Statistikkbanken
Hvordan bruke statistikkbanken
Se hovedtall for denne statistikken
Statistikkbankens forside

Fylkeskommuneregnskap

Til toppen
De 3 stegene er Velg tabell, Velg variabler og Vis resultat. Du er nå på Velg variabler

12163: Utgifter til tjenesteområdene, fylkeskommunekonsern, etter funksjon og art (F) 2015 - 2023

Anne Brit Thorud, Statistisk sentralbyrå
+47 409 02 659
17.06.2024 08:00
Beløp (1000 kr):
1000 kr
Andel av totale utgifter (prosent):
prosent
Beløp per innbygger (kr):
kr
Beløp (1000 kr):
31.12
Andel av totale utgifter (prosent):
31.12
Beløp per innbygger (kr):
31.12
Statistisk sentralbyrå
Ekstern PRODUKSJON
Nå har du kommet til skjermbildet for å velge hvilke variabler og verdier du vil ha frem i ditt resultat av tabellen. En variabel er en egenskap ved en statistisk enhet. Side er delt opp i flere bokser, en for hver variabel, hvor du kan velge verdier ved å markere en eller flere. Det starter alltid med statistikkvariabel som er hoved verdien som telles i tabellen. Trykk enter for å gå rett til valg av første variabel.
Navigering med tastatur og skjermleser. Velg flere objekter etter hverandre. SHIFT+pil ned/opp. For å velge enkelte verdier i listen: Windows:Hold inn Ctrl + pil ned. Deretter slipp Ctrl og trykk på mellomromstasten. Gjenta. Mac:CMD+pil ned/opp. Deretter slipp CMD og trykk på mellomromstasten. Gjenta. (Fungerer kun i Chrome, ikke i Safari). For å komme ut av listen med de markerte valgene, trykk TAB-tast.

Valgt 1 av totalt 3

Må velges
Søkefelt for å finne ønsket verdi i kodelisten til denne variabelen. Dette er eksempler på verdier i listen. 2015 , 2016 , 2017 ,

Valgt 1 av totalt 9

Må velges
Må velges
Søkefelt for å finne ønsket verdi i kodelisten til denne variabelen. Dette er eksempler på verdier i listen. 400 Politisk styring , 410 Kontroll og revisjon , 420 Administrasjon ,

Valgt 0 av totalt 73

Må velges

Valgt 0 av totalt 5

Antall valgte celler
(maksimalt tillatt er 300 000)
Antall valgte celler har oversteget maksimalt tillatt 300 000
Tabellen gir en oversikt over inntektskildene i investeringsregnskapet. Tallene vises som andeler (prosent av totale brutto investeringsutgifter) og som absolutte tall i 1000 kr.

Det er brudd i tidsserien for regnskapstall mellom 2019 og 2020 for kommuner som har slått seg sammen i 2020. Det vil også være brudd for aggregerte tall for Kostra-grupper og fylker. Landstall med og uten Oslo skal være sammenlignbare før og etter reformen.

Det er ikke laget tilbakegående tidsserier med regnskapstall for de nye kommunene. Dette først og fremst fordi en summering av hovedinntektskildene for kommunene, rammetilskudd og skatteinntekter, ikke vil gi et korrekt bilde av inntektene for den sammenslåtte kommunen. Disse størrelsene justeres hvert år gjennom inntektssystemet for kommunene (administrert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Rammetilskudd og skatteinntekter vil dermed ikke være nøytrale ved en kommunesammenslåing.

Tabellen omfatter data fra kommunekonsern. Data er hentet fra innrapporterte bevilgningsregnskap fra kommuner og kommunale foretak (KF), interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeider. Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommuner etter eierandeler hentet fra Foretaksregistret i Brønnøysund.

Regnskapsdata for årene 2015 og 2016 publiseres både i tabeller med ny struktur og etter gammel struktur (under avslutta tidsserier). For enkelte av regnskapsbegrepene kan verdiene være ulike i de nye og gamle tabellene. De nye tabellene/tallene har et oppdatert datagrunnlag og vi anbefaler å bruke disse. Oppdateringen knytter seg til en mer riktig fordeling av eierandeler i IKSer, korrigering av definisjoner som var feil i de gamle tallene og lignende. Tabellen gir en oversikt over de mest brukte regnskapsbegrepene fra drifts- og investeringsregnskapet per enkeltfunksjon og funksjonene gruppert per tjenesteområde. Data vises i prosent av totale utgifter, i kroner per innbygger og som absolutte tall i 1000 kr.

Det er brudd i tidsserien for regnskapstall mellom 2019 og 2020 for fylkeskommuner som har slått seg sammen i 2020. Det vil også være brudd for aggregerte tall for fylkesgrupper og landsdel. Tall for landet med og uten Oslo skal være sammenlignbare før og etter reformen.

Det er ikke laget tilbakegående tidsserier med regnskapstall for de nye fylkeskommunene. Dette først og fremst fordi en summering av hovedinntektskildene for fylkeskommunene, rammetilskudd og skatteinntekter, ikke vil gi et korrekt bilde av inntektene for den sammenslåtte fylkeskommunen. Disse størrelsene justeres hvert år gjennom inntektssystemet for fylkeskommunene (administrert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Rammetilskudd og skatteinntekter vil dermed ikke være nøytrale ved en fylkeskommunesammenslåing.

Tallene omfatter data fra fylkeskonsern. Data er hentet fra innrapporterte bevilgningsregnskap for kommuner og kommunale foretak (KF) og interkommunale selskaper (IKS) og samarbeider. Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommuner etter eierandeler hentet fra Foretaksregistret i Brønnøysund.

Regnskapsdata for årene 2015 og 2016 publiseres både i tabeller med ny struktur og etter gammel struktur (under avslutta tidsserier). For enkelte av regnskapsbegrepene kan verdiene være ulike i de nye og gamle tabellene. De nye tabellene/tallene har et oppdatert datagrunnlag og vi anbefaler å bruke disse. Oppdateringen knytter seg til en mer riktig fordeling av eierandeler i IKSer, korrigering av definisjoner som var feil i de gamle tallene og lignende.

Oslo har en stor økning i utgifter til funksjon 734 T-bane og trikk/bybane fra 2018 til 2019 pga. prosjektering o.a. knyttet til den nye Fornebubanen. Økningen slår ut i regnskapsbegrepene Korrigerte brutto driftsutgifter, Brutto driftsutgifter og Netto driftsutgifter for funksjon 734 og for FGF4 Samferdsel, fylkeskommune.
Fra og med 2017 fører Oslo de fleste utgifter knyttet til vei på funksjon 332 Kommunale veier, og i mindre grad på funksjonen for fylkesveier. Vær oppmerksom på at summen av andelene for utgifter til tjenesteområdene ikke blir 100% for noen av utgiftsbegrepene i denne tabellen. Dette skyldes både at enkelte funksjoner inngår i flere av tjenesteområdene (benevnt som FGF1a..FGF8) mens andre funksjoner ikke inngår i noe tjenesteområde, samt at artsomfanget er ulikt i teller og nevner for enkelte av begrepene.
Funksjonsomfang og artsomfang i teller ved utregning av andelene: Funksjonene 421, 430 og 510 i Eiendomsforvaltning (FGF6a) inngår også i Administrasjon, fylkeskommune (FGF1b) og FGF7 Videregående opplæring. Finansfunksjonene (800..899) inngår ikke i noe tjenesteområde.
Artene 710 og 729 trekkes ut av begrepene Korrigerte brutto driftsutgifter og Brutto driftsutgifter.
Funksjonsomfang og artsomfang i nevner ved utregning av andelene: Alle funksjoner inngår. Artene 710 og 729 inngår i Brutto driftsutgifter. I Korrigerte brutto driftsutgifter inngår art 710 mens art 729 trekkes ut.

region

Se liste over endringer i de regionale inndelingene.

Tabeller som bruker ny regioninndeling også for årene før 2024.

statistikkvariabel

Andel av totale utgifter (prosent)

Fra og med 2017 fører Oslo de fleste utgifter knyttet til vei på funksjon 332 Kommunale veier.

Beløp per innbygger (kr)

Fra og med 2017 fører Oslo de fleste utgifter knyttet til vei på funksjon 332 Kommunale veier.