Samfunnsspeilet: 5/2013

Årets siste nummer av Samfunnsspeilet er et temanummer om innvandring. Les for eksempel om innvandreres språkopplæring, deres fastlegebruk eller giftermål. I tillegg finnes artikler om arbeidsinnvandringens betydning for kommunene og for sysselsettingen mer generelt.

Åpne og les tidsskriftet i PDF (9.2 MB)

Artikler

  • Innvandrere – hva vi nå vet og ikke vet

    På ti år er antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre doblet. Veksten skyldes økt arbeidsinnvandring fra EUs nye medlemsland. Vi har mye kunnskap fra registre om innvandrerne og deres norskfødte barn, men det er fortsatt mye vi ikke vet, blant annet om deres egne oppfatninger.

  • Stort mangfold i lille Norge

    Folketallet i Norge vokste med 1,3 prosent i fjor, og innvandringen sto for hele 72 prosent av denne veksten. Befolkningen er dermed blitt mer sammensatt. Like sammensatte er grunnene til at mennesker født i andre land velger å slå seg ned i Norge.

  • Hvor i landet betyr EU-innvandringen mest?

    Innvandringen har endret art og omfang: I 1998 var det innvandrere fra Norden og fra flyktningland som utgjorde de største innvandrergruppene i kommunene, nå er det innvandrere fra EUs nye medlemsland som er størst i flertallet av kommunene. Arbeidsinnvandring er viktig i mange fiskerikommuner.

  • Tidlig ekteskap – lik bakgrunn

    Åtte av ti norskfødte med innvandrerforeldre som i perioden 1990-2012 giftet seg for første gang, valgte en partner som også hadde innvandrerbakgrunn. De som gifter seg med en person med samme innvandrerbakgrunn som de selv har, er tidligere ute enn de som velger en partner med annen bakgrunn.

  • Flere barn, men færre per kvinne

    Stadig flere av barna som fødes i Norge, hvert fjerde barn i 2012, har en mor som er innvandrer. Tall fra en rapport som snart publiseres, viser at fruktbarheten blant de fleste grupper av innvandrerkvinner i Norge har gått ned over tid.

  • Kjenner kjærligheten ingen grenser?

    Å være gift er langt mer vanlig blant innvandrere og deres norskfødte barn enn blant den øvrige befolkningen i tilsvarende alder. Men både innvandrere og deres norskfødte barn gifter seg nå sjeldnere i ung alder enn de gjorde tidligere.

  • Innvandrerens møte med fastlegen

    I gjennomsnitt bruker innvandrere fastlegen noe mindre enn hele befolkningen gjør. Innvandrere fra land i EU eller EØS går til fastlegen sjeldnere, mens de som kommer fra andre verdensdeler, oppsøker legen oftere enn befolkningen totalt.

  • Språket – første skritt mot integrering

    37 000 personer deltok i gratis norskopplæring for nyankomne innvandrere i regi av kommunene i 2011. Mange består muntlig norskprøve, men det er høy strykprosent på de skriftlige prøvene. Kvinner består oftere enn menn, de med høyere utdanning fra hjemlandet oftere enn dem med lav utdanning.

  • Innvandringen økte sysselsettingen

    Antall sysselsatte innvandrere har økt betydelig i årene 2002-2012, blant annet som følge av den store arbeidsinnvandringen etter 2004. Denne økningen utgjør en vesentlig del av den totale sysselsettingsveksten i Norge i denne tiårsperioden, nærmere bestemt 60 prosent.

  • Virksomhetene ansetter flere innvandrere

    I løpet av årene 2008-2012 har den gjennomsnittlige innvandrerandelen i virksomhetene økt. Innvandrere som andel av befolkningen har også gått opp, men ikke like mye. Dermed har innvandrerrepresentasjonen i virksomhetene blitt større.

  • Kostnaden for det offentlige av flere innvandrere

    Med god integrering på arbeidsmarkedet kan høy innvandring i noen grad utsette, men i liten grad endre, eldrebølgens belastning for offentlige finanser på lang sikt. Innvandrere fra Asia og Afrika forsørges i større grad enn andre grupper av det offentlige. Siden innvandrerne får barn, vil virkningene av økt innvandring på offentlige finanser aldri «dø ut».

  • Innvandrere i Norge, Sverige og Danmark

    Sverige har flest innvandrere, både i absolutte tall og i forhold til folketallet. Norge har relativt sett hatt større arbeidsinnvandring fra EU enn Sverige og Danmark har hatt. Hvordan det går med innvandrere, henger ofte sammen med forskjeller i innvandringens størrelse og sammensetning.

Oversikt over bidragsytere til Samfunnsspeilet

Gå til Forfatteroversikt

Artikler i tidsskrifter kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning.

Ved bruk av stoff fra tidsskriftet, oppgi kilde: Samfunnsspeilet/Statistisk sentralbyrå.