Statistikkbanken
Hvordan bruke statistikkbanken
Se hovedtall for denne statistikken
Statistikkbankens forside

Kommuneregnskap

Til toppen
De 3 stegene er Velg tabell, Velg variabler og Vis resultat. Du er nå på Velg variabler

12367: Detaljerte regnskapstall driftsregnskapet, kommunekonsern og -kasse, etter regnskapsomfang, funksjon og art (K) 2015 - 2023

Anne Brit Thorud, Statistisk sentralbyrå
+47 409 02 659
17.06.2024 08:00
Beløp (1000 kr):
1000 kr
Beløp (1000 kr):
31.12
Statistisk sentralbyrå
Ekstern PRODUKSJON
Nå har du kommet til skjermbildet for å velge hvilke variabler og verdier du vil ha frem i ditt resultat av tabellen. En variabel er en egenskap ved en statistisk enhet. Side er delt opp i flere bokser, en for hver variabel, hvor du kan velge verdier ved å markere en eller flere. Det starter alltid med statistikkvariabel som er hoved verdien som telles i tabellen. Trykk enter for å gå rett til valg av første variabel.
Navigering med tastatur og skjermleser. Velg flere objekter etter hverandre. SHIFT+pil ned/opp. For å velge enkelte verdier i listen: Windows:Hold inn Ctrl + pil ned. Deretter slipp Ctrl og trykk på mellomromstasten. Gjenta. Mac:CMD+pil ned/opp. Deretter slipp CMD og trykk på mellomromstasten. Gjenta. (Fungerer kun i Chrome, ikke i Safari). For å komme ut av listen med de markerte valgene, trykk TAB-tast.
Må velges

Valgt 1 av totalt 1

Må velges
Søkefelt for å finne ønsket verdi i kodelisten til denne variabelen. Dette er eksempler på verdier i listen. 2015 , 2016 , 2017 ,

Valgt 1 av totalt 9

Må velges
Må velges

Valgt 0 av totalt 2

Må velges
Søkefelt for å finne ønsket verdi i kodelisten til denne variabelen. Dette er eksempler på verdier i listen. 100 Politisk styring , 110 Kontroll og revisjon , 120 Administrasjon ,

Valgt 0 av totalt 97

Må velges
Søkefelt for å finne ønsket verdi i kodelisten til denne variabelen. Dette er eksempler på verdier i listen. Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde , Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde , Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde ,

Valgt 0 av totalt 35

Antall valgte celler
(maksimalt tillatt er 300 000)
Antall valgte celler har oversteget maksimalt tillatt 300 000

Obs:

Det er brudd i tidsserien for KOSTRA-gruppene mellom 2019 og 2020 når det gjelder inndelingen etter folkemengde, bundne kostnader og frie disponible inntekter. Se kodelister for KOSTRA-gruppene i 2019 og 2020.
Tabellen inneholder finansielle grunnlagstall for fylkeskommunen. Alle tall er i 1000 kr.

Det er brudd i tidsserien for regnskapstall mellom 2019 og 2020 for fylkeskommuner som har slått seg sammen i 2020. Det vil også være brudd for aggregerte tall for fylkesgrupper og landsdel. Tall for landet med og uten Oslo skal være sammenlignbare før og etter reformen.

Det er ikke laget tilbakegående tidsserier med regnskapstall for de nye fylkeskommunene. Dette først og fremst fordi en summering av hovedinntektskildene for fylkeskommunene, rammetilskudd og skatteinntekter, ikke vil gi et korrekt bilde av inntektene for den sammenslåtte fylkeskommunen. Disse størrelsene justeres hvert år gjennom inntektssystemet for fylkeskommunene (administrert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Rammetilskudd og skatteinntekter vil dermed ikke være nøytrale ved en fylkeskommunesammenslåing.

Data er hentet fra innrapporterte bevilgningsregnskap for fylkeskommuner og fylkeskommunale foretak (FKF) og interfylkeskommunale selskaper (IKS) og samarbeider. Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommuner etter eierandeler hentet fra Foretaksregistret i Brønnøysund. Tabellen omfatter data fra det vi tidligere kalte 'fylkeskonsern'.

Vi gjør oppmerksom på at fordelingen mellom skatt på inntekt og formue og naturressursskatt ikke nødvendigvis er riktig for alle fylkeskommunene. Inntektene fra naturressursskatt kan være for lave, mens personskatteinntektene kan være tilsvarende for høye.

Tallet for skatt på inntekt og formue for Oslo inneholder både kommunale og fylkeskommunale skatteinntekter. De fylkeskommunale skatteinntektene utgjorde 4 605 millioner i 2015, 5 066 millioner i 2016, 5 310 millioner i 2017, 5 397 millioner i 2018, 5 713 millioner i 2019, 5 684 millioner i 2020, 6 800 millioner i 2021, 7 936 millioner i 2022 og 7 201 millioner i 2023.

Tallet for rammetilskudd for Oslo inneholder både kommunalt og fylkeskommunalt rammetilskudd. Det fylkeskommunale rammetilskuddet utgjorde 885 millioner i 2015, 882 millioner i 2016, 1 007 millioner i 2017, 1 342 millioner i 2018, 1 500 millioner i 2019, 2 873 millioner i 2020, 2 676 millioner i 2021, 1 231 millioner i 2022 og 1 958 millioner i 2023.

Regnskapsdata for årene 2015 og 2016 publiseres både i tabeller med ny struktur og etter gammel struktur (under avslutta tidsserier). For enkelte av regnskapsbegrepene kan verdiene være ulike i de nye og gamle tabellene. De nye tabellene/tallene har et oppdatert datagrunnlag og vi anbefaler å bruke disse. Oppdateringen knytter seg til en mer riktig fordeling av eierandeler i IKSer, korrigering av definisjoner som var feil i de gamle tallene og lignende. Tabellen gir en detaljert oversikt over løpende utgifter og inntekter i kommunen. Dataene vises for den enkelte funksjon og gruppert for hvert tjenesteområde med de tilhørende enkeltfunksjonene under hvert område.

Det er brudd i tidsserien for regnskapstall mellom 2019 og 2020 for kommuner som har slått seg sammen i 2020. Det vil også være brudd for aggregerte tall for Kostra-grupper og fylker. Landstall med og uten Oslo skal være sammenlignbare før og etter reformen.

Det er ikke laget tilbakegående tidsserier med regnskapstall for de nye kommunene. Dette først og fremst fordi en summering av hovedinntektskildene for kommunene, rammetilskudd og skatteinntekter, ikke vil gi et korrekt bilde av inntektene for den sammenslåtte kommunen. Disse størrelsene justeres hvert år gjennom inntektssystemet for kommunene (administrert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Rammetilskudd og skatteinntekter vil dermed ikke være nøytrale ved en kommunesammenslåing.

Data publiseres både for kommunenkonsern og kommunekasse. Data er hentet fra innrapporterte bevilgningsregnskap fra kommuner og kommunale foretak, interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeider.

Vær oppmerksom på at summen av andelene for utgifter til tjenesteområdene ikke blir 100% for noen av utgiftsbegrepene i denne tabellen. Dette skyldes både at enkelte funksjoner inngår i flere av tjenesteområdene (benevnt som FGK1a..FGK17) mens andre funksjoner ikke inngår i noe tjenesteområde, samt at artsomfanget er ulikt i teller og nevner for enkelte av begrepene.

Funksjonsomfang og artsomfang i teller ved utregning av andelene: Funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i Eiendomsforvaltning (FGK6a) inngår også i Administrasjon, kommune (FGK1b), i gruppering FGK7 Barnehage, i gruppering FGK8 Grunnskolesektor og i gruppering FGK2 Kultursektoren. Finansfunksjonene (800..899) inngår ikke i noe tjenesteområde.

Artene 710 og 729 trekkes ut av begrepene Korrigerte brutto driftsutgifter og Brutto driftsutgifter.

Funksjonsomfang og artsomfang i nevner ved utregning av andelene: Alle funksjoner inngår. Artene 710 og 729 inngår i Brutto driftsutgifter. I Korrigerte brutto driftsutgifter inngår art 710 mens art 729 trekkes ut.

Regnskapsdata for årene 2015 og 2016 publiseres både i tabeller med ny struktur og etter gammel struktur (under avslutta tidsserier). For enkelte av regnskapsbegrepene kan verdiene være ulike i de nye og gamle tabellene. De nye tabellene/tallene har et oppdatert datagrunnlag og vi anbefaler å bruke disse. Oppdateringen knytter seg til en mer riktig fordeling av eierandeler i IKSer, korrigering av definisjoner som var feil i de gamle tallene og lignende.

Fra og med 2017 fører Oslo de fleste utgifter knyttet til vei på funksjon 332 Kommunale veier, og i mindre grad på funksjonen for fylkesveier.

region

Se liste over endringer i de regionale inndelingene.

Tabeller som bruker ny regioninndeling også for årene før 2024.