Straffereaksjoner, 2012

Av de i alt 317 000 straffereaksjonene i 2012 gjaldt 285 600 saker kun forseelser. Drøyt 31 400 saker dreide seg om forbrytelser. Sammenliknet med året før er dette 1 900 flere reaksjoner for forseelser, men nesten tilsvarende færre forbrytelser. Det totale antall straffereaksjoner var dermed tilnærmet uendret fra året før. Tar vi hensyn til befolkningsutviklingen, må vi imidlertid tilbake til 2003 for å finne et mindre omfang av straffereaksjoner enn for årene 2011 og 2012.

Tre av fire straffereaksjoner er forenklede forelegg

Straffereaksjonene i 2012 domineres av de 247 500 reaksjonene hvor veitrafikkforseelser var hovedlovbrudd . Dette er tilnærmet like mange som året før, men samtidig en del færre enn gjennomsnittet for årene 2006-2010. 90 prosent av alle veitrafikkforseelsene ble avgjort med forenklet forelegg, i hovedsak for ulovlig hastighet.

Det er politi og tollvesenet som er tildelt myndighet til å utstede forenklede forelegg på stedet for mindre alvorlige forseelser. Samlet sett utgjorde alle de forenklede foreleggene for veitrafikk- og tollforseelser hele 76 prosent av alle straffereaksjoner i 2012, som vist i figur 1.

Færre forbrytelsessaker

Det ble registerert 5,3 prosent færre straffereaksjoner i forbrytelsessaker i 2012 enn året før, som illustrert i figur 4. Samtlige forbrytelsesgrupper, unntatt saker med voldsforbrytelser som hovedlovbrudd, viste en nedgang.

Straffereaksjoner med narkotikaforbrytelser som hovedlovbrudd hadde størst nedgang målt i antall. I 2012 ble det ilagt 14 750 slike straffereaksjoner. Dette er drøyt 900 færre enn i toppåret 2011 – men om lag på samme nivå som i 2010. De 1 100 ilagte straffereaksjonene i 2012 som hadde økonomisk forbrytelse som hovedlovbrudd, er 30 prosent færre enn året før, og i den sammenliknbare statistikken tilbake til 1998 er det ingen år med tilsvarende lite antall.

Færre forelegg og betingede påtaleunnlatelser

Påtalemyndigheten, representert ved politi og høyere påtale, kan gi forelegg eller betinget påtaleunnlatelse i stedet for å reise tiltale. I 2012 ble det registrert 54 600 forelegg og 2 350 betingede påtaleunnlatelser.

De siste tiårene har bruken av disse typene reaksjoner endret seg mye. Fra åttitallet og frem til midten av 2000-tallet var det en massiv økning i bruken av forelegg. Etter dette har antall registrerte forelegg blitt noe redusert. Fra 2011 til 2012 var reduksjonen 1,7 prosent. Antall betingede påtaleunnlatelser økte derimot betydelig fra første halvdel av 2000-tallet og frem til 2011. I 2012 var det imidlertid nesten 14 prosent færre straffereaksjoner for betinget påtaleunnlatelse enn året før.

Påtalemyndigheten er dermed fremdeles den mest avgjørende rettsinstansen både i saker for forbrytelser og forseelser. I 2012 hadde påtalemyndigheten ilagt hele 74 prosent av alle registrerte straffereaksjoner unntatt forenklet forelegg, som fremgår av figur 2. Ser vi kun på straffereaksjoner i forbrytelsessaker, var det 58 prosent som enten resulterte i et forelegg eller i en betinget påtaleunnlatelse.

Færre reaksjoner idømt av domstolene

19 800 straffereaksjoner ble registrert avgjort i domstol i 2012. Det er 6 prosent færre enn i 2011 og mer enn 19 prosent færre enn gjennomsnittet for perioden 2001-2011.

Sammenliknet med året før var det nedgang for alle typer reaksjoner ilagt av domstolene. Reaksjonene bot ved dom og betinget fengsel gikk mest ned, med henholdsvis 14 prosent og 7 prosent. Disse typene reaksjoner har også hatt størst nedgang siden midten av 2000-tallet. Reduksjonen har i denne perioden vært særlig stor for betinget fengsel, hvor domstolene har idømt færre slike reaksjon for blant annet trusler, legemsfornærmelser, tyveri, bedrageri og veitrafikkforseelser.

Fra midten av 2000-tallet har antall ubetingede fengselsdommer variert fra år til år, men det har ikke vært en nedgang som tilsvarer den vi har sett for ileggelsen av betinget fengsel – verken samlet sett eller for de nevnte typene lovbrudd. Denne forskjellen i utvikling for disse straffealternativene har endret fordelingen av type straffereaksjoner, som vist i figur 3. I 2012 utgjorde betinget fengsel 29 prosent – og ubetinget fengsel 50,5 prosent – av alle straffereaksjoner idømt av domstolen. De tilsvarende andelene på midten av 2000-tallet var henholdsvis 34 prosent og 45,5 prosent.

Færre ubetingede fengselsdommer for narkotikaforbrytelser

Samlet sett var det registrert nesten 10 000 ubetingede fengselsdommer i 2012, som er 3,4 prosent færre enn året før. Ubetinget fengsel med narkotikaforbrytelser som hovedlovbrudd, i hovedsak brudd på straffeloven, hadde klart størst nedgang: hele 16 prosent. Antall ubetinget fengselsdommer med seksual-, volds- og vinningskriminalitet som hovedlovbrudd var imidlertid noe flere i 2012 enn i 2011.

Selv om det å bli straffet for trafikkforseelser nesten alltid innebærer bøtestraff, medfører lovbrudd i trafikken også et betydelig antall fengselsstraffer i Norge . I 2012 hadde 21 prosent av alle dommer med ubetinget fengsel en veitrafikkforseelse som hovedlovbrudd. Promillekjøring, som også omfatter andre rusmidler enn alkohol, er da som regel hovedbegrunnelsen. Samlet sett var det nesten 3 900 straffereaksjoner med promillekjøring som hovedlovbrudd i 2012. Dette er noen flere enn året før, men er likevel på nivå med det historisk lave antallet i 2011. Av alle straffereaksjoner i 2012 med promillekjøring som hovedlovbrudd endte hele 44 prosent med en ubetinget fengselsstraff.

Noen får mer enn én straffereaksjon i løpet av året

Nesten 11 prosent av alle de straffede hadde fått mer enn én straffereaksjon i 2012, og de yngre fikk oftere flere reaksjoner enn de eldre. Av alle straffede menn opplevde nesten 13 prosent å få to eller flere reaksjoner, mens andelen blant straffede kvinner var under 7 prosent.

94,5 prosent bosatt i Norge

Den nye statistikken for 2012 over straffede etter statsborgerskap viser at 84,4 prosent av alle straffede hadde norsk statsborgerskap. For dem som ble straffet for forbrytelser, var andelen 78,7 prosent. Andelen straffede med norsk statsborgerskap varierer betydelig i de ulike lovbruddsgruppene. Ser vi på vinningskriminalitet, var andelen straffede med norsk statsborgerskap 59 prosent. At denne andelen er så liten henger sammen med at over halvparten av vinningslovbruddene er tollforseelser, og at dette er en type lovbrudd med relativt stor andel med utenlandsk statsborgerskap. Andelen med norsk statsborgerskap som ble straffet for narkotika- og voldskriminalitet, var henholdsvis 82 og 85 prosent.

Av alle straffede i 2012 med kjent bosted er 264 300 personer registrert som bosatt i Norge, hvorav nesten 24 300 er straffet for én eller flere forbrytelser. Dermed er 6,4 prosent av befolkningen i aldersgruppen 15 år og over registrert som straffet for ett eller flere lovbrudd i 2012. Den tilsvarende andelen for forbrytelser var 0,6 prosent.

Mange unge menn straffet

Nesten 10 prosent av den mannlige befolkningen i Norge som er over den kriminelle lavalder, ble i 2012 registrert som straffet for ett eller flere lovbrudd. For mer informasjon om gjerningspersoner under 15 år, se Etterforskede lovbrudd . Den tilsvarende andelen for kvinner var noe over 3 prosent. De fleste av dem som registreres som straffede, har begått mindre alvorlige lovbrudd. Spesielt gjelder det kvinnene. Det var for eksempel kun 1 prosent av bosatte menn og 0,2 prosent av bosatte kvinner som ble registrert straffet for en eller flere forbrytelser i 2012.

Unge menn er klart overrepresentert i statistikkene over straffede for forbrytelser, som det fremgår av figur 5. Andelen er størst blant menn på alderstrinnene 19-21 år, over 3 prosent. Av alle menn som ble straffet i forbrytelsessaker, var 53 prosent i aldersgruppen 17-30 år.

De eldste oftest straffet for forseelser

Av de 253 000 som ble straffet for kun forseelser – først og fremst veitrafikkforseelser og tollforseelser – var hele 57 prosent i aldersgruppen 40 år og over. Den samme aldersgruppen utgjorde kun 23 prosent av alle straffede for forbrytelser, men av alle straffede med seksualforbrytelser som hovedlovbrudd var 40 prosent 40 år eller eldre.