Alternatives to paying child benefit to the rich: means testing or higher tax?

Det er forståelig at en spør seg om det ikke finnes mer fornuftige måter å gi støtte til barnefamiliene på enn en universell barnetrygd. Er det ikke sløsing med ressursene å gi like mye i barnetrygd til absolutt alle, millionærene inkludert? Et viktig argument for å beholde den universelle barnetrygden er at alternativet ‒ at barnetrygden avkortes mot inntekt slik at de med høy inntekt ikke mottar barnetrygd ‒ har uheldige effekter på foreldrenes arbeidstilbud.

I dette arbeidet diskuteres behovsprøving av den norske barnetrygden ved å vise til teoretiske implikasjoner og ved å vise til resultater på arbeidstilbud og inntektsfordeling av to ulike alternative utforminger av barnetrygden. I det første alternativet dobles barnetrygden (fra dagens nivå) og den økte satsingen finansieres ved at barnetrygden behovsprøves for inntekter over om lag median-inntekten i husholdningene. Barnetrygden fases ut ved at folk mister 10 øre i barnetrygd for hver krone over 756 000 kroner i brutto husholdningsinntekt. Det betyr at marginalskatten øker med 10 prosentpoeng under utfasingen. Det andre alternativet innebærer også en dobling av satsen, men nå finansieres den økte barnetygden ved at trinnskatten økes, med 1,2 prosentpoeng for alle (ikke kun barnefamiliene).

Simuleringsmodeller som tilhører LOTTE-familien anvendes i beskrivelsene av effektene på arbeidstilbud og inntektsfordeling. Blant annet anvendes simuleringsmodellen LOTTE-Arbeid til å beskrive hvordan arbeidstilbudet til foreldre og andre skattebetalere påvirkes av behovsprøving og økte skatter. Mens reduksjonen i barnefattigdom er om lag lik ved de to alternative utformingene av barnetrygden, innebærer behovsprøving-alternativet en større reduksjon i antall utførte årsverk, 13 000 årsverk, mot 8 000 årsverk i alternativet med generell skattefinansiering. Simuleringsresultatene tyder på det særlig er mødrene som responderer med lavere arbeidstilbud på behovsprøvd barnetrygd.

I tillegg til at effektene beskrives med hensyn til fordeling av inntekt, vises det også til fordelingseffekter i form av «pengemål på nytte».