Straffereaksjoner, 1998-1999

Strengt tatt gjelder tallene straffereaksjoner som ble registrert i løpet av året. Dermed er det i statistikken for 1999 medregnet en del reaksjoner avsagt i 1998. Og på den annen side vil en del reaksjoner avsagt i 1999 inngå i statistikken for 2000.

Grovere kriminalitet

Tallet på straffereaksjoner var i 1999 vel 1 prosent lavere enn i 1998. Nedgangen skyldes at det ble avsagt færre reaksjoner i forseelsessaker, mens forbrytelsessaker økte med 6 prosent. Også i et lengre tidsperspektiv har det funnet sted en betydelig større økning i forbrytelsessaker enn i forseelsessaker; eksempelvis i perioden 1989-1999 da økningen var henholdsvis 40 og 19 prosent. Denne mulige prioriteringen av grovere kriminalitet på bekostning av mindre grov gir seg også utslag i de relative tallene. I perioden 1989-1999 økte antall reaksjoner per 1 000 innbyggere fra 51 til 60, mens økningen var betydelig større for forbrytelsessaker isolert sett, fra fire til seks reaksjoner per 1 000. Konklusjonen blir at ikke så svært mange flere straffes nå enn for ti år siden, men de straffes for grovere kriminalitet.

Forelegg i trafikksaker dominerer

Den vanligste reaksjonsformen i 1999 var bot i form av forenklet forelegg. Forenklede forelegg utgjorde 71 prosent av alle reaksjoner og ble i det vesentlige gitt for trafikkforseelser. Deretter fulgte skrankeforelegg med 19 prosent av reaksjonene, og på tredjeplass kom fengselsdommer med 8 prosent. Det ble avsagt 17 000 fengselsdommer, hvorav vel halvdelen var ubetinget. De gjenværende 2 prosent fordelte seg på påtaleunnlatelser, bøtedommer, dommer på samfunnstjeneste og dommer på sikring. 35 personer ble idømt sikring alene, mens 25 personer ble idømt sikring i tillegg til fengselsstraff.

De høyeste bøtene, i et fåtall tilfelle på 1 million kroner og over, ble idømt for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Gjennomsnittsboten var på 2 070 kroner når 200 saker rettet mot bedrifter medregnes, mens bøter i saker mot personer var på vel 1 900 kroner i snitt. Til sammen utgjorde bøter registrert i løpet av fjoråret 425 millioner kroner.

Nesten alle vedtar forelegget

Det enkeltlovbruddet som forårsaket flest straffereaksjoner, var overskridelse av fartsbestemmelsene i veitrafikken. Vanligvis avgjøres slike saker ved at føreren presenteres et forelegg. Han eller hun kan betale, eller nekte og få saken opp for domstolen. Tallene viser at de aller fleste vedtar forelegget. Bare 1 prosent av fartssakene i 1999 ble avgjort ved dom.

Ni år for drap

Det ble i alt registrert 9 300 dommer på ubetinget fengsel. Vel tredelen av fengselsdommene gjaldt vinningskriminalitet, mens nær en tredel gjaldt trafikklovbrudd, i det vesentlige promillekjøring. De lengste fengselsdommene ble avsagt i drapssaker, der straffeutmålingen i gjennomsnitt var ni år. Deretter fulgte grove narkotikaforbrytelser med tre år og voldtekts- og incestsaker med mellom to og tre år. Den gjennomsnittlige fengselsstraffen, uavhengig av type lovbrudd, var 155 dager.

Flest 19-åringer

Aldersmessig var det 19-åringer som pådro seg flest straffereaksjoner, med 111 reaksjoner per 1 000 19-åringer i befolkningen. De yngste som kan straffes, 15-åringene, hadde et forholdstall på 18 reaksjoner per 1 000, mens forholdstallet blant 50-åringer var 37 per 1 000. Tilbøyeligheten til å pådra seg straffereaksjoner er også sterkt kjønnsavhengig. Mens det i befolkningen totalt ble ilagt 60 reaksjoner per 1 000 innbyggere, var forholdstallet blant menn 101 per 1 000 og blant kvinner 20 per 1 000. Aller mest aktive var tilsynelatende 19-årige menn med 186 straffereaksjoner per 1 000 19-årige menn i befolkningen.

Flere straffede kvinner

Det er bare de tre siste årene statistikken viser kjønnsfordelingen i alle straffesaker, både forbrytelsessaker og forseelsessaker. I denne perioden har andelen saker med kvinnelig gjerningsperson ligget stabilt oppunder 17 prosent. I forbrytelsessaker der kjønnssammensetningen er tallfestet lenger tilbake, er det en klar økning av reaksjoner rettet mot kvinner. For eksempel var 9 prosent av reaksjonene i 1989 rettet mot kvinner, mens andelen ti år senere var 14 prosent. Gjennomgående fikk kvinner lavere straff enn menn. Ubetinget fengselsstraff idømt kvinner var i snitt 120 dager mot 157 dager for menn. Bøter ilagt kvinner lå gjennomsnittlig 10-20 prosent lavere enn bøter ilagt menn, avhengig av hvilken type bot det dreide seg om.

Europeere mest straffet

I om lag hver tolvte straffereaksjon var gjerningspersonen en utenlandsk statsborger. Størst var innslaget av utlendinger i saker som gjaldt vinningskriminalitet, der 20 prosent av reaksjonene hadde en utenlandsk gjerningsperson. Langt de fleste sakene mot utlendinger, 82 prosent, gjaldt personer fra land i Europa. 10 prosent gjaldt personer fra Asia, 5 prosent gjaldt amerikanere og de resterende 3 prosent gjaldt afrikanere.

Tabeller

Tabeller til publiseringen