Somaliere mest fornøyd blant innvandrerne

Som del av en større levekårsundersøkelse er innvandrere fra i alt tolv land bedt om å vurdere hvordan de opplever tilværelsen.

Vurderingen ble gjort på en skala fra 0 til 10, der 0 var mest misfornøyd mens 10 var mest fornøyd. Misnøye ble definert som 5 eller lavere på skalaen. Rapporten «Livskvalitet blant innvandrere» har sett nærmere på disse vurderingene, og hva som kan forklare ulik livskvalitet.  

Gjennomsnittet for de tolv landene ligger på 7,9. Det er tett opptil hvordan befolkningen sett under ett opplever tilværelsen.

– I gjennomsnitt er det ikke store forskjeller på hvordan innvandrere opplever egen livskvalitet og befolkningen samlet sett. Like store deler er fornøyd, men en litt større andel av innvandrerne er misfornøyd, sier forsker Anders Barstad i SSB, som er rapportens forfatter.  

Når det gjelder misfornøyde, plasserer 14 prosent av innvandrerne seg i denne kategorien mot 8 prosent av befolkningen sett under ett.

Superfornøyde somaliere

Gjennomsnittet på 7,9 betyr ikke at alle innvandrere er like fornøyde. Graden av tilfredshet varierer med landbakgrunnen. Innvandrere fra Somalia fremstår som de mest fornøyde med et gjennomsnitt på 8,8.

I tillegg er andelen misfornøyde somaliere også blant de laveste – 7 prosent. 66 prosent av somalierne plasserte seg i kategorien «svært fornøyd», hvilket betyr at man enten definerte seg som 9 eller 10 på fornøydhetsskalaen.

– At somalierne er såpass tilfredse er oppsiktsvekkende, all den tid både økonomiske problemer og andre levekårsutfordringer er utbredt blant dem. Over 40 prosent oppgir at de har vanskeligheter med å få endene til å møtes. Blant innvandrerne som helhet setter dårlig økonomi et klart preg på livskvaliteten, forteller Barstad.

Ser man alle innvandrere under ett, var 42 prosent svært fornøyd. Tilfredsheten øker også med botiden i Norge.

Arbeidsinnvandrere mindre tilfredse

14 prosent av de spurte definerte seg derimot som misfornøyde, altså mellom 0 og 5 på skalaen. Her skiller innvandrere fra Iran, Irak og Tyrkia seg ut, i tillegg til Polen.

– Menn er omtrent like misfornøyde som kvinner, men blant dem med kort botid er det en liten overvekt av misfornøyde menn, sier Barstad.

Grunnen til at man innvandret til Norge er ikke spesielt viktig for hvor fornøyd man er med livet her.

– De som har fått opphold som arbeidsinnvandrere, er noe mindre tilfredse enn andre innvandrere, men forskjellene er små, understreker Barstad.

Norskferdigheter har betydning

Ser man befolkningen under ett, kan man se at livskvaliteten øker med utdanningsnivået – selv om sammenhengen ikke er sterk. Hos innvandrere er det imidlertid ingenting som tyder på at utdanning er forbundet med større livskvalitet.

– Det er tvert imot slik at de som har lavest utdanning er mest tilfredse. Dette kan ha sammenheng med at det for noen innvandrere kan være vanskelig å få full uttelling for utdanningen de tok før de kom til Norge, sier Barstad.

Hvor god man er i norsk har derimot betydning.

– Sammenhengen mellom ferdigheter i norsk og tilfredsheten med livet er tydelig. Andelen misfornøyde er tre ganger større blant dem med svært dårlige norskferdigheter enn hos dem med svært gode, påpeker Barstad.

Kun 8 prosent med svært gode norskferdigheter er misfornøyd med tilværelsen mot 24 prosent blant dem med dårlige norskferdigheter.