Sosial kontakt, levekårsundersøkelsen, 2012

Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2012 har kartlagt omfanget av sosial kontakt. Resultatene viser at de aller fleste har en fortrolig venn og har hyppig kontakt med venner og familie. Nivået er stabilt i forhold til forrige måling som ble utført i 2008. Som tidligere er det de eldste som oftest mangler en fortrolig. Det viser seg også at de som står utenfor studier og arbeid, oftere mangler noen å snakke fortrolig med.

Kontakt med venner avtar med alderen

Når vi ser på hele befolkningen under ett, er det 5 prosent som oppgir at de ikke har en fortrolig venn, 7 prosent oppgir at de har lite kontakt med venner , og 4 prosent svarer at de har lite kontakt med gode venner via teleforn, e-post, Internett eller lignende.

Både det å ikke ha en fortrolig venn og ikke ha kontakt med gode venner er økende jo eldre vi blir. 9 prosent av befolkningen over 67 år oppgir at de ikke har noen som står dem nær, som de kan snakke fortrolig med. I alderen 16-24 år er det til sammenligning 3 prosent som opplever det samme. Vi finner det samme mønsteret når det gjelder å enten være sammen med venner eller ha kontakt via telefon, e-post, Internett eller lignende. Svært få unge (16-24 år) oppgir at de har lite kontakt med venner. Bare 2 prosent har lite kontakt med gode venner, og ingen oppgir at de har kontakt med vennene sine via telefon, e-post, Internett eller lignende sjeldnere enn hver måned. Til sammenligning svarer 12 prosent av dem på 67 år og over at de har lite kontakt med venner, og 9 prosent sier at de har lite kontakt med venner via telefon, e-post og lignende.

Personer utenfor arbeidsmarked eller studier har sjeldnere kontakt med venner

Studenter og aktive på arbeidsmarkedet har mer sosial kontakt enn det andre har, 3 prosent av studentene oppgir at de mangler en fortrolig venn, og andelene blant yrkesaktive er på omtrent samme nivå. Blant personer utenfor arbeidsmarkedet finner vi høyere andeler. I alt 14 prosent av arbeidsledige mangler en fortrolig venn, og det gjelder også 8 prosent av dem som er uføre. Andelene er enda høyere blant hjemmearbeidende og personer som ikke har oppgitt hvilken økonomisk status de har, men dette er små grupper, så her er funnene mer usikre. I tråd med at relativt mange eldre mangler en fortrolig, svarer også 9 prosent av alderspensjonistene at de mangler dette. Samme tendens finner vi også når det gjelder kontakt med venner – de som står utenfor studier og arbeidsmarkedet, har noe mindre kontakt enn andre.

Svært få har ingen form for kontakt med familien

Blant dem som har foreldre i live, er det 25 prosent som sier at de har lite kontakt med foreldrene. Dette er en noe høyere andel enn tidligere; i 2008 var tilsvarende andel 23 prosent. Nytt i 2012 er at vi også måler andre former for kontakt, som via telefon, e-post og lignende. Da svarer bare 5 prosent av dem med foreldre i live at de har lite kontakt med sine foreldre. Samme forhold finner vi når vi spør om kontakt med søsken. I alt 37 prosent forteller om lite kontakt med søsken, men tar vi hensyn til kontakt via telefon, e-post, Internett eller lignende, er andelen nede i 12 prosent.

Storbyboerne treffer sjeldnere familien

Hvor ofte folk har kontakt med familien sin ansikt til ansikt, varierer med hvor de bor. Blant personer bosatt i tettbygde strøk med 100 000 innbyggere eller flere oppgir 35 prosent at de har lite kontakt med foreldre og 42 prosent at de har lite kontakt med søsken. Til sammenligning er det 19 prosent som har lite kontakt med foreldrene og 34 prosent som har lite kontakt med søsken, i spredtbygde strøk. Når vi ser på kontakt via telefon, e-post og lignende, finner vi ikke de samme forskjellene knyttet til bostedsstrøk. Det er faktisk en lavere andel som bor i tettbygde strøk, som har lite kontakt med foreldre via telefon, e-post og lignende, enn det er blant personer bosatt i spredtbygde strøk, 4 mot 7 prosent. Det samme finner vi for søskenkontakt. Noe av forklaringen på dette kan være at det er flere som er bosatt i byene som ikke bor nær familien. Mennesker i en slik situasjon har dermed ikke samme mulighet til å møte familien ansikt til ansikt. De kan likevel ha like ofte kontakt, men da via telefon, e-post og Internett.

Besøker oftere naboer i spredtbygde strøk

Andelen som synes det er vanskelig å få hjelp fra naboer når de trenger det, har holdt seg stabil de siste ti årene. I 2012 svarte 11 prosent at det er vanskelig. Det betyr altså at nesten ni av ti kan få hjelp av naboer ved behov, men likevel er det 30 prosent som svarer at de ikke kjenner noen i nabolaget så godt at de besøker hverandre av og til. Terskelen for å be om hjelp er altså lavere enn terskelen for å gå på besøk. Hvor mye og hva slags kontakt folk har med naboene, varierer dessuten en del med bostrøk. I spredtbygde strøk svarer 19 prosent at de ikke besøker naboer, mens denne andelen er 40 prosent i de største tettstendene. Vi finner det samme mønsteret når det gjelder å få hjelp av naboer – en større andel i tettbygde strøk mener at det er vanskelig å få hjelp fra naboer enn blant dem som bor på mindre steder.

Eldre og enslige har færre å betro seg til

Å ha noen å betro seg til hvis de har personlige problemer, og opplevelsen av at andre bryr seg om hva de gjør, er viktig for mange og kan si oss noe om hva slags nettverk folk har og i hvor stor utstrekning de har støtte sosialt. De aller fleste har mer enn to personer de kan regne med hvis de opplever personlige problemer, men 19 prosent av befolkningen oppgir at de har færre. Det er imidlertid ganske stor variasjon etter hvilken familiefase en er i. Enslige og eldre personer opplever i langt mindre grad at de har personer rundt seg som de kan betro seg til om personlige problemer. Motsatt ser vi at yngre personer og de som er i parforhold, opplever dette i langt større grad. For de aller fleste har det betydning å oppleve at personer viser interesse for det de gjør. Bare 3 prosent i befolkningen som helhet opplever at andre viser liten eller ingen interesse for det de gjør. Også her ser vi at andelen er større blant enslige og økende med alder.