Anmeldte lovbrudd og ofre, 2015-2016

I 2016 ble det anmeldt 64,5 lovbrudd per 1 000 innbyggere. Som det fremgår av figur 1, registreres det langt færre eiendomstyveri enn tidligere, og i 2016 representerte de 20,2 eiendomstyveriene per 1 000 innbyggere en halvering av nivået fra 2003. De siste to årene har det dessuten vært en betydelig nedgang i anmeldte rusmiddellovbrudd, noe som også har bidratt til at anmeldte lovbrudd i 2016 er på det laveste nivået som er registrert med denne typen statistikk. 

Kraftig nedgang i anmeldte eiendomstyveri

Politi og påtalemyndigheten registrerte drøyt 105 100 anmeldelser av eiendomstyveri i 2016. Av disse utgjorde de 69 200 registrerte tyveriene to tredeler, mens de 17 200 grove tyveriene tilsvarte en andel på 16,5 prosent. I 2016 ble det også anmeldt nesten 13 600 tilfeller av mindre tyveri. 

Det ble anmeldt 7 900 tyverier og mer enn 2 100 grove tyverier fra – i tillegg til nesten 4 500 brukstyverier av – bil og annet motorkjøretøy i 2016. Antallet slike tyverier fra og av motorkjøretøy i 2016 utgjør en nedgang fra året før på 16 prosent. Det ble også registrert 14 800 tyverier (inkl. grove tyverier) fra bolig og fritidsbolig. Som det fremgår av figur 2 og 3, forlenges dermed de nedadgående trendene disse typene tyverier har hatt over tid, og antallet slike tyverier er nå henholdsvis 39 200 og 10 000 mindre enn i 2003. 

Nedgangen i tyverier av og fra motorkjøretøy – samt tyverier fra bolig og fritidsbolig – tilsvarer dermed nær 60 prosent av den samlede nedgangen på 85 100 eiendomstyverier siden 2003. 

Bedre statistikk over tyverier fra 2016

Fra og med 2016 har politiets nye kodeverk for lovbrudd åpnet for at SSB kan klassifisere tyveri etter flere nye typer, som blant annet gjør det mulig å beskrive typer tyveri fra person på en bedre måte enn før. I 2016 ble for eksempel nesten hvert tredje av de til sammen nesten 31 000 tyveriene fra person (inkl. grove tyverier) begått i et salgslokale, mens nær én av fem skjedde på et kollektivtransportmiddel. I tillegg skjedde i underkant av 17 prosent av slike tyverier i en gate, park eller i et annet friområde. 

Etter innføringen av ny straffelov ser det for mange typer tyverier imidlertid ut til å ha skjedd en delvis omfordeling fra grovt til «vanlig» tyveri. Dette gjelder særlig tyveri fra person, som i 2016 hadde en vesentlig mindre andel grove tyverier enn i de fleste foregående år. Dette kan blant annet ha sammenheng med at bestemmelsen om grovt tyveri i straffeloven 2005 ikke har videreført momentet om at det skal legges særlig vekt på hvorvidt tyveriet har skjedd «fra person på offentlig sted». Se også tekstboks og  artikkel om De nye kriminalstatistikkene.

Én av fire eiendomstyverier skjedde i Oslo

Over 90 prosent av alle anmeldte eiendomstyverier i 2016 ble oppgitt å ha skjedd i Norge, mens drøyt 8 100 ble registrert med et gjerningssted i utlandet. Av de til sammen 97 000 eiendomstyveriene med et gjerningssted i Norge skjedde 26 000 – drøyt en fjerdedel – i Oslo. Tar vi høyde for befolkningssammensetningen, er Oslo fremdeles det fylket med klart flest anmeldte eiendomstyverier: 39,5 per 1 000 innbyggere. Vest-Agder (23,6) og Rogaland (20,2) ble registrert med nest og tredje størst omfang av slike tyverier. På den annen side var det lavest nivå av eiendomstyveri begått i Sogn og Fjordane: 5,3 per 1 000 innbyggere. 

Mer enn 21 000 bedragerier

I 2016 ble det også anmeldt drøyt 31 000 lovbrudd i det som etter ny klassifisering inngår i lovbruddsgruppen annet vinningslovbrudd. Av disse økonomiske lovbruddene var nesten 21 400 – eller nesten syv av ti – bedragerilovbrudd, mens drøyt 7 prosent var anmeldte tilfeller av heleri. Politiet og tollvesenet registrerte dessuten nesten 2 000 anmeldelser av brudd på tolloven. 

Hvert sjette voldslovbrudd var mishandling i nære relasjoner

Etter SSBs nye standard ble det i 2016 anmeldt nærmere 35 000 tilfeller av vold og mishandling. Av disse var det nesten 20 000 anmeldte voldslovbrudd – som i all hovedsak dreier seg om fysisk vold. De 12 300 registrerte kroppskrenkelsene representerte en økning på nesten 5 prosent fra 2015, mens de 2 200 anmeldelsene av den mer alvorlige voldstypen kroppsskade var noen færre enn året før. I 2016 ble det registrert 27 drap. 

I 2016 førte de nesten 3 450 registrerte tilfellene av mishandling i nære relasjoner til at trenden med en årlig økning i slike voldsanmeldelser ble forlenget. Dette er 3,5 prosent flere enn året før, og i 2016 dreide dermed hvert sjette anmeldte voldslovbrudd seg om mishandling i nære relasjoner. Samlet sett bidro økningen i anmeldte kroppskrenkelser og mishandling i nære relasjoner til at det ble registrert 4 prosent flere voldslovbrudd i 2016 enn året før. 

Det ble også anmeldt 8 600 trusler, hvorav 328 er registrert som grove trusler, i 2016. I tillegg ble det anmeldt 4 650 tilfeller av hensynsløs adferd og personforfølgelse og 810 ran (inkl. grove ran). 

Noe lavere voldsnivå siste tre år

Tar vi høyde for befolkningsutviklingen i Norge, har nivået av anmeldt vold og mishandling holdt seg på et stabilt nivå gjennom store deler av 2000-tallet. Som det fremgår av figur 6, har imidlertid antall innbyggere relativt sett økt noe mer siden 2014 enn antallet anmeldte vold- og mishandlingslovbrudd. I 2016 var det 6,7 anmeldelser per 1 000 innbyggere, noe som gjør at det registrerte voldsnivået de siste tre årene har holdt seg noe lavere enn i perioden 2003-2013. 

Høyest nivå i Oslo og Finnmark

Som det fremgår av figur 7, hadde Oslo og Finnmark det høyeste nivået av vold og mishandling i 2016 – som i alle tidligere år. Tar vi høyde for befolkningssammensetningen, var det 10,7 tilfeller av vold og mishandling per 1 000 innbyggere i hovedstaden, mens tilsvarende tall i Finnmark er 9,5. Sogn og Fjordane var fylket med minst omfang – med 4,4 vold- og mishandlingslovbrudd per 1 000 innbyggere. 

Når vi fordeler anmeldelsene av vold og mishandling etter gjerningskommunenes befolkningsmengde og sentralitet, er det imidlertid slik at omfanget av denne typen lovbrudd generelt sett øker med antall bosatte i kommunen og grad av sentralitet. Utfra den firedelte sentralitetsinndelingen var det i 2016 for eksempel 5,0 anmeldte volds- og mishandlingslovbrudd per 1 000 innbyggere i de minst sentrale kommunene, mens det tilsvarende antallet for de mest sentrale kommunene var 7,0. 

Stor nedgang i anmeldte narkotikalovbrudd

Av de til sammen 50 300 anmeldte rusmiddellovbruddene i 2016 var mer enn syv av ti narkotikalovbrudd, mens de 9 900 anmeldelsene av ruspåvirket kjøring utgjorde nesten en femdel. I tillegg ble det anmeldt 1 800 dopinglovbrudd, som utgjorde en økning på 19,5 prosent fra året før. 

Av de i alt snaut 36 200 anmeldte narkotikalovbruddene i 2016, dreide nærmere 19 700 seg om brudd på legemiddelloven og 16 500 var narkotikalovbrudd mot straffeloven. Dette er henholdsvis 9,5 og 17 prosent færre enn i 2015, og som det fremgår av figur 5, har det vært relativt store, årlige endringer i antallet narkotikaanmeldelser. Den store nedgangen i anmeldte narkotikalovbrudd stod for over en tredjedel av den samlede nedgangen i det totale antallet anmeldte lovbrudd fra 2015 til 2016. 

Mer detaljert statistikk om ordens- og integritetskrenkelser

I løpet av 2016 ble det registrert over 36 600 ordens- og integritetskrenkelser, og utfra ny klassifisering ble det anmeldt 15 200 myndighetskrenkelser, 13 300 offentlige ordenskrenkelser og 8 100 integritetskrenkelser. 

Under myndighetskrenkelser ble det i 2016 anmeldt nærmere 10 400 tilfeller av hindring og motarbeiding av offentlig myndighet. Drøyt to tredjedeler av disse anmeldelsene dreide seg om forulemping og hindring av offentlig tjenestemann, brudd på identifikasjonsplikt og brudd på andre typer pålegg fra politi og annen myndighet. I 2016 ble det også anmeldt 2 400 brudd på utlendingslovgivningen. Når det gjelder offentlige ordenskrenkelser, inkluderer disse 6 900 brudd på våpen-, brann- og eksplosivlovgivning, samt 6 400 ordensforstyrrelser. 

Nærmere to av tre anmeldte integritetskrenkelser i 2016 dreide seg om forskjellige typer dokument- og ID-krenkelser. Fra og med ny klassifisering av lovbrudd er anmeldelser av bruk og befatning med en annens identitet og identitetsbevis trukket frem som egne lovbruddstyper, og det ble registrert henholdsvis 2 100 og 470 slike ID-krenkelser i 2016. 

Flere anmeldte seksuallovbrudd

Det ble i 2016 anmeldt nesten 7 100 seksuallovbrudd, som er 24 prosent flere enn året før og en økning på hele 48 prosent sammenlignet med 2014. Dette har sammenheng med at politiet i 2016 registrerte flere anmeldelser av voldtekt, seksuell handling og seksuelt krenkende adferd. 

I alt ble det registrert 2 235 voldtektsanmeldelser i 2016, slik voldtekt nå er definert i straffeloven og SSBs kriminalstatistikk. En sentral endring i straffeloven 2005 – og i ny klassifisering av lovbrudd – er at det som tidligere ble betegnet som seksuell omgang med barn under 14 år, nå regnes som voldtekt. I 2016 ble det registrert 674 slike voldtekter av barn under 14 år (inkl. grov voldtekt). Det ble også anmeldt 1 561 voldtekter med annen eller uspesifisert alder, som er sammenlignbar med anmeldte voldtekter slik det ble klassifisert i kriminalstatistikkene til og med 2014. Dette inkluderer 68 anmeldelser av grov voldtekt. 

I 2016 ble det også registrert 1 300 anmeldelser av seksuell handling og 1 500 tilfeller av seksuelt krenkende adferd. Samlet sett var det 1,4 anmeldte seksuallovbrudd per 1 000 innbyggere, og nivået av anmeldte seksuallovbrudd i 2016 er det klart høyeste som er registrert med denne typen statistikk.