Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen, 2004

Levekårsundersøkelsene i 1991 og 1997 viste at rundt 17 prosent ble utsatt for ett eller flere lovbrudd i løpet av et år. Undersøkelsen i 2001 viste imidlertid en nedgang, da andelen lovbruddsofre i den voksne befolkningen var 14 prosent. LKU i 2004 tilsier at mer enn hver tiende person hadde opplevd å bli utsatt for tyveri, og at hver tjuende hadde blitt utsatt for ett eller flere tilfeller av vold eller trusler om vold.

Som før er det størst andel lovbruddsofre blant de yngste. Undersøkelsene på 1990-tallet viste en overrepresentasjon blant de yngste mennene, men andelen lovbruddsofre blant menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 år er nå like store. Hele 27 prosent av alle i denne aldersgruppen opplever hvert år å bli utsatt for minst ett tilfelle av vold, trusler om vold, tyveri eller skadeverk.

Svært stabilt omfang av voldsofre i 20 år

I LKU 2004 oppgir 5,1 prosent at de i løpet av det siste året ble utsatt for vold eller trusler om vold. Det er noe flere som ble utsatt for trusler om vold enn de som har opplevd fysisk vold. Blant de 2,6 prosent som hadde opplevd å bli voldsofre minst en gang i løpet av de siste tolv månedene, var det mer enn halvparten som hadde fått synlige merker på kroppen eller andre mer alvorlige kroppsskader.

Etter den første levekårsundersøkelsen i 1983, har alle de seks senere undersøkelsene i perioden 1987-2004 vist en svært stabil andel ofre for vold og trusler i Norge. Hvis vi kun ser på andelen av befolkningen som er utsatt for vold, er det heller ikke signifikante forskjeller mellom undersøkelsene i 1983 og i 2004. Blant folk flest ser det med andre ord ikke ut til å være flere voldsofre i dag enn det som har vært tilfellet i den siste 20-årsperioden.

Alder betyr mest for voldsrisiko, men kjønn gir ulikhet i type vold

Å bli utsatt for vold har en klar sammenheng med alder. I LKU 2004, som i alle tidligere undersøkelser, er andelen voldsofre langt høyere blant de aller yngste enn blant de eldre - både for menn og kvinner. Av alle i aldersgruppen 16-24 år opplevde mer enn 7 prosent, med noe overvekt av menn (8 prosent), å bli utsatt for vold. Jo eldre man er, jo mindre risiko er det for å bli voldsoffer - og blant de i alderen 67 år og over var den tilsvarende andelen 0,5 prosent.

Det er blant de yngste mennene det er størst andel voldsofre med fysiske skader. Men også blant kvinner er det de yngste som har høyest risiko for å bli voldsofre med kroppsskader, en sammenheng som har vært relativt tydelig i de fleste undersøkelsene. Personer over 45 år ser i svært liten grad ut til å bli utsatt for denne type vold, da andelene utsatte ikke har oversteget 1 prosent - verken for menn eller kvinner - i noen av levekårsundersøkelsene.

Selv om andelene ofre og aldersfordelingene er relativt like for menn og kvinner, finner vi noen tydelige kjønnforskjeller når voldsofrene beskriver hva de har blitt utsatt for. Kvinner opplever i større grad å bli utsatt for vold i nære relasjoner og på steder i sitt nærmiljø. Menn blir i større grad utsatt for vold på kveldstid og i helgene, fra helt eller delvis ukjente voldsutøvere og ute på offentlige steder. I LKU 2004 skjedde nærmere halvparten av alle tilfeller av vold mot kvinner, og mindre enn hvert femte voldstilfelle mot menn, i tilknytning til private boliger. Det motsatte gjelder for utelivet, da 57 prosent av alle tilfeller mot menn og 11 prosent av alle tilfeller mot kvinner skjedde på offentlige steder. Samlet sett var det 33 prosent av alle de kartlagte tilfellene av vold som hadde skjedd i eller ved boliger - enten dette var offerets eller andres hjem. De fleste voldsepisoder skjer med andre ord på andre steder enn den private arena. I LKU 2004 hadde 29 prosent av alle voldstilfellene skjedd på arbeidsplass eller lærested, og 32 prosent på andre mer offentlige steder - som for eksempel selskapslokale, gate eller offentlig transportmiddel.

Vold med rus mot menn - men uten mot kvinner

I de tre siste undersøkelsene er ofrene for vold og trusler, for de enkelte tilfellene, spurt om gjerningspersonen virket påvirket når overgrepet ble begått. En del voldsepisoder skjer i tilknytning til uteliv, med en overrepresentasjon av de yngste ofrene - spesielt menn. LKU 2004 og tidligere undersøkelser viser også at det er noe større voldsrisiko i helger og på kveldstid, sammenlignet med andre tider i uka og på døgnet. På disse arenaene og tidspunktene er det å forvente at mange er påvirket av alkohol eller andre rusmidler, og som i de tidligere undersøkelsene er gjerningspersonen påvirket i svært mange voldstilfeller (62 prosent) mot menn. De kvinnelige ofrene i LKU 2004 opplevde imidlertid at gjerningspersonen var påvirket i kun 27 prosent av alle voldstilfellene. At to tredjedeler av all vold mot kvinner er gjort uten ruspåvirkning er noe høyere enn i 1997, og langt mer enn i 2001. Disse variasjonene ser ut til å ha sammenheng med at kvinner rapporterte om flere voldstilfeller på arbeidsplasser og læresteder i 1997 og 2004. I disse undersøkelsene oppgir kvinner nesten like mye av denne type vold som menn. Forskjellene i ruspåvirkede gjerningspersoner kan dermed se ut til å ha en sammenheng med andre forskjeller mellom kjønnene - blant annet at kvinner er langt mer utsatt for vold på den private arena.

Kvinner mest utrygge i nærmiljøet

Kvinner blir i større grad en menn utsatt for vold i sine nærmeste omgivelser. Det er da også flere kvinner enn menn som sier at de har frykt for å bli utsatt for vold og trusler i sitt nærmiljø. Forskjellene er imidlertid svært store, og andelen kvinner som er urolig for vold og trusler er langt høyere enn andelen kvinner som er utsatte for dette. Som i LKU 2001 er det størst andel som er urolige blant de yngste kvinnene - mens den største forskjellen mellom risiko for å bli utsatt og omfang av frykt for vold og trusler, finner vi blant de eldste kvinnene. Nesten hver femte kvinne i alderen 16-24 år hadde, når hun hadde gått alene på stedet der hun bor i løpet av den siste tiden forut for undersøkelsen, opplevd å være noe eller svært urolig for å bli utsatt for vold eller trusler.

Flere ofre for tyveri

I 2004 oppga 12 prosent av den voksne befolkningen at de hadde blitt utsatt for tyveri eller skadeverk. Tyveri, og da først og fremst de som ikke medfører andre materielle skader enn de tapte eiendelene, er den lovbruddstypen som helt klart rammer flest i Norge. Mer enn 10 prosent opplever å bli utsatt for et eller flere tilfeller av rene tyverier i løpet av de siste tolv månedene. I forhold til tidligere undersøkelser viste undersøkelsen i 2001 en nedgang både i antall tyverier og andelen av befolkningen som opplevde dette. Resultatene fra LKU 2004 tilsier, spesielt på grunn av økningen av andelen utsatte for rene tyverier, at vi nå er tilbake til nivået i undersøkelsene på 1990-tallet.

Unge og folk i byene mest utsatt

Risikoen for å bli utsatt for tyveri er aller høyest for de yngste, og den reduseres med økende alder. I den siste undersøkelsen er denne sammenhengen tydeligst blant kvinner, selv om den i stor grad også gjelder for menn. De tidligere levekårsundersøkelsene viser en sterk sammenheng mellom bostedsstrøk og andelen av befolkningen som utsettes for tyveri. Også i LKU 2004 øker andelen tyveriofre med størrelsen på tettstedet hvor offeret bor: Drøyt 6 prosent av alle bosatte i de mest spredtbygde strøkene ble ofre for et eller flere tyverier i løpet av det siste året. Den tilsvarende andelen i de mest tettbygde strøkene, der hvor det bor mer enn 100 000 innbyggere, var mer enn 15 prosent.

Langt mer tyveri og skadeverk i sommerhalvåret

Ifølge LKU 2004 skjer dobbelt så mange tilfeller av tyveri og skadeverk i løpet av sommerhalvåret, sammenlignet med hva som skjer i resten av året. Tidspunktet for når undersøkelsen er foretatt, kombinert med ofrenes erindringshorisont, kan ha en viss betydning for at disse sesongforskjellene er så store. Den klare konsentrasjonen av denne type lovbrudd i sommermånedene, kombinert med resultatene fra de tre tidligere undersøkelsene hvor dette er kartlagt, tilsier imidlertid at det er langt vanligere å bli både frastjålet ting og utsatt for skadeverk om sommeren enn om vinteren.

Halvparten av alle tyverier skjer andre steder enn i folks hjem eller biler: Av alle tilfeller av tyveri hadde 23 prosent skjedd i tilknytning til boliger, og like mange var tyveri av eller fra biler. Nesten 60 prosent av alle skadeverk hadde skjedd på biler.

Ut ifra levekårsundersøkelsene de siste 13 årene kan det se ut til at folks anmeldelsestilbøyelighet har blitt noe lavere for både tyverier og skadeverk. I 1991 ble 74 prosent av alle oppgitte tilfeller av både tyveri og skadeverk anmeldt til politiet. I 2004 var anmeldelsesprosenten nede i 62 for begge disse typene lovbrudd. Andelen anmeldelse av tyveri som også omfatter skadeverk, var imidlertid høyere i 2004 enn i de to foregående undersøkelsene. Denne type lovbrudd, som også omfatter en del innbrudd i boliger og biler, ble anmeldt i hele 86 prosent av alle tilfeller - og er dermed den type lovbrudd i LKU som anmeldes mest.

Flere resultater fra Levekårsundersøkelsene 1983-2004 om utsatthet og uro for lovbrudd er tilgjengelig i Statistikkbanken (se link i venstre ramme). For en mer utfyllende analyse av resultatene fra tidligere undersøkelser, se Stene (2004): Mange - men færre - ofre , Samfunnsspeilet 2004/3 og Stene (2003): Vold og trusler i 20 år , Samfunnsspeilet 2003/1.

Tabeller:

• Tabell 1 Utsatthet og uro for lovbrudd, etter alder. 2004. Prosent
• Tabell 2 Utsatthet og uro for lovbrudd, etter kjønn. 2004. Prosent
• Tabell 3 Utsatthet og uro for lovbrudd, etter bostedsstrøk. 2004. Prosent