Svak inntektsutvikling for uføre

Nye tabeller i statistikken om uføretrygdede viser nå inntektsforhold for denne gruppen. Fra andre kilder vet vi at uføre i gjennomsnitt har lavere inntekt enn andre i samme alder, og vi kan også slå fast at inntektene blant uføre er langt jevnere fordelt enn i befolkningen som helhet.

Sju av ti inntektskroner er fra uføretrygden

I gjennomsnitt hadde en uføretrygdet person en samlet inntekt på 348 300 kroner i 2018, etter skatt var beløpet 276 800. Hele 86 prosent av inntekten kom fra overføringer, i hovedsak uføretrygd. I gjennomsnitt mottok uføre 243 900 kroner i uføretrygd i 2018, noe som utgjorde sju av ti inntektskroner. I tillegg hadde uføre i gjennomsnitt 39 400 kroner i yrkesinntekter og 10 100 kroner i kapitalinntekt i 2018.

De yngste uføre hadde i gjennomsnitt litt lavere inntekter enn de litt eldre. Det skilte 45 300 kroner i inntekt etter skatt mellom de yngste (18-24 år) og de eldste (62-67) år. Denne forskjellen skyldes ikke uføretrygden, som varierer ganske lite med alder. Men andre overføringer, herunder tjenestepensjoner, bidro til å skape et skille spesielt mellom de yngste og eldste uføretrygdede. Yrkesinntekter er også ujevnt fordelt. De er lavest blant de yngste og øker jevnt fram til aldersgruppen 45-54 år. Når de uføre passerer 62 år, faller yrkesinntektene noe igjen.

Uføre menn hadde i gjennomsnitt 16 100 kroner mer i inntekt etter skatt enn uføre kvinner. Forskjellen skyldes i hovedsak at uføre menn i alderen 55-62 år hadde høyere inntekter enn uføre kvinner i samme alder. Blant dem i alderen 25-44 år var inntektsnivået litt høyere for kvinner enn menn, og det skyldes i all hovedsak et høyere innslag av yrkesinntekter for uføre kvinner i denne alderen.

Kvinner og unge i husholdninger med bedre inntekt

Et mer dekkende bilde av personers økonomiske levekår får vi ved å trekke inn husholdningsperspektivet og se på gjennomsnitt og median for inntekt etter skatt per forbruksenhet. Da endres kjønnsforskjellene noe, og uføre kvinner kom i gjennomsnitt bedre ut enn uføre menn. Det gjelder for alle aldersgrupper fra 25 år og oppover. Median inntekt per forbruksenhet for uføre kvinner på 343 300 kroner, 36 300 kroner høyere enn for menn, tyder på at uføre kvinner oftere bodde med partnere som hadde høyere inntekt enn hva som var tilfelle for uføre menn.

De yngste uføre kom også relativt bedre ut når vi ser på inntekt etter skatt per forbruksenhet. Dette kan skyldes at en del unge uføre fremdeles tilhører foreldrehusholdningen. Uføre i alderen 18-24 år bodde i husholdninger med i gjennomsnitt 2,7 personer, som er godt over gjennomsnittet på 2,1 for alle uføre.

Flere uføre med lavinntekt

Lavinntekt er en annen måte å måle økonomiske levekår på, og personer som tilhører lavinntektsgrupper opplever oftere også andre levekårsutfordringer. I uførestatistikken holder vi oss til to mål på lavinntekt, EU60 og EU50.

Fra 2015 til 2018 økte andelen uføre med lavinntekt EU60 fra 10,4 til 13,1 prosent. Langt færre hadde lavinntekt målt med EU50, men også her økte andelen blant uføre fra 2,4 til 3,0 prosent i samme periode. Blant ikke-uføre 18-67 år, studenter holdt utenfor, var andelen under EU60 på 10,5 prosent og andelen under EU50 på 6,4 prosent i 2018. Uføre var dermed mer utsatte for lavinntekt om vi holder oss til førstnevnte mål, men i mindre grad når vi setter inntektsgrensen lavere. Dette skyldes i hovedsak at uføre er garantert en viss minsteytelse.

Holder vi oss til EU60, synker andelen ikke-uføre med lavinntekt med alder. Blant 18-24 åringer som ikke er uføre var lavinntektsandelen 18,9 prosent, og sank til 4,6 prosent blant 62-67 åringene. For uføre økte andelen med lavinntekt fra 14,0 prosent blant de yngste til 18,0 prosent blant dem i alderen 35-44 år, før den igjen sank med alder og endte på 9,7 prosent for 62-67 åringene.

Negativ inntektsutvikling

Uføres gjennomsnittlige samlede inntekt etter skatt økte fra 263 200 kroner i 2015 til 276 800 kroner i 2018. Dette representerer likevel en realinntektsnedgang på 3,1 prosent når vi justerer for prisveksten. Svakest var utviklingen fra 2015 til 2016, da realinntektsreduksjonen var på 2,0 prosent. Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger bekrefter at 2016 var et dårlig inntektsår også generelt, blant annet falt median samlet husholdningsinntekt etter skatt med 2,2 prosent fra 2015.

Ser vi på den individuelle inntekten etter skatt for dem i alderen 18-67 år som ikke var uføre, finner vi også en gjennomsnittlig realinntektsnedgang på 2,6 prosent fra 2015 til 2018. Det vil si en litt mindre negativ utvikling enn for uføre. Selv om 2016 relativt sett var et dårligere år for ikke-uføre, var det i motsetning til hva vi ser for uføre en viss realinntektsøkning i de to påfølgende årene. For ikke-uføre er det også grunn til å påpeke at utviklingen i gjennomsnittlig inntekt er svakere enn utviklingen i medianinntekt, noe som tyder på at inntektene til dem i toppen av fordelingen økte saktere enn inntektene til dem i midten av fordelingen. For de uføre, hvor inntektsfordelingen er langt jevnere, er det derimot små forskjeller i inntektsutviklingen for gjennomsnitt og median.

Nedgangen i realinntekt for uføre har skjedd i alle aldersgrupper, men det er en klar kjønnsforskjell der reduksjonen i løpet av disse fire årene var på 1,8 prosent for kvinner mens den var hele 4,7 prosent for menn. Selv om realinntekten fra uføretrygd også har blitt redusert med 0,3 prosent fra 2015 til 2018, er det andre inntektskilder som yrkesinntekter og andre overføringer som har påvirket den totale inntektsnedgangen mest.

Det er, som tidligere nevnt, relevant å se på husholdningenes inntekt samlet for å få et mer dekkende bilde av de økonomiske levekårene. Ser vi på utviklingen i median inntekt etter skatt per forbruksenhet for uføre, opprettholdes bildet av en negativ utvikling siden realinntektene sank med 2,7 prosent fra 2013 til 2018. Forskjellen fra å se på utviklingen kun i individuelle inntekter er tydeligst for de yngste uføre, hvor bildet blir mer positivt når vi ser på inntektsutviklingen i de husholdningene de tilhører.