Forskjellene består i resultatene fra nasjonale prøver

Publisert:

Også i fjor hadde elever der foreldrene har høy utdanning en større andel med høyt mestringsnivå enn dem med lavt utdannede foreldre. Forskjellene i nasjonale prøveresultater i 8. klasse har vært stabile siden 2014.

Hvert år avlegger elever på 5., 8. og 9. trinn nasjonale prøver i regning og lesing. Elevene på 5. og 8. trinn tar også prøver i engelsk.

Sammenligner vi resultatene fra engelskprøver for åttendeklassinger fra 2014 til 2019, kan vi se at elevenes fordeling på de ulike mestringsnivåene har holdt seg stabil. Prøveresultatene er normalfordelte med en topp på mestringsnivå 3 hvor 40 prosent av elevene i 2014 og 42 prosent i 2019 befinner seg. De øvrige resultatene fordeler seg relativt jevnt nedover og oppover med en noe større andel i de to høyeste mestringsnivåene enn de to laveste. Andelen som lå på de to laveste nivåene (nivå 1 og 2), gikk forsiktig ned fra 29 prosent i 2014 til 27 prosent i 2019.

Figur 1. Mestringsnivå for nasjonale prøver i engelsk og regning på 8. trinn. 2014 og 2019

Regning - 2014 Regning - 2019 Engelsk - 2014 Engelsk - 2019
Nivå 1 10.3 7.4 9.3 8.4
Nivå 2 21.8 23.3 19.2 18.4
Nivå 3 36.9 38.4 40.1 42.4
Nivå 4 20.9 20.7 19.9 19.3
Nivå 5 10.1 10.3 11.5 11.6

Flere på et lavt mestringsnivå blant elever med lavt utdannede foreldre

Hvis man derimot sammenligner elevene etter deres foreldres utdanningsbakgrunn, avviker resultatene for de ulike elevgruppene markant fra den gjennomsnittlige fordelingen vist ovenfor.

Elever som har foreldre med grunnskoleutdanning som høyeste utdanning eller ingen formell utdanning overhodet, hadde både i 2014 og 2019 størst andel elever i de to laveste mestringsnivåene med henholdsvis 46 og 43 prosent.

Kun 16 prosent og 18 prosent av elevene med lavt utdannede foreldre skåret på de to høyeste mestringsnivåene i henholdsvis 2014 og 2019. Denne gruppen skiller seg dermed fortsatt ut som gruppen med flest elever på et lavt mestringsnivå i engelsk og færrest som når et høyt mestringsnivå.  

Figur 2. Sammenslått mestringsnivå for nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn etter foreldres utdanningsnivå. 2014 og 2019

2014 - Grunnskole eller ingen fullført utdanning 2019 - Grunnskole eller ingen fullført utdanning 2014 - Videre- gående skole 2019 - Videre-gående skole 2014 - Universitets- og høgskole- utdanning 2019 - Universitets- og høgskole- utdanning
Lav (nivå 1 og 2) 46.4 42.8 36.4 34 20.1 20.6
Middels (nivå 3) 37 39.5 41.1 43.9 40.2 42.3
Høy (nivå 4 og 5) 16.5 17.7 22.4 22.1 39.7 37

Til sammenligning skårer en klart lavere andel -­ kun 20 prosent - av elever med foreldre med universitets- og høyskoleutdanning på de to laveste mestringsnivåene i 2019.

Hvis vi ser på de to høyeste mestringsnivåene, er det 37 prosent i sistnevnte gruppe som når disse i 2019. Dette utgjør en liten nedgang på 3 prosentpoeng fra 2014. Selv med en nedgang har denne elevgruppen fortsatt over dobbelt så stor andel med et høyt mestringsnivå sammenlignet med elevene med foreldre med grunnskoleutdanning eller ingen utdanning.

Resultater fra nasjonale prøver 2014-2019 er sammenlignbare

I 2019 var det fem år siden ordningen med skalapoeng i prøvene i engelsk og regning ble innført. Ordningen med skalapoeng ble innført for å kunne måle utviklingen i resultatene over tid uavhengig av endringer i prøvene fra år til år. Dette gjøres ved at et representativt utvalg av elevene besvarer en prøve som der noen av oppgavene er byttet ut med ankeroppgaver. Ankeroppgavene tjener til å lenke sammen årets prøve med fjorårets prøve og ut i fra dette regnes resultatene om til å kunne settes på en felles skala ved hjelp av en Item Response Theory-modell.

Kontakt