SkatteFUNN størst på finansiering av næringslivets FoU i fjor
Publisert:
6 247 foretak var involvert i prosjekter med finansiering fra SkatteFUNN i 2018 til en samlet verdi av 5,6 milliarder kroner. Samtidig har realveksten i SkatteFUNN-finansieringen, som har vært sterk siden 2013, stanset opp.
- Tallene er hentet fra
- Nærings- og forskningspolitiske virkemidler
- Artikkelen er en del av serien
- Næringspolitiske virkemidler (arkiv)
Realveksten i den offentlige finansieringen av næringslivets FoU og innovasjon har vært sterk i de siste årene. Dette gjelder særlig finansieringen via SkatteFUNN men også finansieringen via Norges forskningsråd (NFR), Innovasjon Norge (IN) og Enova. Dette viser tall fra statistikken Næringspolitiske virkemidler.
Figur 1 viser utviklingen i faste priser for de virkemiddelaktørene som gir tilskudd til FoU og innovasjon i næringslivet gjennom siste fem år.
Figur 1. Kontantbevilgninger til FoU og innovasjon i næringslivet etter virkemiddelaktør. Faste 2017-priser
2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | |
Enova | 1264 | 2975 | 2209 | 1566 | 1561 | 1357 |
EU-programmer | 223 | 214 | 292 | 379 | 535 | 893 |
FHF | 16 | 9 | 21 | 25 | 93 | 43 |
Fylkeskommunene | 136 | 120 | 120 | 111 | 124 | 137 |
Innovasjon Norge | 1231 | 1267 | 1500 | 1518 | 1598 | 1438 |
Norges forskningsråd | 1213 | 1276 | 1371 | 1564 | 1597 | 1546 |
Norsk Romsenter | 0 | 29 | 17 | 18 | 9 | 14 |
Regionale forskningsfond | 83 | 101 | 118 | 162 | 237 | 94 |
Siva | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 19 |
SkatteFUNN | 2374 | 2925 | 3751 | 4786 | 5483 | 5449 |
Firedobling i EUs finansiering av næringslivets FoU på fem år
Mens SkatteFUNN, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova forblir største medspillere til næringslivets FoU, var det tilskuddet via EUs forskningsprogrammer som har økt mest i de siste fem årene. Støttebeløpene som norske foretak får via EUs forskningsprogrammer FP7 og Horison2020 har økt (i faste 2017-priser) fra 223 millioner i 2013 til 893 millioner i 2018.
Ser man på alle typer finansiering til alle typer mottakere, som i tillegg til norske foretak inkluderer UoH-sektor, instituttsektor, helseforetak, utenlandske samarbeidspartnere og kommunene og fylkeskommunene, er det finansieringen via Siva, SkatteFUNN, Investinor og EUs forskningsprogrammer som har økt mest fra 2013 til 2018. På den andre siden av skalaen finner vi Eksportkreditt og GIEK. Finansieringen via disse ordningene er redusert med omtrent 90 prosent for Eksportkreditt og 40 prosent for GIEK i tilsvarende periode.
Figur 2. Prosentvis endring i totalstøtte over siste fem år etter virkemiddelaktør. Alle typer mottakere
Endring i prosent | |
Eksportkreditt | -89 |
GIEK | -39 |
Fylkeskommunene | -30 |
Regionale forskningsfond | -6 |
Norsk Romsenter | |
Såkornfond | |
FHF | 3 |
Argentum | 3 |
Enova | 9 |
Innovasjon Norge | 18 |
Norges forskningsråd | 32 |
EU-programmer | 91 |
Investinor | 103 |
SkatteFUNN | 128 |
Siva | 198 |
Svak nedgang i finansieringen fra 2017
Ser vi nærmere på utviklingen fra 2017 til 2018 merker vi at selv om antall mottakere av støtte har økt, har realveksten i finansieringen stanset opp for de fleste virkemiddelaktørene.
Dette førte til en svak nedgang på 2,2 prosent i finansieringen og utgjør et beløp på 246 millioner kroner (i faste 2017-priser).
Faktaside
Kontakt
-
Marina Rybalka
-
Erik Fjærli
-
SSBs informasjonstjeneste