Straffereaksjoner, 2001

43 prosent av forbrytelsessakene gjaldt narkotikakriminalitet, og 86 prosent av forseelsessakene var brudd på veitrafikkloven.

Fengselsdommer økte mest...

Totalt ble det registrert 16 prosent flere straffereaksjoner i 2001 enn året før. Da er alle typer straff regnet med, fra forelegg på noen få kroner til lange fengselsstraffer. Økningen var til dels meget stor for reaksjoner som innebar fengsel. Størst økning, 50 prosent, hadde dommer på betinget fengsel kombinert med bot. Deretter fulgte betinget fengsel med en økning på 39 prosent, dommer på bot med 30 prosent økning og dommer på både ubetinget og betinget fengsel med 26 prosent økning. Dommer på ren ubetinget fengselsstraff økte med 14 prosent. Også reaksjoner ilagt av påtalemyndigheten økte; forelegg med 25 prosent og forenklede forelegg med 11 prosent. Bare betinget påtaleunnlatelse gikk ned, slik det har vært tilfelle gjennom en årrekke, og denne reaksjonsformen utgjorde i 2001 bare vel 200 tilfelle.

Den relativt store økningen kan dels skyldes raskere saksbehandling ved domstolene. En endring av straffeprosessloven i 2000 medførte at straffesaker med flere siktede i større grad enn tidligere kan behandles separat for hver av de siktede. Et rundskriv fra Riksadvokaten samme år framhever som en hovedutfordring å øke tempoet i straffesaksbehandlingen.

... men ni av ti fikk bøtestraff

Forenklet forelegg, forelegg eller idømt bot utgjorde over 90 prosent av straffereaksjonene. Den uten sammenlikning hyppigste reaksjonsformen er forenklet forelegg. Forenklede forelegg utgjorde to tredeler av alle straffereaksjoner i 2001, nærmere bestemt 149 000 for veitrafikkforseelser og 9 900 for tollovforseelser. Etter forenklet forelegg fulgte vanlig forelegg med 57 000 tilfelle eller nesten hver fjerde reaksjon. Det ble avsagt 21 000 fengselsdommer, hvorav 10 600 ubetingede, 2  070 dommer på bot, 770 dommer på samfunnstjeneste og 27 sikringsdommer. Både ubetinget og betinget fengsel gis ofte i kombinasjon med en mildere straffeart. Dette gjaldt hver annen ubetingede fengselsdom og tre firedeler av de betingede fengselsdommene.

Hver annen forbrytelsessak avgjøres med forelegg

Det er i forbrytelsessaker en markert økning i bruk av forelegg. I 2001 ble det for første gang reagert med forelegg i mer enn halvparten av forbrytelsessakene; nærmere bestemt i 54 prosent av sakene. Året før var tilsvarende andel 44 prosent og fem år tidligere 32 prosent. Andelen fengselsdommer gikk i samme periode ned fra 60 til 41 prosent, mens øvrige reaksjonsformer; påtaleunnlatelse, idømt bot, samfunnstjeneste og sikring, samlet sett halverte sin andel fra 8 til 4 prosent.

Vedvarende økning av narkotikasaker

Narkotikakriminalitet utgjør en økende andel av straffesakene. I 2001 gjaldt 43 prosent av forbrytelsessakene narkotikakriminalitet, en større andel enn noe tidligere år. Ytterligere 10 prosent av sakene omfattet en eller flere narkotikaforbrytelser i tillegg til annen og grovere kriminalitet, slik at i realiteten mer enn hver annen forbrytelsessak omfattet narkotikakriminalitet. Vinning som for få år siden var den forbrytelsesgruppen som hadde flest straffereaksjoner, utgjorde i 2001 28 prosent av forbrytelsessakene. Deretter fulgte voldsforbrytelser med 15 prosent, økonomiske forbrytelser med 5 prosent, skadeverk med vel 3 prosent og sedelighetsforbrytelser med 1,5 prosent. De resterende 5 prosent utgjorde gruppen kalt andre forbrytelser.

Fra elleve kroner til 21 år

En gjennomsnittlig bøtestraff i 2001 var 2 559 kroner. Det er da sett bort fra forelegg og bøter gitt til bedrifter, som til dels kan være meget høye. For forenklede forelegg var gjennomsnittet 1 710 kroner, og for vanlige forelegg og idømte bøter henholdsvis 4 380 og 5 662 kroner. Forelegg og bøter sett under ett spant fra 11 kroner, antakelig det kontantbeløp en utenlandsk bilfører hadde i lommen, til et tosifret antall millioner. Til sammen betalte 197 354 personer 582 millioner kroner til statskassen i form av økonomiske straffer, mens 339 bedrifter måtte ut med ytterligere 46 millioner.

Ubetinget fengselsstraff hadde en gjennomsnittlig lengde på 150 dager. Når ubetinget fengsel ble gitt i kombinasjon med betinget fengsel var den ubetingede delen 85 dager og den betingede delen 111 dager i snitt. Betinget fengsel hadde et snitt på 68 dager, mens snittet var 31 dager hvis dommen i tillegg omfattet bot. Nær 10 000 dommer lød på fengsel i opp til 3 måneder, hvorav 270 hadde lovens minstemål, 14 dager. Det ble gitt 92 dommer på 5 år eller mer og i ett tilfelle ble lovens strengeste straff, 21 års fengsel, idømt.

Nesten aldri maksimumsstraff

Bare i ytterst sjeldne tilfelle idømmes den maksimumsstraffen som gjelder for lovbruddet. Grovt tyveri, den vinningsforbrytelsen som oftest blir anmeldt, har en strafferamme på bot eller fengsel i opp til 6 år. Av 2 550 reaksjoner for grovt tyveri i fjor, var 95 prosent bøter eller fengsel i under ett år. Ti reaksjoner lød på fengsel i 3 år eller mer, mens maksimumsstraff ikke forekom.

Forbrytelser som innebærer grov vold; drap, grov legemsbeskadigelse, voldtekt, utuktig omgang med barn under 14 år og grovt ran, har alle strafferammer på 10 år eller mer og kan i ekstreme tilfelle straffes med 21 års fengsel. Av 250 reaksjoner for slike forbrytelser lød halvparten på fengsel i under 2 år, mens 40 prosent lød på fengsel i fra 2 til 4 år. I 13 tilfelle var straffen 10 år eller mer, og i ett tilfelle 21 år.

Et nesten identisk mønster finnes for grove narkotikaforbrytelser. Også her kan fengsel i 21 år idømmes, mens de ordinære strafferammene er 10 og 15 år. Av totalt 390 reaksjoner for grove narkotikaforbrytelser i fjor lød hver annen på fengsel i under 2 år, mens hver tredje lød på fengsel fra 2 til 4 år. 12 reaksjoner gjaldt fengsel i 10 år eller mer, og 17 år var det høyest idømte.

Økende kvinneandel, stabil gjennomsnittsalder

18 prosent av straffereaksjonene i 2001 gjaldt kvinner. Dette innbar en ubetydelig økning fra året før, mens økningen har vært vel 1 prosentpoeng i løpet av de fire årene man har hatt oversikt over kjønns- og aldersfordelingen hos alle straffede. Kvinneandelen er høyere i forseelsessaker enn i forbrytelsessaker, henholdsvis 19 og 15 prosent. Dette har sammenheng med det store antallet veitrafikksaker der kvinneandelen er 18 prosent og naskerisaker der hele 42 prosent hadde kvinnelig gjerningsperson. Gjennomgående ble kvinner straffet for mindre alvorlig kriminalitet enn menn. Eksempelvis utgjorde kvinner 20 prosent i saker som gjaldt simple tyverier og 18 prosent i mindre grove narkotikasaker, mens kvinneandelen i grove tyverisaker og grove narkotikasaker var henholdsvis 6 og 9 prosent.

Gjennomsnittsalderen for straffede kvinner var 37 år, nær et år høyere enn for straffede menn. Skilles det mellom forbrytelsessaker og forseelsessaker blir gjennomsnittsalderen tilnærmet den samme for begge kjønn; 28 år i forbrytelsessaker og 38 år i forseelsessaker. Dette er et mønster med tilnærmet ingen endring de fem siste årene.

Flere unge forbrytere

Kriminell aktivitet varierer sterkt med alder. Flest straffereaksjoner, relativt sett, finnes i aldersgruppen 18-20 år med 132 reaksjoner per 1 000 innbyggere. I aldersgruppen 30-39 år var tilsvarende forholdstall 90 per 1 000 og i gruppen 40 år og over 43 per 1 000. Det er særlig i forbrytelsessaker konsentrasjonen er stor i de yngre aldersgruppene. For eksempel pådro 18-20-åringer seg 40 reaksjoner (for forbrytelser) per 1 000 innbyggere, mens forholdstallet var 12 per 1 000 blant 30-39-åringer og 2 per 1 000 blant 40-åringer og eldre. Etter antall reaksjoner å dømme har aldersgruppene under 21 blitt mer kriminelt aktive de siste fire årene. Særlig kommer dette til uttrykk for 15-17-åringene som hadde 50 prosent flere straffereaksjoner per 1 000 innbyggere i 2001 enn fire år tidligere. For 18-20-åringer var økningen 34 prosent, mens økningen i de øvrige aldersgruppene lå mellom 7 og 10 prosent.

Ni av ti var norske

21 500 straffereaksjoner, det vil si 9 prosent av reaksjonene i 2001, gjaldt utenlandske statsborgere. Mellom 3 og 4 prosent kom fra andre nordiske land, like mange kom fra andre land i Europa, mens 1 prosent kom fra Asia og i underkant av 1 prosent fordelte seg likt på Amerika og Afrika. I forbindelse med 750 straffereaksjoner er det kun opplyst at gjerningspersonen er utenlandsk uten at statsborgerskap kan spesifiseres nærmere. Utenlandske statsborgere må ikke forveksles med innvandrere, idet mange innvandrere har norsk statsborgerskap, mens en utenlandsk statsborger ikke behøver å være innvandrer.

Tabeller

Tabeller til publiseringen