Straffereaksjoner, 2000

Nedgangen var den samme for forbrytelser som for forseelser. Nedgangen fordelte seg på ulike typer forbrytelser, mens den for forseelser hovedsakelig gjaldt veitrafikksaker. Regnet per 1 000 innbyggere i straffbar alder ble det gitt 57 reaksjoner i 2000 mot 60 året før.

Brudd på fartsgrensene dominerer

Når alle reaksjoner ses under ett, viser tallene at tre av fire reaksjoner gjaldt trafikkforseelser. Av disse igjen gjaldt fire av fem brudd på fartsgrensene. Kjøring i for høy fart var årsak til 130 540 reaksjoner i 2000, og utgjorde dermed 63 prosent av alle straffereaksjoner det året. Fartsovertredelser avgjøres nesten alltid med forenklet forelegg, det vil si forelegg ilagt på stedet eller i etterkant på grunnlag av automatisk trafikkontroll. 5 prosent ble avgjort med skrankeforelegg, og under 1 prosent ble henvist til domstolen fordi forholdet var for graverende til å kunne avgjøres med forelegg, eller fordi den straffskyldige nektet å vedta forelegget. Også andre typer forseelser avgjøres ofte med forelegg, og samlet sett var forelegg utfallet av hele 96 prosent av forseelsessakene i 2000. I bare 4 prosent av forseelsessakene ble det avsagt dom, vesentlig fengselsdommer for promillekjøring eller fartsovertredelser.

Narkotikakriminalitet; den største forbrytelsesgruppen

Av forbrytelser var det narkotikaforbrytelser som forårsaket flest reaksjoner i 2000. Frem til 1998 var tradisjonelle vinningsforbrytelser den største gruppen (av åtte grupper forbrytelser grovt sett kan inndeles i). I 1999 utgjorde narkotikaforbrytelser med 37 prosent en større andel enn vinningsforbrytelser. Innen 2000 økte andelen narkotikaforbrytelser ytterligere til 39 prosent. Vinningsforbrytelser utgjorde 31 prosent, voldsforbrytelser 15 prosent, økonomiske forbrytelser 6 prosent, skadeverk 3 prosent og sedelighetsforbrytelser 2 prosent. De resterende 4 prosent av sakene gjaldt ulike typer forbrytelser som ikke hører inn under noen av de foregående gruppene.

Stadig oftere forelegg for forbrytelser

92 prosent av straffesakene i 2000 ble avgjort med økonomisk straff, noe som har sammenheng med den store andelen forseelser avgjort med forelegg. Så langt tilbake statistikken er sammenlignbar, det vil si i et par tiår, har vel 90 prosent av forseelsessakene hvert år vært avgjort med forelegg. I forbrytelsessaker derimot har andelen forelegg økt betydelig og utgjorde 44 prosent i 2000. Ti år tidligere var andelen 26 prosent. Andelen fengselsdommer for forbrytelser har dermed sunket. I 2000 ble det avsagt fengselsdom i 50 prosent av forbrytelsessakene, mot ti år tidligere i 70 prosent av sakene. Øvrige forbrytelser i 2000 ble avgjort med dom på samfunnstjeneste (3 prosent), dom på bot (2 prosent), betinget påtaleunnlatelse (0,5 prosent) eller sikring (18 tilfelle).

Straffeutmålingen

For ubetingede fengselsdommer sett under ett var gjennomsnittlig straffeutmåling 152 dager, i forbrytelsessaker 229 dager. De lengste fengselsstraffene ble idømt for drap med gjennomsnittlig ti og et halvt år. Deretter fulgte grove narkotikaforbrytelser med i underkant av tre år, voldtektssaker med to år og ni måneder og grove ran med to og et halvt år.

Idømte bøter utgjorde i gjennomsnitt 5 700 kroner, skrankeforelegg 3 800 kroner og forenklede forelegg 1 700 kroner.

Tabeller

Tabeller til publiseringen