Gode nok barnehager for alle?

Mange førskolebarn tilbringer mye tid i barnehagen, og da blir kvaliteten på den tiden som tilbringes der ekstra viktig. Hvordan har utviklingen i fagkompetansen blant de ansatte vært i perioden 2000-2010? Hvorfor er det viktig for barna at ansatte har pedagogisk utdanning? Vi ser nærmere på dette i denne artikkelen.

Barnehager skal ifølge barnehageloven være en pedagogisk virksomhet, og utdannet personell skal sikre barna de stimuli og de trygge rammene de har krav på. Ifølge loven skal styrere og pedagogiske ledere ha utdanning som førskolelærere eller ha annen relevant pedagogisk utdanning (se tekstboks). I tillegg skal det være minst en pedagogisk leder per 14-18 barn over tre år og en pedagogisk leder per 7-9 barn under tre år (Kunnskapsdepartementet 2005a).

I 2005 ble ansvaret for barnehagesektoren overført til Kunnskapsdepartementet, og barnehager blir således betraktet som en del av utdanningsløpet. Mens regjeringen tidligere konsentrerte seg om barnehagedekning og makspris for en barnehageplass, har oppmerksomheten de senere årene vært på kvalitet og kompetanse (St.meld. 41:2008-2009).

Viktig for barnas helse

Folkehelseinstituttet har i rapporten «Bedre føre var ... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og erfaringer» gjort en gjennomgang av tilgjengelig forskning på barnehageområdet, og konkluderte med at høykvalitetsbarnehager er ett av de viktigste psykisk helsefremmende og forebyggende tiltakene for barn under skolealder. Lav kvalitet i form av, for eksempel, mangel på utdannet personell vil kunne svekke de positive virkningene som en god barnehage kan gi (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2011).

35 timers barnehageuke

De senere årene har kommunene arbeidet for full barnehagedekning. En lovfestet individuell rett til barnehageplass ble innført 1. januar 2009. I 2010 gikk 277 100 barn mellom ett og seks år i kommunal eller privat barnehage, noe som utgjør 89 prosent av barna (se figur 1). For barn i alderen tre til fem år gjelder dette 96 prosent av barna. 10 prosent av barnehagebarna er minoritetsspråklige, omtrent 27 500 barn (se definisjon i tekstboks). Det er en økning på nesten 2 400 barn fra 2009 til 2010 ( Statistisk sentralbyrå 2011 ).

Mange av barna tilbringer mellom sju og åtte timer i barnehagen hver ukedag. En undersøkelse gjennomført i 2010 viser at barna i snitt oppholder seg i barnehagen 35 timer per uke. 19 prosent av barna tilbringer 41 timer eller mer der. Antall timer i barnehagen varierer med alder og foreldrenes yrkesstatus. Barn i familier hvor mor jobber 37 timer i uka eller mer, har høyest gjennomsnittlig oppholdstid, med 38 timer i gjennomsnitt ( Moafi og Bjørkli 2011 ). Med så lange dager i barnehagen blir det viktig at kvaliteten på det pedagogiske opplegget er god, og at barna får sjansen til å utvikle språk, motorikk og egne evner.

Havnes og Mogstad påpeker at nest etter familien er barnehagene den viktigste arenaen for omsorg, lek og læring for yngre barn. Forfatterne har studert langtidseffektene av den store barnehageutbyggingen i Norge på slutten av 1970-tallet, og finner at barnehagene har hatt stor positiv effekt på barnas utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i voksen alder. Effekten på barnas utdanningsløp har vært spesielt gunstig for barn av mødre med lav utdanning ( Havnes og Mongstad 2009 ).

Mange små med fulltidsplass

Fra 2009 til 2010 var det en økning på omtrent 7 000 barn med barnehageplass, og nesten 70 prosent av disse var i aldersgruppen ett til to år. Ettåringene har politisk sett vært et satsingsområde, og andelen ettåringer i barnehage har økt kraftig de siste fem årene ( Statistisk sentralbyrå 2011 ). Barnetilsynsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå viser at nesten åtte av ti ettåringer og ni av ti toåringer gikk i barnehage høsten 2010. De fleste barna, 72 prosent, hadde fulltidsplass, og bare 13 prosent blir passet av en av foreldrene ( Kitterød og Bringedal 2012 ).

Det har fra flere hold blitt påpekt at det er for få voksne i barnehagene i forhold til antall barn. Blant andre har Utdanningsforbundet gått ut og kritisert manglende voksentetthet i norske barnehager og at andelen med fagutdanning er for lav (Bjerkestrand 2012).

Mange barnehager velger å flytte små barn over i stor avdeling (avdeling for barn i alderen 3 til 6 år) det året de fyller tre, fordi dette aldersskillet har betydning for utmåling av driftstilskudd, krav til pedagogisk bemanning og krav til barnas lekeareal. Barnehagen har lov til å flytte barnet over til storbarnsavdeling, ta inn flere barn og samtidig motta det høyere tilskuddet hele det året barnet fyller tre år (pbl.no 2011). Dermed er det en rekke toåringer som er omgitt av færre voksne enn anbefalt.

En ny rapport fra FAFO antyder at norske barnehagebarn får stadig mindre voksenkontakt, fordi de ansattes tid brukes opp på ulike gjøremål, som praktisk arbeid, dårlig IKT-utstyr, for få ansatte og ulike rapporteringskrav fra det offentlige. Mange førskolelærere i studien følte de brukte for mye tid på møter og rapportering, og for lite tid på barna (Nicolaisen, Seip og Jordfald 2012).

Hvorfor er utdannet personell så viktig?

Kvalitetsbegrepet i barnehagen er tett knyttet til personalets kunnskap og kompetanse, og til andelen personale som har denne kunnskapen og kompetansen (Ullmann 2011). For de yngste barna er det ekstra viktig å ha små barnegrupper og stabile voksne med førskolelærerutdanning rundt seg fordi det er det verbale som dominerer relasjonene mellom barn og voksne i barnehagen, og de yngste barna uten fullt utviklet språk lett kan bli oversett (Greve 2007).

I stortingsmeldingen «Kvalitet i barnehagen» fra 2009 er søkelyset flyttet fra nok barnehageplasser til gode nok plasser. Det fremheves i meldingen at barnehagene har en viktig rolle i samfunnet, og at de har et medansvar for at barna skal få en trygg og sikker oppvekst. Videre står det:

«Regjeringen legger i denne meldingen til grunn at de ansattes kompetanse er avgjørende for kvaliteten i barnehagen. Regjeringen vil bidra til rekruttering og utdanning av et tilstrekkelig antall førskolelærere, at styrerne i barnehagene skal ha god lederkompetanse og at flest mulig av det øvrige personalet i barnehagen har god kompetanse.» (St.meld. 41:2008-2009).

En fersk undersøkelse fra Danmark viser en signifikant sammenheng mellom kvaliteten på barnehagen og barnas karakternivå ti år etter. Det viser seg at barnehager med stabil bemanning og høy pedagogtetthet gir høyere karakternivå på skolen.

De danske forskerne identifiserte fem kvalitetsindikatorer for barnehagene: antall pedagoger og assistenter per barn, andelen mannlige pedagoger og assistenter, andelen utdannede pedagoger, andelen pedagoger og assistenter med minoritetsbakgrunn og graden av stabilitet/utskiftning av de ansatte. Disse kriteriene ble sammenlignet med registerdata om barnas karakterer i skriftlig dansk ved avgangseksamen fra grunnskolen i 2008. Spesielt for guttene i undersøkelsen hadde flere utdannede pedagoger en gunstig effekt på karakternivået (Bauchmüller, Gørtz og Würtz Rasmussen 2011).

Internasjonale kriterier

UNICEF utgav rapporten «The child care transition» («Det store omsorgsskiftet») i 2008, hvor det ses nærmere på det faktum at den oppvoksende generasjonen i dag bruker store deler av sin tidlige barndom i en eller annen form for institusjonalisert barnepassordning. UNICEF laget i den forbindelse en liste med ti kriterier som kan brukes for å vurdere kvaliteten på omsorgstilbudet til små barn. Norge innfrir åtte av ti kriterier, blant annet lengden på betalt svangerskapspermisjon, andel barn under fattigdomsgrensen og helsestasjonstilbudet.

Under kriteriene på omsorg for små barn utmerker norske barnehager seg ved ikke å tilfredsstille minimumskravet om minst 80 prosent ansatte med grunnleggende opplæring innenfor barneomsorg. Videre tilfredsstiller ikke Norge kravet om 50 prosent ansatte med minst tre års barnefaglig utdanning. Norge ligger etter en rekke andre europeiske land når det gjelder andel fagutdannet barnehagepersonell (UNICEF 2008).

Andelen flater ut, selv om antallet øker

De siste ti årene har andelen ansatte med førskolelærerutdanning i barnehagen vært forholdsvis stabil og variert mellom om lag 32 og 34 prosent (se figur 2). I perioden 2002-2005 kan vi se en liten økning i andelen ansatte med førskolelærerutdanning. Fra 2005 til 2007 sank den fra 33 prosent til 31, i 2008 steg andelen igjen for så å flate ut på 32 prosent de to siste årene. Hva skjedde mellom 2005 og 2007, hvorfor sank andelen ansatte med førskolelærerutdanning?

Antallet førskolelærere økte med 2 286 i løpet av denne perioden, mens antallet dispensasjoner fra utdanningskravet doblet seg, fra 1 268 dispensasjoner i 2005 til 2 499 i 2007 ( Statistisk sentralbyrå 2011 ). Forklaringen er at antallet deltidsplasser ble redusert, mens antallet heltidsplasser økte i løpet av perioden, og dermed økte også bemanningsbehovet per plass. Spesielt økningen i antall plasser for de yngste barna krever flere førskolelærere. Den sterke utbyggingstakten har således bidratt til en svekket pedagogtetthet. I 2008 skyldes økningen i andel ansatte med førskolelærerutdanning at det ikke var mulig å bygge så mange nye barnehager som planlagt det året, derfor økte ikke behovet for nye førskolelærere like mye som de foregående årene (Utdanningsforbundet 2009).

Som nevnt tidligere er det ikke slik at antallet førskolelærere er uendret, tvert imot har antallet med førskolelærerutdanning økt kraftig i perioden, fra 16 465 til 27 129. Alle de nystartede barnehagene de siste ti årene har bidratt til at andelen førskolelærere har utgjort omtrent en tredjedel av alle ansatte i barnehager i perioden på landsbasis. I 2010 hadde 32 prosent av de ansatte i barnehager førskolelærerutdanning. Dette året kan vi også se en økning i antall styrere og pedagogiske ledere med førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning.

Nærmere 91 prosent av styrere og pedagogiske ledere hadde førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning i 2010, en økning på 2,5 prosentpoeng fra året før. Det er fortsatt mangel på førskolelærere i norske barnehager, og i 2010 hadde 3 prosent av styrerne og 16 prosent av de pedagogiske lederne dispensasjon fra utdanningskravet.

Store forskjeller mellom fylkene

Det er regionale forskjeller i andel barnehageansatte med godkjent førskoleutdanning (se figur 4). Sør-Trøndelag har høyest andel ansatte med førskolelærerutdanning, der omtrent fire av ti (39 prosent) har godkjent utdanning, tett fulgt av Hordaland (38 prosent). Nederst på lista finner vi Rogaland, Akershus og Oslo som alle tre ligger på drøyt 27 prosent. At fylkene med flest barnehager ligger på bunnen av lista, er kanskje ikke så uventet. Det er mangel på førskolelærere som ønsker å jobbe i barnehage, og mange barnehager har problemer med å skaffe nok kvalifisert personell, noe som medfører bruk av dispensasjoner (se tekstboks).

De senere årene har det blitt gitt et økende antall dispensasjoner fra utdanningskravet blant pedagoger og styrere i norske barnehager. I 2006 var det 1 330 (8 prosent) ansatte i stillinger som pedagogiske ledere med dispensasjon fra kravet om utdanning, i 2010 var tallet 3 620 (16 prosent). Flest dispensasjoner har blitt gitt i kommuner i Akershus og i Oslo ( Statistisk sentralbyrå 2011 ). Den raske utbyggingen av barnehager i Norge og det faktum at vi ikke har nok fagpersonell som ønsker å arbeide i barnehager, er med på å forklare hvorfor andelen pedagogisk personale ikke har økt nevneverdig de siste årene. Faktisk var det en litt høyere andel førskolelærere i 2005 enn i 2010.

Det er sannsynlig at antallet toåringer i barnehagen vil øke fremover, som følge av bortfallet av kontantstøtten for toåringer fra og med august 2012. Da vil også behovet for førskolelærere kunne komme til å øke, som følge av bemanningsnormen for de yngste barna (1 pedagog per 7-9 barn under tre år).

Hva vil fremtiden bringe?

Hvordan barnehagesektoren vil utvikle seg fremover, vet vi ikke helt, men en rask titt på foreløpige tall fra 2011 antyder at det vil ta tid å få til større endringer. Til tross for at antall ansatte i alt og antall førskolelærere har økt, ser det ut til at andelen førskolelærere er stabil på drøyt 32 prosent. Også antallet ansatte med dispensasjon fra utdanningskravet har økt, fra 3 838 i 2010 til 4 067 i 2011, en økning på 6 prosent ( Statistisk sentralbyrå 2012 ).

Fortsatt er det mangel på førskolelærere i barnehagene, og det finnes barnehager hvor fagutdannet personell mangler helt eller delvis, og disse barnehagene gir således ikke et fullverdig pedagogisk tilbud til barna. Det er ennå et stykke igjen før målet om kvalitet i alle barnehager er nådd.

Referanser

Bauchmüller, Gørtz og Würtz Rasmussen (2011): «Long-run benefits from universal high-quality preschooling», Anvendt Kommunal Forskning, Danmark.

Bjerkestrand, Mimi (2012): «Barna fortjener mer enn reserveløsninger», kronikk i Dagbladet 16.01. 2012.

Greve, Anne (2007): Vennskap mellom små barn i barnehagen . Doktoravhandling. Det utdanningsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo.

Havnes, Tarjei og Mogstad, Magne (2009): «Er barnehager bra for barna?», i Økonomiske analyser 4/2009 , Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, Ragni Hege og Bringedal, Kristin Horn (2012): « De fleste små barn går i barnehage », Samfunnsspeilet 1/2012 , Statistisk sentralbyrå.

Kjelvik, Julie (red.): Barn og unges miljø og helse 2011. Utvalgte indikatorer om barn og unges fysiske og sosiale miljøfaktorer , Rapporter 12/2012. Statistisk sentralbyrå.

Kunnskapsdepartementet (2005a): Forskrift om pedagogisk bemanning fastsatt 16. desember 2005 med hjemmel i barnehageloven 17. juni 2005 nr. 64 § 18 sjette ledd § 1.

Kunnskapsdepartementet (2005b): Lov om barnehager, kapittel V, § 17 Styrer og § 18 Barnehagens øvrige personale.

Moafi, Hossein og Bjørkli, Elin Såheim (2011): Barnefamiliers tilsynsordninger, høsten 2010 , Rapporter 34/2011, Statistisk sentralbyrå.

Nasjonalt folkehelseinstitutt (2011): Bedre føre var - Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger . Rapport 2011:1

Nicolaisen, Seip og Jordfald (2012): Tidstyver i barnehagen. Tidsbruk i barnehager i Bydel Alna. FAFO-rapport 2012:01.

Pbl.no (2011): «Klargjøring vedrørende toåringer som flyttes over til avdeling for store barn», Nettartikel publisert 2.11.2011. http://www.pbl.no/

Statistisk sentralbyrå (2011): KOSTRA barnehagestatistikk DS: « Ansatte økte i takt med flere barn » Publisert 15.6 2011

Statistisk sentralbyrå (2012): KOSTRA barne­hagestatistikk ( statistikkbanken ) (velg KOSTRA og barnehager nivå 3).

St.meld. 41. (2008-2009): Kvalitet i barnehagen , Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Ullmann, Robert (2011): «Kvalitet i barnehagene koster», innlegg på nettstedet Barnehage.no 27.5.11.

UNICEF (2008): The Child Care Transition. A league table of early childhood education and care in economically advanced countries , UNICEF Innocenti Research Centre: Florence.

Utdanningsforbundets Faktaark (2009:6)