Vi skal her se på ulike typer barnefamilier og forskjeller i tilgang til materielle og sosiale goder, basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Opplever barnefamilier med lav inntekt og enslige forsørgere i større grad enn andre materielle og sosiale mangler? Vi vil belyse dette ved å sammenligne barnefamilier med lav inntekt og enslige forsørgere som har barn i alderen 0-17 år, med både befolkningen i alt og alle par med barn i samme alder.

Ung alder og lavere utdanningsnivå blant dem med lav inntekt

Barnefamilier har noe ulik demografisk og sosial sammensetning, avhengig av om vi ser på par med barn, barnefamilier med lav inntekt eller enslige forsørgere. For alle typer barnefamilier er mellom 60 og 70 prosent av foreldrene i aldersgruppen 25-44 år. Men mens barnefamilier med lav inntekt har en noe større andel foreldre som er yngre enn 25 år (6 prosent) sammenlignet med alle par med barn (3 prosent), er enslige forsørgere derimot noe eldre: 36 prosent av enslige forsørgere er i aldersgruppen 45-66 år. Blant par med barn utgjør denne andelen 29 prosent.

Innvandrere er overrepresenterte blant barnefamilier med lav inntekt, som vist i tabell 1. 16 prosent av personene som tilhører barnefamilier med lav inntekt, har innvandrerbakgrunn fra [Afrika, Asia etc]. Blant par med barn og enslige forsørgere er andelen 7 prosent.

Tabell 1. Grupper av barnefamilier etter ulike bakgrunnskjennetegn. Prosent av husholdninger, 2014

Til tabellen

Generelt kan vi si at par som har barn i aldersgruppen 0-17 år, er godt utdannet. For seks av ti av parene har minst én av de voksne utdanning fra universitet eller høgskole. For befolkningen i alt gjelder dette drøyt fire av ti husholdninger. Barnefamilier med lav inntekt har derimot noe lavere utdanningsnivå, snaut fire av ti husholdninger har minst én person med universitets- eller høgskoleutdanning. Blant enslige forsørgere er tilsvarende andel tre av ti, så også der er utdanningsnivået noe lavere

Barnefamilier med lav inntekt har også svakere yrkestilknytning

Figur 1 viser at barnefamilier har en sterk tilknytning til arbeidslivet, blant alle par med barn finner vi minst én helårs yrkesaktiv i 97 prosent av husholdningene, i 78 prosent av husholdningene finner vi to helårs yrkesaktive. I bare 3 prosent av husholdningene er det ingen som er helårs yrkesaktive.

Til sammenligning er yrkesaktiviteten blant barnefamilier med lav inntekt betydelig mindre. Her mangler 11 prosent av husholdningene helårs yrkesaktivitet, mens 34 prosent bare har én helårs yrkesaktiv og 55 prosent har to helårs yrkesaktive. Andelen med minst én helårs yrkesaktiv er dermed 8 prosentpoeng mindre enn blant alle par med barn. Den lavere yrkesaktiviteten er en sterkt medvirkende årsak til at disse barnefamiliene befinner seg nederst i inntektsfordelingen av aller par med barn.

Blant enslige forsørgere er andelen husholdninger som mangler en helårs yrkesaktiv enda større, her finner vi at 24 prosent ikke har yrkesaktivitet av dette omfanget. Hver fjerde husholdning mangler altså en helårs yrkesaktiv. Det betyr da at 76 prosent har helårs yrkesaktivitet, ytterligere 13 prosentpoeng lavere enn blant barnefamilier med lav inntekt.

En annen måte å vise forskjellen i yrkesaktivitet på er gjennom husholdningenes arbeidsintensitet. Tabell 1 viser at blant alle par med barn er det 2 prosent av husholdningene som har lav arbeidsintensitet, mens dette gjelder 6 prosent av barnefamiliene med lav inntekt og 10 prosent av enslige forsørgeres husholdninger.

Større behov for sosialhjelp og bostøtte

Tall fra levekårsundersøkelsen viser at barnefamilier med lav inntekt og enslige forsørgere er overrepresenterte i ulike støtteordninger rettet mot grupper med risiko for levekårsproblemer, som sosialhjelp og bostøtte. Blant barnefamilier med lav inntekt og enslige forsørgere mottar hver tiende sosialhjelp. 14 prosent av enslige forsørgere og 8 prosent av barnefamilier med lav inntekt mottar bostøtte. Blant alle par med barn er tilsvarende andel 2 prosent for begge støtteordningene. Barnefamilier med lav inntekt mottar også i større grad enn par med barn generelt kontantstøtte og arbeidsavklaringspenger. Andelene barnefamilier med lav inntekt som i 2014 mottok kontantstøtte og arbeidsavklaringspenger, var dobbelt så store (henholdsvis 17 og 23 prosent) som tilsvarende andeler for alle par med barn (9 og 11 prosent).

Som vi har sett, har barnefamilier med lav inntekt og enslige forsørgere lavere utdanningsnivå, svakere arbeidstilknytning, og de er i større grad mottakere av ulike sosiale støtteordninger enn andre par med barn. Dette er faktorer som er knyttet til risiko for levekårsproblemer, og som vi vil se, gjelder dette barnefamilier med lav inntekt og enslige forsørgere. Det er også en større andel innvandrere blant barnefamilier med lav inntekt enn blant barnefamilier generelt.

Artikkelen Mange innvandrere er økonomisk sårbare viser at personer med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for levekårsproblemer.

Vanskeligheter med uforutsette utgifter

Som det fremgår av figur 2, har nær halvparten av alle enslige forsørgere og hver tredje barnefamilie med lav inntekt vanskeligheter med å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner. Til sammenligning gjelder dette 13 prosent av alle par med barn og 17 prosent av befolkningen som helhet. Den samme tendensen, om enn i mindre omfang, finner vi når vi ser på hvorvidt man synes det er vanskelig å få endene til å møtes og andeler med to eller flere betalingsproblemer.

Materielle mangler blant barnefamilier med lav inntekt

Sammenlignet med andre land i Europa er det relativt få i Norge som opplever betydelige materielle mangler. Statistikk fra Eurostat viser at bare Sverige hadde mindre andel med materielle mangler enn Norge i 2014.

Barnefamilier med lav inntekt, og enslige forsørgere spesielt, opplever i noe større grad mangel på goder enn par med barn generelt, slik det går frem av figur 3. Mens omtrent alle parhusholdninger med barn har råd til minst fire av ni goder, slik som privatbil og å holde hjemmet varmt, oppgir 2 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 7 prosent av enslige forsørgere at de ikke har råd til minst fire av de samme godene.

Hver åttende enslige forsørger har ikke råd til privatbil

Også når vi ser på de ulike godene hver for seg, opplever de færreste i Norge materielle mangler. Flesteparten disponerer TV, PC og vaskemaskin og de aller fleste har råd til å holde boligen passe varm og til å spise kjøtt eller fisk annenhver dag. Like fullt har barnefamilier med lav inntekt og enslige forsørgere i mindre grad råd til enkelte materielle goder, slik som privatbil og ferie. 12 prosent av enslige forsørgere, og 4 prosent av barnefamiliene med lav inntekt har ikke råd til privatbil. Dette gjelder bare 1 prosent av alle par med barn.

Forskjellene er enda større når vi ser på andelen som ikke har råd til å betale for en ukes ferie utenfor hjemmet. 20 prosent av enslige forsørgere og 18 prosent av barnefamilier med lav inntekt må gi avkall på ferien. Tilsvarende andel blant alle par med barn er 4 prosent.

De aller fleste barn kan dra på skoletur

Til nå har vi sett på materielle og sosiale mangler for alle familiemedlemmene i de ulike barnefamiliene. I 2014 kartla Levekårsundersøkelsen EU-SILC også barns tilgang til materielle og sosiale goder. Vi vil her se på forskjell i tilgang til goder for barn i de ulike barnefamiliene, slik det fremgår av tabell 2. Nær alle barnefamilier (99-100 prosent) har tilgang til de fleste av de kartlagte godene. 99 prosent av alle barnefamilier kan kjøpe nye klær til barna, har bøker som passer for barnets alder og har utstyr til utendørsaktiviteter. Vi finner heller ikke de store forskjellene mellom de ulike gruppene av barnefamilier når det gjelder tilgang til de kartlagte materielle godene. Det bør nevnes her at selv om vi ikke finner forskjeller blant de ulike typene barnefamilier, kan det tenkes at en større andel barn av enslige forsørgere og familier med lav inntekt mangler andre materielle goder som barnefamilier flest opplever som grunnleggende i dagens norske samfunn.

Tabell 2. Materielle og sosiale mangler for barn i ulike barnefamilier. 2014. Prosent

Til tabellen

Praktisk talt alle barn har også tilgang til de fleste av de kartlagte sosiale godene. Til tross for at levekårsundersøkelsene viser at lav inntekt er knyttet til større økonomiske barrierer for sosial deltakelse, deltar barn av enslige foreldre og familier med lav inntekt i omtrent like stor grad sosialt som barn generelt. Tallene fra levekårsundersøkelsen 2014 kan dermed tyde på at foreldre med lav inntekt prioriterer barnas sosiale goder fremfor egne. I 98-99 prosent av alle typer barnefamilier kan barna invitere venner på besøk for å leke eller arrangere egne markeringer av spesielle anledninger som fødselsdag og navnedag. De aller fleste barn (98-99 prosent), uavhengig av om forelder er enslig og familiens inntekt, kan også delta på skoletur eller arrangement som koster penger.

Det er imidlertid en større andel blant barnefamilier med lav inntekt som ikke deltar regelmessig i organisert fritidsaktivitet grunnet trang økonomi. Selv om andelen er liten (4 prosent mot 2 prosent av alle barnefamilier), mangler barn i barnefamilier med lav inntekt også i noe større grad et trygt sted å leke utendørs.