Økonomisk sosialhjelp, 2011

I ti av Norges fylker gikk utbetalt stønad ned i 2011. Størst var nedgangen i Møre og Romsdal, med over 12 prosent. I ni fylker økte derimot utbetalingene, størst var økningen i Sogn og Fjordane, med drøyt 13 prosent.

Størst økning i store kommuner

I Sogn og Fjordane var det økte utbetalinger i 2011 i kommunene, med over 100 mottakere året før, altså de større kommunene, som forklarer økningen. Av disse største kommunene hadde seks av syv økte utbetalinger i 2011. Blant de 19 kommunene i fylket med færre enn 100 mottakere var det bare åtte som hadde høyere utbetalinger enn året før.

For fylket med størst nedgang i utbetalingene, altså Møre og Romsdal, ser vi noe av den samme tendensen. For kommuner med flere enn 100 mottakere året før, hadde 7 av 16 økte utbetalinger. For mindre kommuner var det bare i 4 av 20 tilfeller at utgiftene gikk opp.

Færre har sosialhjelp som hovedinntekt

37 prosent av sosialhjelpsmottakerne mottok trygd i tillegg til sosialhjelp ved siste kontakt i 2011, dette var tilsvarende andel som året før. Det var flest mottakere av arbeidsavklaringspenger og av uføreytelser, henholdsvis 14 og 10 prosent. Bare 1,5 prosent av sosialhjelpsmottakerne, tilsvarende 1 800 personer, mottok alderspensjon i kombinasjon med sosialhjelp.

Etter innføringen av kvalifiseringsprogrammet i 2006 har det vært en reduksjon i andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt. Denne tendensen vedvarte også i 2011, og under 40 prosent av sosialhjelpsmottakerne tilhører nå denne gruppen som tradisjonelt oppfattes å stå lengst fra arbeidslivet. Blant dem med sosialhjelp som hovedinntekt er nær halvparten enslige menn. Nesten en av fem forsørger barn under 18 år. I likhet med året før hadde 10 prosent av sosialhjelpsmottakerne arbeidsinntekt som sin viktigste inntekt, og ytterligere 10 prosent hadde sin hovedinntekt gjennom arbeidsmarkedstiltak, introduksjons- eller kvalifiseringsprogram.

Når det gjelder mottakernes forhold til arbeidslivet, hadde 13 prosent enten heltids- eller deltidsarbeid, som viktigste arbeidssituasjon. Dette er samme andel som året før. 35 prosent var arbeidssøkere, dette inkluderer 5 prosent som ikke var registrert ved NAV. Nær en av tre var ikke aktive arbeidssøkere. Nesten 5 prosent, eller 5 700 personer, hadde introduksjonsprogram og nesten like mange hadde kvalifiseringsprogram som sin viktigste arbeidssituasjon. I begge tilfeller var det noe flere enn året før.

En av fire forsørger barn under 18 år

Av sosialhjelpsmottakerne i 2011 var 56 prosent menn og 44 prosent kvinner. Innvandrerandelen økte fra 31 til 33 prosent, og var høyest blant mottakere i alderen 30-39 år, her med 38 prosent. Lavest var innvandrerandelen i alderen 20-24 år, med 24 prosent.

Mottak av sosialhjelp forekommer i likhet med tidligere år hyppigst blant enslige uten barn. 63 prosent av mottakerne var i denne gruppen. En av fire sosialhjelpsmottakere forsørget barn under 18 år. Av disse forsørget nær halvparten bare ett barn, mens litt mer enn en av fire forsørget to barn.