Statistikkbanken
Hvordan bruke statistikkbanken
Se hovedtall for denne statistikken
Statistikkbankens forside

Kommuneregnskap

Til toppen
De 3 stegene er Velg tabell, Velg variabler og Vis resultat. Du er nå på Velg variabler

13551: Økonomisk oversikt drift, kommunekonsern, etter art (K) 2020 - 2023

Anne Brit Thorud, Statistisk sentralbyrå
+47 409 02 659
Else Helena Bredeli, Statistisk sentralbyrå
+47 409 02 653
17.06.2024 08:00
Beløp (1000 kr):
1000 kr
Beløp (1000 kr):
31.12
Statistisk sentralbyrå
Ekstern PRODUKSJON
Nå har du kommet til skjermbildet for å velge hvilke variabler og verdier du vil ha frem i ditt resultat av tabellen. En variabel er en egenskap ved en statistisk enhet. Side er delt opp i flere bokser, en for hver variabel, hvor du kan velge verdier ved å markere en eller flere. Det starter alltid med statistikkvariabel som er hoved verdien som telles i tabellen. Trykk enter for å gå rett til valg av første variabel.
Navigering med tastatur og skjermleser. Velg flere objekter etter hverandre. SHIFT+pil ned/opp. For å velge enkelte verdier i listen: Windows:Hold inn Ctrl + pil ned. Deretter slipp Ctrl og trykk på mellomromstasten. Gjenta. Mac:CMD+pil ned/opp. Deretter slipp CMD og trykk på mellomromstasten. Gjenta. (Fungerer kun i Chrome, ikke i Safari). For å komme ut av listen med de markerte valgene, trykk TAB-tast.
Må velges

Valgt 1 av totalt 1

Må velges

Valgt 1 av totalt 4

Må velges
Må velges
Søkefelt for å finne ønsket verdi i kodelisten til denne variabelen. Dette er eksempler på verdier i listen. Rammetilskudd , Inntekts- og formueskatt , Eiendomsskatt totalt ,

Valgt 0 av totalt 44

Antall valgte celler
(maksimalt tillatt er 300 000)
Antall valgte celler har oversteget maksimalt tillatt 300 000

Obs:

Det er brudd i tidsserien for KOSTRA-gruppene mellom 2019 og 2020 når det gjelder inndelingen etter folkemengde, bundne kostnader og frie disponible inntekter. Se kodelister for KOSTRA-gruppene i 2019 og 2020.
Tabellen gir en oversikt over inntektskildene i investeringsregnskapet. Tallene vises som andeler (prosent av totale brutto investeringsutgifter) og som absolutte tall i 1000 kr.

Det er brudd i tidsserien for regnskapstall mellom 2019 og 2020 for kommuner som har slått seg sammen i 2020. Det vil også være brudd for aggregerte tall for Kostra-grupper og fylker. Landstall med og uten Oslo skal være sammenlignbare før og etter reformen.

Det er ikke laget tilbakegående tidsserier med regnskapstall for de nye kommunene. Dette først og fremst fordi en summering av hovedinntektskildene for kommunene, rammetilskudd og skatteinntekter, ikke vil gi et korrekt bilde av inntektene for den sammenslåtte kommunen. Disse størrelsene justeres hvert år gjennom inntektssystemet for kommunene (administrert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Rammetilskudd og skatteinntekter vil dermed ikke være nøytrale ved en kommunesammenslåing.

Tabellen omfatter data fra kommunekonsern. Data er hentet fra innrapporterte bevilgningsregnskap fra kommuner og kommunale foretak (KF), interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeider. Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommuner etter eierandeler hentet fra Foretaksregistret i Brønnøysund.

Regnskapsdata for årene 2015 og 2016 publiseres både i tabeller med ny struktur og etter gammel struktur (under avslutta tidsserier). For enkelte av regnskapsbegrepene kan verdiene være ulike i de nye og gamle tabellene. De nye tabellene/tallene har et oppdatert datagrunnlag og vi anbefaler å bruke disse. Oppdateringen knytter seg til en mer riktig fordeling av eierandeler i IKSer, korrigering av definisjoner som var feil i de gamle tallene og lignende. Tabellen gir en standardisert oversikt over alle utgifter og inntekter vedrørende kommunekonsernets drift. Alle tall er i 1000 kr.

Tabellen omfatter data fra kommunekonsern. Data er hentet fra innrapporterte bevilgningsregnskap fra kommuner og kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommunene etter eierandeler hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund.

Overføringer og kjøp mellom fylke og særbedrift nettes ut slik at regnskapet ikke blåses opp. Variabler med tall for differansen mellom kjøp og salg vil vise eventuelle feilføringer. Denne type feilføringer vil få følger for driftsinntekter og driftsutgifter. Om variablene er lik 0 viser det at overføringer og kjøp av tjenester mellom kommunen og særbedriften(e) er riktig ført, eller at kommunen ikke har særbedrifter. Om variablene ikke er lik 0 viser det at overføringer og kjøp av tjenester mellom kommunen og særbedriften(e) er feilført, eller at kommuneregnskap/alle særregnskap ikke er rapportert.

Vi gjør oppmerksom på at fordelingen mellom skatt på inntekt og formue og naturressursskatt (vist under Andre direkte og indirekte skatter) ikke nødvendigvis er riktig for alle kommunene. Inntektene fra naturressursskatt kan være for lave, mens personskatteinntektene kan være tilsvarende for høye.

Tallet for skatt på inntekt og formue for Oslo inneholder både kommunale og fylkeskommunale skatteinntekter. De kommunale skatteinntektene utgjorde 22 488 millioner i 2015, 25 522 millioner i 2016, 27 403 millioner i 2017, 28 170 millioner i 2018, 29 417 millioner i 2019, 29 486 millioner i 2020, 34 895 millioner i 2021, 41 207 millioner i 2022 og 38 430 millioner i 2023.

Tallet for rammetilskudd for Oslo inneholder både kommunalt og fylkeskommunalt rammetilskudd. Det kommunale rammetilskuddet utgjorde 9 248 millioner i 2015, 8 649 millioner i 2016, 8 647 millioner i 2017, 9 053 millioner i 2018, 9 477 millioner i 2019, 11 278 millioner i 2020, 10 490 millioner i 2021, 6 555 millioner i 2022 og 9 773 millioner i 2023.

I 2019 er det for Oslo utgiftsført 230 mill. som er knyttet til tilbakebetaling av all eiendomsskatt for 2016, og 151 mill. som gjelder tilbakebetaling for bolig for 2017.

region

Se liste over endringer i de regionale inndelingene.

Tabeller som bruker ny regioninndeling også for årene før 2024.