Økonomisk sosialhjelp, 1998

Det ble i alt utbetalt 3,7 milliarder kroner til sosialhjelp i fjor. Dette gir en nedgang på om lag 350 millioner kroner, eller 9 prosent, i forhold til året før (omregnet i faste priser). I gjennomsnitt mottok en klient 28 200 kroner i fjor, eller litt over 5 600 kroner per måned. Tallene for 1997 var henholdsvis 27 900 og 5 400 kroner. Det månedlige sosialhjelpsnivået gikk dermed opp med 4 prosent, mens det årlige stønadsbeløpet lå omtrent stabilt, i og med at gjennomsnittlig stønadstid gikk noe ned i fjor.

Etter at tallet på sosialhjelpsmottakere økte kraftig på slutten av 1980-tallet og i første halvdel av 1990-tallet, har det nå vært en stabil nedgang etter toppåret 1994. Da mottok over 166 000 personer sosialhjelp. Mens det var registrert om lag 146 600 sosialhjelpsmottakere i 1997, ble dette redusert til 132 500 i 1998. Dette er tall for hvor mange som mottok sosialhjelp i løpet av året. Hvis vi ser på antall sosialhjelpsmottakere ved utgangen av året har dette gått ned fra nær 59 000 i 1997 til litt over 53 000 i 1998.

Sosialhjelp forsørget 215 000

Hvis vi legger sammen tallet på sosialhjelpsmottakere med ektefeller og barn under 18 år som ble forsørget av sosialhjelp i fjor, utgjorde dette om lag 215 000 personer, eller 4,9 prosent av hele befolkningen. I 1997 var det tilsvarende tallet 239 000 personer eller 5,4 prosent av befolkningen. I alt var det rundt 9 000 færre barn under 18 år som ble forsørget av sosialhjelpsmottakere i fjor i forhold til året før (63 000 i 1998 mot 72 000 i 1997).

Det er særlig nedgang i antall gjengangere i sosialhjelpsordningen som utgjør den store reduksjonen i mottakertallet. I 1998 var det 89 000 som også fikk sosialhjelp i 1997. For årene 1996 og 1997 var det henholdsvis 103 000 og 98 000 personer som også hadde mottatt sosialhjelp året før.

Tallet på nye klienter eller klienter som ikke mottok sosialhjelp året før, har gått uavbrutt ned siden 1989. I 1989 var det 69 000 nye klienter, i 1998 var dette tallet 44 000. Nedgangen i tallet på sosialhjelpsmottakere skyldes derfor både færre gjengangerklienter og redusert tilgang av nye klienter.

Størst nedgang blant langtidsmottakerne

Andelen langtidsbrukere av sosialhjelp økte til og med 1996. Da hadde over 41 prosent av alle mottakerne sosialhjelp i seks måneder eller mer. Men i 1997 snudde dette. I fjor gikk andelen langtidsmottakere ned til om lag 38 prosent fra nær 40 prosent i 1997. Også tallet på klienter som mottar stønad gjennom hele året har gått ned. I 1998 var vel 12 000 sosialhjelpsmottakere helårsklienter, mot 14 000 i 1997 og over 16 000 i 1995 og 1996.

Nedgang i tallet på langtidsmottakere fører til reduksjon i den gjennomsnittlige stønadstiden. I 1998 var stønadstiden 5,0 måneder, mot 5,1 året før. Det tilsvarende tallet i 1996 var 5,3 måneder.

Den største nedgangen i tallet på sosialhjelpsmottakere fra midten av 1990-tallet har funnet sted blant de yngre aldersgruppene. I 1997 var det 26 300 klienter mellom 20 og 24 år, og i fjor var det om lag 22 300. Dette utgjør om lag 8 prosent av hele befolkningen mellom 20-24 år, mot 11 prosent i 1994. Tallet på stønadsmottakere i aldersgruppene 40 år og eldre gikk noe ned i fjor etter å ha vært stabilt i en årrekke. Sett i forhold til befolkningen er andelen klienter betydelig lavere i de eldste aldersgruppene enn i de yngste. I 1998 var det godt under 1 prosent av befolkningen 67 år og eldre som mottok sosialhjelp.

Det har vært en svak økning i andel klienter som har oppgitt arbeidsinntekt som hovedinntektskilde. I 1998 gjaldt dette 12 prosent av mottakerne, etter at dette tallet har ligget stabilt på om lag 11 prosent siden 1993. Tallet på mottakere som har trygd eller pensjon som viktigste kilde til livsopphold har gått ned gjennom hele 1990-tallet. I 1990 gjaldt dette 45 prosent av mottakerne og i 1998 35 prosent. Det ser derimot ut til at klientene i økende grad blir avhengige av sosialhjelp som inntektskilde. Andelen sosialhjelpsmottakere som oppgir å ha sosialhjelp som hovedinntektskilde har steget uavbrutt siden 1988. I 1988 gjaldt dette 27 prosent av klientene, mot 43 prosent i 1995 og 46 prosent i 1998.

Finnmark på topp i andel sosialhjelpstilfeller

Det er store fylkesvise forskjeller i andelen stønadstilfeller i forhold til folketallet. Oslo har lenge vært på topp med høyest andel stønadstilfeller. I 1997 hadde Oslo 51 stønadstilfeller per 1 000 innbyggere, og i 1998 ble tallet redusert til 44 tilfeller. Den største andelen stønadstilfeller i fjor hadde dermed Finnmark, som toppet statistikken med 47 tilfeller per 1 000 innbyggere. Også for Finnmark var det en nedgang fra foregående år, fra en andel på 49 tilfeller i 1997. Men nedgangen har altså vært større for Oslo.

Akershus og Sogn og Fjordane hadde færrest sosialhjelpstilfeller i forhold til folketallet, med 22 tilfeller per 1 000 innbyggere. Andelen sosialhjelpstilfeller øker med innbyggertallet i kommunene. Kommuner med over 50 000 innbyggere har i gjennomsnitt 38 tilfeller per 1 000 innbyggere, mens tilsvarende tall for kommuner med under 50 000 innbyggere er 28 tilfeller.

Mest utbetalt i Oslo

Det er også store regionale forskjeller i nivået på gjennomsnittlig årlig stønadsbeløp. Oslo har det klart høyeste stønadsnivået, med et gjennomsnitt på 39 100 kroner per tilfelle. Dette er nesten 10 000 kroner eller 33 prosent mer enn det neste fylket, som er Akershus med 29 500 kroner per tilfelle. Finnmark hadde også i 1998 det laveste gjennomsnittlige stønadsnivå, med 16 000 kroner per tilfelle.

Det er nær sammenheng mellom kommunestørrelse og stønadsnivå. Stønadsnivået er høyest i de mest folkerike kommunene. Gjennomsnittlig stønad per tilfelle i kommuner med over 50 000 innbyggere var 32 700 kroner i 1998. I de mindre kommunene var beløpet 16 100 kroner. Sosialhjelpen er også ment å dekke klientenes boutgifter. Høye boutgifter i tettbefolkede kommuner medvirker til høyere sosialhjelpsnivå i disse kommunene.

Tabeller:

• Tabell 1 Stønadstilfelle med økonomisk sosialhjelp, etter alder og fylke/kommunestørrelse. 1986-1998
• Tabell 2 Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter fylke/kommunestørrelse. 1986-1998. 1998-kroner
• Tabell 3 Sosialhjelpsmottakere, etter stønadstid og familiefase. 1998
• Tabell 4 Sosialhjelpsmottakere, etter antall kommuner de har mottatt sosialhjelp i. 1998
• Tabell 5 Sosialhjelpsmottakere, etter hovedinntektskilde og familiefase. 1998
• Tabell 6 Sosialhjelpsmottakere, etter arbeidssituasjon og familiefase. 1998
• Tabell 7 Gjennomsnittlig sosialhjelp per måned med utbetaling. Tall for stønadstid og familiefase. 1998
• Tabell 8 Sosialhjelpsmottakere, etter forhold til trygdesystemet og familiefase. 1998
• Tabell 9 Sosialhjelpsmottakere, etter statsborgerskap og alder. 1998