Guttene havner bakpå

Ved å følge resultatene til det samme elevkullet fra 5.trinn i 2012 til 10.trinn i 2017 ser vi at kjønnsforskjellene er mer markant utover i trinnene enn ved de tidligere måletidspunktene. Det er karakterene ved avsluttet ungdomsskole som viser det største gapet mellom gutter og jenters skoleprestasjoner.

Kjønnsforskjellene øker i løpet av grunnskolen

Elevenes skoleprestasjoner måles i all hovedsak ved 4 ulike tidspunkt i løpet av grunnskolen; 5., 8., 9. og 10. trinn. Selv om disse gir oss noe ulike mål på ferdigheter kan de gi oss en pekepinn på når gapet mellom gutter og jenter er størst. Figur 1 viser noen av de ulike resultatmålene i standardiserte poeng, og tendensen er at forskjellen mellom kjønnene er relativt små på de nasjonale prøvene sammenlignet med standpunkt- og eksamenskarakterene på 10. trinn. Mens guttene gjør det bedre på regneprøva på 5., 8. og 9.trinn, ser vi at jentene får overtaket både på eksamen og i standpunkt matematikk på 10. trinn. I lesing blir gapet mellom gutter og jenter gradvis større i jentenes favør, for så å bli markant større i norsk hovedmål ved avsluttet skolegang.

Størst forskjell i norsk, minst i matematikk

Mens guttene i snitt fikk karakteren 3,5 i matematikk standpunkt fra ungdomsskolen, var jentenes snitt 3,7. Rundt 1 av 4 gutter fikk karakteren 1 eller 2 på matematikk eksamen, mens det samme gjelder i underkant av 1 av 5 jenter. Når alle standpunkt og eksamenskarakterene sammenlignes er likevel matematikk det faget hvor kjønnsforskjellene er minst. Kroppsøvning er for øvrig det eneste faget hvor guttene i snitt oppnår høyere standpunktkarakter enn jentene.

Faget hvor kjønnsforskjellene er størst er norsk hovedmål– både standpunkt og eksamen. Jentenes snitt til standpunkt var 4,2, mens guttenes snitt var 3,5. Langt flere jenter får gode karakterer i norsk sammenlignet med gutter, der hele 41 prosent av jentene gikk ut av grunnskolen med 5 eller 6 i norsk standpunkt. Andelen gutter med 5 eller 6 i norsk standpunkt var 16 prosent.