Statistikkbanken
Hvordan bruke statistikkbanken
Se hovedtall for denne statistikken
Statistikkbankens forside

Fylkeskommuneregnskap

Til toppen
De 3 stegene er Velg tabell, Velg variabler og Vis resultat. Du er nå på Velg variabler

12133: Utvalgte nøkkeltall for fylkeskommuneregnskap, fylkeskommunekonsern (F) 2015 - 2023

Anne Brit Thorud, Statistisk sentralbyrå
+47 409 02 659
17.06.2024 08:00
Netto driftresultat i prosent av brutto driftsinntekter (prosent):
prosent
Årets merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter (prosent):
prosent
Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter (prosent):
prosent
Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter (prosent):
prosent
Langsiktig gjeld ex pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter (prosent):
prosent
Frie inntekter per innbygger (kr):
kr
Fri egenkapital drift i prosent av brutto driftsinntekter (prosent):
prosent
Brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter (prosent):
prosent
Egenfinansiering av investeringene i prosent av totale brutto investeringer (prosent):
prosent
Netto driftresultat i prosent av brutto driftsinntekter (prosent):
31.12
Årets merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter (prosent):
31.12
Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter (prosent):
31.12
Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter (prosent):
31.12
Langsiktig gjeld ex pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter (prosent):
31.12
Frie inntekter per innbygger (kr):
31.12
Fri egenkapital drift i prosent av brutto driftsinntekter (prosent):
31.12
Brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter (prosent):
31.12
Egenfinansiering av investeringene i prosent av totale brutto investeringer (prosent):
31.12
Statistisk sentralbyrå
Ekstern PRODUKSJON
Nå har du kommet til skjermbildet for å velge hvilke variabler og verdier du vil ha frem i ditt resultat av tabellen. En variabel er en egenskap ved en statistisk enhet. Side er delt opp i flere bokser, en for hver variabel, hvor du kan velge verdier ved å markere en eller flere. Det starter alltid med statistikkvariabel som er hoved verdien som telles i tabellen. Trykk enter for å gå rett til valg av første variabel.
Navigering med tastatur og skjermleser. Velg flere objekter etter hverandre. SHIFT+pil ned/opp. For å velge enkelte verdier i listen: Windows:Hold inn Ctrl + pil ned. Deretter slipp Ctrl og trykk på mellomromstasten. Gjenta. Mac:CMD+pil ned/opp. Deretter slipp CMD og trykk på mellomromstasten. Gjenta. (Fungerer kun i Chrome, ikke i Safari). For å komme ut av listen med de markerte valgene, trykk TAB-tast.
Søkefelt for å finne ønsket verdi i kodelisten til denne variabelen. Dette er eksempler på verdier i listen. Netto driftresultat i prosent av brutto driftsinntekter (prosent) , Årets merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter (prosent) , Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter (prosent) ,

Valgt 1 av totalt 9

Må velges
Søkefelt for å finne ønsket verdi i kodelisten til denne variabelen. Dette er eksempler på verdier i listen. 2015 , 2016 , 2017 ,

Valgt 1 av totalt 9

Må velges
Antall valgte celler
(maksimalt tillatt er 300 000)
Antall valgte celler har oversteget maksimalt tillatt 300 000
Tabellen gir en oversikt over sentrale regnskapsbegrep sett i forhold til antall innbyggere. Disse nøkkeltallene er ofte brukt som produktivitetsindikatorer. Dataene vises som absolutte tall i 1000kr, og sett i forhold til antall innbyggere.

Det er brudd i tidsserien for regnskapstall mellom 2019 og 2020 for kommuner som har slått seg sammen i 2020. Det vil også være brudd for aggregerte tall for Kostra-grupper og fylker. Landstall med og uten Oslo skal være sammenlignbare før og etter reformen.

Det er ikke laget tilbakegående tidsserier med regnskapstall for de nye kommunene. Dette først og fremst fordi en summering av hovedinntektskildene for kommunene, rammetilskudd og skatteinntekter, ikke vil gi et korrekt bilde av inntektene for den sammenslåtte kommunen. Disse størrelsene justeres hvert år gjennom inntektssystemet for kommunene (administrert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Rammetilskudd og skatteinntekter vil dermed ikke være nøytrale ved en kommunesammenslåing.

Tabellen omfatter data fra kommunekonsern. Data er hentet fra innrapporterte bevilgnings- og balanseregnskap fra kommuner og kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommunene etter eierandeler hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund.

Tallet for skatt på inntekt og formue for Oslo inneholder både kommunale og fylkeskommunale skatteinntekter. De kommunale skatteinntektene utgjorde 22 488 millioner i 2015, 25 522 millioner i 2016, 27 403 millioner i 2017, 28 170 millioner i 2018, 29 417 millioner i 2019, 29 486 millioner i 2020, 34 895 millioner i 2021, 41 207 millioner i 2022 og 38 430 millioner i 2023.

Tallet for rammetilskudd for Oslo inneholder både kommunalt og fylkeskommunalt rammetilskudd. Det kommunale rammetilskuddet utgjorde 9 248 millioner i 2015, 8 649 millioner i 2016, 8 647 millioner i 2017, 9 053 millioner i 2018, 9 477 millioner i 2019, 11 278 millioner i 2020, 10 490 millioner i 2021, 6 555 millioner i 2022 og 9 773 millioner i 2023.

Regnskapsdata for årene 2015 og 2016 publiseres både i tabeller med ny struktur og etter gammel struktur (under avslutta tidsserier). For enkelte av regnskapsbegrepene kan verdiene være ulike i de nye og gamle tabellene. De nye tabellene/tallene har et oppdatert datagrunnlag og vi anbefaler å bruke disse. Oppdateringen knytter seg til en mer riktig fordeling av eierandeler i IKSer, korrigering av definisjoner som var feil i de gamle tallene og lignende. Tabellen inneholder ni utvalgte og beskrivende nøkkeltall for å gi en overordnet oversikt over fylkeskommuneøkonomien.

Det er brudd i tidsserien for regnskapstall mellom 2019 og 2020 for fylkeskommuner som har slått seg sammen i 2020. Det vil også være brudd for aggregerte tall for fylkesgrupper og landsdel. Tall for landet med og uten Oslo skal være sammenlignbare før og etter reformen.

Det er ikke laget tilbakegående tidsserier med regnskapstall for de nye fylkeskommunene. Dette først og fremst fordi en summering av hovedinntektskildene for fylkeskommunene, rammetilskudd og skatteinntekter, ikke vil gi et korrekt bilde av inntektene for den sammenslåtte fylkeskommunen. Disse størrelsene justeres hvert år gjennom inntektssystemet for fylkeskommunene (administrert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Rammetilskudd og skatteinntekter vil dermed ikke være nøytrale ved en fylkeskommunesammenslåing.

Regnskapsdata for årene 2015 og 2016 publiseres både i tabeller med ny struktur og etter gammel struktur (under avslutta tidsserier). For enkelte av regnskapsbegrepene kan verdiene være ulike i de nye og gamle tabellene. De nye tabellene/tallene har et oppdatert datagrunnlag og vi anbefaler å bruke disse. Oppdateringen knytter seg til en mer riktig fordeling av eierandeler i IKSer, korrigering av definisjoner som var feil i de gamle tallene og lignende.

Data er hentet fra innrapporterte bevilgningsregnskap for fylkeskommuner og fylkeskommunale foretak (FKF) og interkommunale selskaper (IKS) og samarbeider. Regnskapene til IKS er fordelt på eierfylkeskommuner etter eierandeler hentet fra Foretaksregistret i Brønnøysund.

Rettinger:
Variabelen Egenfinansiering av investeringene har endret definisjon ved at videreformidling av lån til opprettholdelse av egen bolig (funksjon 283, art 910) er tatt ut av begrepet. Endringen gjelder for alle årgangene. Rettet til publiseringen 16. mars 2020.
Se liste over endringer i de regionale inndelingene.

Tabeller som bruker ny regioninndeling også for årene før 2024.