Flere analyser fra SSB

Samfunnsspeilet: 5/2014

Les om ledere som alltid er pålogget og om unge som engasjerer seg på Internett i årets siste nummer av Samfunnsspeilet, som tradisjonen tro er viet sosiale indikatorer. Boligøkonomi, forbruk, arbeidsmarked og kriminalitet er annet du kan lære mer om.

Åpne og les tidsskriftet i PDF (12.2 MB)

Artikler

  • Sosiale indikatorer

    Publisert:

  • Livet vi lever

    Publisert:

    Mange er i arbeid, og inntekt, formue og forbruk øker.Vi har god helse og lever aktive liv, men dette gjelder ikke alle.

  • Folkeveksten er høy, men avtar noe

    Publisert:

    Siden 2004 har innbyggertallet i Norge økt nesten 12 prosent. Hovedårsaken til veksten er stor etterspørsel etter arbeidskraft og dermed betydelig innvandring fra Øst-Europa etter utvidelsen av EU. Mye tyder på at folkeveksten bremser noe opp.

  • Folkehelse i samhandlingens tegn

    Publisert:

    Det er stadig behov for forebyggende helsearbeid, særlig blant lavt utdannede og dem som bor i nord. Forebygging er også en viktig del av samhandlingsreformen. Mer penger brukes på kommunale helse- og omsorgstjenester, og nye kommunale tilbud etableres.

  • Sosial reproduksjon av utdanning?

    Publisert:

    Bare 40 prosent av studentene med lavt utdannede foreldre har fullført en grad etter ti år ved et universitet eller en høyskole. Sosial bakgrunn kan være med å forklare enkelte store forskjeller i hvordan det går med oss i utdanningssystemet.

  • Eldres yrkesaktivitet øker

    Publisert:

    Yrkesaktiviteten blant dem over 60 år øker, og ett av målene med pensjonsreformen ser dermed ut til å bli nådd.

  • Akademikere logger ikke av

    Publisert:

    De er akademikere eller ledere midt i yrkeslivet og logger ikke av, selv om de går hjem. Vel hjemme blir de oppringt, og svarer på e-post . Til tross for at grensene mellom jobb og hjem viskes ut, ser det ikke ut til at de blir mer slitne enn andre.

  • Sterk vekst i boligformuen

    Publisert:

    Median realkapital, hovedsakelig boligformue, økte med 14,5 prosent fra 2010 til 2012. En viktig forklaring på at norske husholdninger har blitt mer formuende de siste årene, er økte boligverdier, og at stadig flere husholdninger eier mer enn én bolig.

  • Vi kjøper mer av det meste

    Publisert:

    Vi kjøper minst dobbelt så mye varer og tjenester i dag som for 30 år siden. Det ekstra vi har å rutte med, blir særlig investert i bolig og bil. De med romslig økonomi kjøper «mer bil» enn andre, både målt i antall kroner og i prosent av totalforbruket.

  • Uføretrygd og sosialhjelp – to ulike formål

    Publisert:

    Unge utgjør den største gruppen av sosialhjelpsmottakere. Samtidig vet vi at mottakerne av økonomisk sosialhjelp ofte ikke er de samme fra måned til måned. Derfor blir det unyansert å snakke om at 120 000 «går på sosialhjelp» hele året.

  • Økt boliggjeld, men også økte inntekter

    Publisert:

    De fleste eier sin bolig, og andelen som leier, er størst blant unge. Boliggjelden og boutgiftene øker, men sett i forhold til inntekten er det ikke flere som sliter med boutgiftene. Aleneboende og enslige forsørgere opplever utgiftene som mest tyngende.

  • Fritidsvaner i endring

    Publisert:

    Unge og eldre, menn og kvinner mosjonerer. Mens hver fjerde trente minst tre ganger i uka i 2001, var halvparten av oss fysisk aktive i 2013. Hvilke kulturtilbud vi foretrekker, og hvilke massemedier vi bruker mye tid på, har også forandret seg.

  • Mindre del av befolkningen utsatt

    Publisert:

    I de siste årene er det blitt mindre ungdomsvold. Samtidig øker antallet barn og voksne kvinner blant ofrene i voldssaker som er politianmeldt. Forbrytelser rammer ulike grupper av befolkningen i forskjellig grad, og de er også ujevnt fordelt geografisk.

  • Internett – viktig arena for deltakelse

    Publisert:

    Bare 3 prosent av den voksne befolkningen er med i politiske organisasjoner. Derimot har 10 prosent uttalt seg om en bestemt sak på nettet. Det er lettere for dem med lavere utdanning å få innflytelse på Internett enn gjennom trykte medier.

  • Reguleringer av arbeidsmarkedet – ubetinget positivt?

    Publisert:

    Det er velkjent at reguleringer av arbeidsmarkedet, slik som minimumslønn, kan redusere inntektsforskjeller. Men det er mindre kjent at en stor del av forskjellene i arbeidsledighet mellom land og over tid også kan forklares av de samme reguleringene.

Oversikt over bidragsytere til Samfunnsspeilet

Gå til Forfatteroversikt

Artikler i tidsskrifter kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning.

Ved bruk av stoff fra tidsskriftet, oppgi kilde: Samfunnsspeilet/Statistisk sentralbyrå.