Økonomisk sosialhjelp, 2012

Tallet på sosialhjelpsmottakere fortsatte å falle fra 2011 til 2012. Nedgangen var på 3 200 personer, en om lag dobbelt så sterk nedgang som året før. Totalt mottok 114 800 personer sosialhjelp i løpet av 2012. Utbetalt beløp viste mindre nedgang, og korrigert for prisstigningen var reduksjonen 35 millioner kroner, eller 0,8 prosent. 40 prosent av mottakerne hadde sosialhjelp som hovedinntekt, mens 10 prosent hadde lønnsinntekt. Flere tall tyder på at vi har en noe ”tyngre” sosialhjelpsbefolkning i 2012 enn året før.

En av fire i arbeid eller utdanning

Når det gjelder tilknytningen til arbeidslivet, var en av åtte mottakere enten i heltids- eller deltidsarbeid. Nesten like mange var under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak. Klart flest, hele to av tre, var arbeidsløse eller ikke arbeidssøkere, herunder mange trygdemottakere. 6 400, eller 5 prosent, gikk på introduksjonsprogram og 4700, tilsvarende 4 prosent, på kvalifiseringsprogram.

Sett i forhold til året før er det 2 prosentpoeng flere arbeidsløse (herunder ledige som ikke er registrert hos NAV) blant 2012-mottakerne, og tilsvarende færre med status ”ikke arbeidssøker”. Det var også en liten nedgang i andelen med heltidsarbeid.

For en av ti var arbeidsinntekt hovedinntekten. Arbeidsinntekt forekommer hyppigst for par med barn under 18 år og for enslige med barn under 18 år. I begge disse mottakergruppene utgjør andelen med arbeidsinntekt 15 prosent. For enslige kvinner uten barn var tilsvarende andel 9 prosent, mens den for enslige menn uten barn bare var 7 prosent.

32 prosent av sosialhjelpsmottakerne hadde trygd som hovedinntekt. Her varierer tallene naturlig nok sterkt med familiefase. For 4 prosent av enslige menn under 20 år var trygd hovedinntekten, mens det samme gjaldt hele 87 prosent av mottakerne som var 67 år og over. I gruppen enslige kvinner uten barn hadde 38 prosent trygd som hovedinntekt. Det samme gjaldt 29 prosent av enslige menn. Denne forskjellen tilsvarer nokså nøyaktig kjønnsforskjellene i avhengigheten av sosialhjelp som hovedinntekt. I mottakergruppene par med og uten barn hadde rundt 25 prosent trygd som hovedinntekt, og blant enslige med barn var det rundt 40 prosent. For den siste gruppen vil dette i stor grad dreie seg om overgangsstønad.

Menn størst risiko for sosialhjelp som hovedinntekt

40 prosent av mottakerne hadde sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde. Denne andelen har vært synkende siden 2006, men i 2012 fikk vi en økning på 0,5 prosentpoeng. Ser vi på de ulike mottakergruppene, er sosialhjelp som hovedinntekt vanligst blant enslige menn under 20 år, med 63 prosent.. For enslige menn under ett var hyppigheten 48 prosent, 10 prosentpoeng høyere enn for enslige kvinner. Lavest inntektsavhengighet av sosialhjelp finner vi for personer med oppnådd alderstrygd, med rundt 10 prosent. For de grupper av mottakere som ikke er enslige, ligger avhengigheten mellom 30 og 39 prosent

De forskjellene vi ser mellom kvinner og menn når det gjelder avhengighet av sosialhjelp som hovedinntekt, henger sammen med at andelene som er i arbeid, under utdanning eller mottar trygd varierer mellom kjønnene. Dette kan illustreres ved å se på arbeidssituasjonen til gruppen enslige mottakere uten barn i alderen 25-44 år. Utgangspunktet er at menn har 10 prosentpoeng høyere inntektsavhengighet av sosialhjelp enn kvinner. Samtidig er 9 prosentpoeng flere menn enn kvinner arbeidsløse. Flere kvinner enn menn er i arbeid eller utdanning, til sammen 4 prosentpoeng flere. 38 prosent av kvinnene hadde trygdeinntekter som var større enn sosialhjelpen, mens dette bare gjaldt 29 prosent blant mennene. Siden det altså blant kvinnene er færre arbeidsløse, men flere i arbeid og utdanning og flere som har trygdeinntekter, vil færre kvinner enn menn være avhengige av sosialhjelp som hovedinntekt.

Arbeids- og inntektsforhold varierer fra kommune til kommune

Sosialhjelpsmottakernes arbeids- og inntektsforhold varierer fra kommune til kommune. Dette kan skyldes flere forhold. Ulik befolkningssammensetning, forhold på arbeids- og boligmarkedet samt sosialkontorets praksis. På landsbasis var det for eksempel 45 prosent av mottakerne som hadde sosialhjelp eller introduksjonsstønad som sin hovedinntekt, henholdsvis 40 prosent med sosialhjelp og 5 prosent med introduksjonsstønad. I 18 kommuner utgjorde denne gruppen over 60 prosent av mottakerne, mens den i 39 kommuner var 20 prosent eller lavere. I de samme kommunene var det henholdsvis 6 og 19 prosent som hadde arbeidsinntekt som hovedforsørgelse. De 18 kommunene med høyest andel sosialhjelpsavhengige var gjennomgående klart større og hadde mottakere med lengre stønadstider enn de 39 kommunene der 20 prosent eller færre av mottakerne hadde sosialhjelp eller introduksjonsstøttes som sin hovedinntekt.

Økende andel innvandrere blant sosialhjelpsmottakerne

Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større andel av sosialhjelpsmottakerne. Denne andelen var 31 prosent i 2010, 33 prosent i 2011 og 35 prosent i 2012. Det var relativt flest innvandrere i mottakergruppen 30-39 år, der de utgjorde over 40 prosent. Færrest innvandrere var det i mottakergruppene under 25 år, med rundt 25 prosent. De økte andelene må ses i sammenheng med at omfanget av innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn i totalbefolkningen har økt med 2 prosentpoeng fra 2010 til 2012.

Lang stønadstid betyr høyere månedlig utbetaling

I gjennomsnitt fikk hver sosialhjelpsmottaker utbetalt 7816 kroner per stønadsmåned i 2012. I løpende priser var dette en økning på 2,6 prosent fra året før, tilsvarende 1,8 prosent i faste priser. De nominelle utbetalingene per måned økte i nesten alle mottakergrupper. Klart høyest er naturlig nok utbetalingene til par med barn under 18 år. Ser man på utviklingen de tre siste årene, er denne gruppen også blant dem med sterkest prosentvis vekst i månedlig beløp. Andre grupper som viser samme tendens, er enslige menn under 20 år og eldre over 67 år.

Når det gjelder enslige mottakere uten barn, som utgjør hele 63 prosent av samtlige mottakere, er månedlig stønad fortsatt høyere for menn enn for kvinner, forskjellen er drøyt 400 kroner. Blant enslige uten barn finner vi høyest månedlig stønadsbeløp i aldersgruppen 25- 44 år.

Ser man på sammenhengen mellom månedsbeløp og stønadslengde, ser vi at stønadstilfellene med lavest månedsbeløp har en varighet på to måneder, mens de dyreste per måned var de som varte hele året. Forskjellene i månedlig beløp var på over 3000 kroner mellom de to gruppene, og dette er i tråd med tendensen i tidligere år. Forklaringen kan være at mer kortvarige sosialhjelpsperioder ofte skyldes forbigående og mer marginale behov, mens mange langtidsmottakere vil ha mer grunnleggende betalingsproblemer som gjør det påkrevet med mer omfattende offentlig støtte. Mottakere med stønadstid på bare en måned kommer, som tidligere år, i en mellomstilling, med et relativt høyt månedsbeløp.

Store ulikheter i sosialhjelpsutviklingen lokalt

I alle landets 429 kommuner var det sosialhjelpsmottakere i 2012. I 21 kommuner var det mer enn 1000 mottakere, mens 225 kommuner hadde 100 mottakere eller mindre. I 13 av disse var det færre enn 10 mottakere.

Bare i tre fylker var det flere mottakere i 2012 enn i 2011. Størst var økningen i Østfold, der 13 av 18 kommuner hadde stigende tall. Sterkest nedgang finner vi i Oppland og Nordland. Bare 8 av 26 Opplands-kommuner hadde flere mottakere enn året før, mens det i Nordland var økning i 13 av fylkets 44 kommuner.

I 166 kommuner økte tallet på mottakere i forhold til fjoråret, i 15 kommuner var antallet uforandret, mens det i de øvrige 248 var færre mottakere. Ser man på kommunene med størst prosentvis endring fra året før, finner vi i begge ender av skalaen stort sett mindre kommuner. Dette er ikke unaturlig, siden også relativt moderate endringer i sosialhjelpsbehovet her kan gi relativt store utslag i tallene. I 34 kommuner økte mottakertallet med 20 prosent eller mer, mens det i 43 kommuner gikk tilbake med 20 prosent eller mer.

For sosialhjelpsutgiftene var endringene på fylkesnivå noe annerledes enn for mottakerne. Størst økning i utbetalingene var det i Finnmark, her er det de største kommunene som trekker utbetalingene opp, mens de mindre kommunene i fylket stort sett har synkende utbetalinger. Størst nedgang i stønadsbeløp finner vi i Møre og Romsdal.

64 kommuner hadde sosialhjelpsutgifter på under en halv million kroner, og i om lag like mange lå utgiftene mellom en halv og 1 million kroner. Også for utbetalt beløp er endringene fra 2011 størst i disse minste kommunene. På landsbasis var det 51 kommuner der utbetalt beløp økte med 30 prosent eller mer, over halvparten av disse hadde sosialhjelpsutbetalinger på under 1 million kroner. 35 kommuner hadde reduserte utbetalinger på 30 prosent eller mer, av disse hadde to av tre samlede utbetalinger på under 1 million kroner.

Kort stønadstid i mange små kommuner

På landsbasis var gjennomsnittlig stønadstid 5,1 måneder. I de seks kommunene med lengst stønadstid lå denne mellom 6 og 6,7 måneder. I motsatt ende av skalaen finner vi ni kommuner med stønadstid under 2 måneder og 38 kommuner med mellom 2 og 2,5 måneder. Blant disse 47 kommunene med kortest stønadstid var det bare én som hadde over 100 mottakere. Blant de 53 kommunene med lengst stønadstid, tilsvarende over 5 måneder, var det hele 42 som hadde over 100 mottakere.

På landsbasis var det 37 prosent langtidsmottakere, det vil si personer som mottok sosialhjelp seks måneder eller mer i løpet av 2012. Nivået her var uendret fra 2011. I 38 kommuner utgjorde langtidsmottakerne 40 prosent eller mer, og dette gjaldt mest større kommuner. Bare åtte av disse hadde under 100 mottakere. Et helt annet bilde fremviser de 95 kommunene som hadde 15 prosent eller færre langtidsmottakere, hele 86 av disse hadde under 100 mottakere.