Uflaks med eksamenstrekningen i videregående skole fører til frafall

SSB-forskerne Martin Eckhoff Andresen og Sturla A. Løkken har i forskningsstudien «High school dropout for marginal students: Evidence from randomized exam form» sett på konsekvensene av å bli trukket ut til skriftlig eksamen i stedet for muntlig i andre klasse på videregående skole.

Flinke elever velger typisk andre fagkombinasjoner enn svakere elever, og oftere fag som evalueres med skriftlige eksamen. Dermed kan man ikke direkte sammenlikne de som trekker skriftlig med de som trekker muntlig eksamen. Ved å isteden sammenligne studenter som kommer opp i samme fag, men med forskjellig eksamensform, kommer forskerne rundt dette problemet. Resultatene viser at studenter som trekker skriftlig eksamen har mer enn to og en halv gang så stor sjanse for å stryke.

Langsiktige konsekvenser

Å stå på eksamen er obligatorisk for å fullføre videregående, og derfor har denne «uflaksen» med eksamenstrekningen langsiktige konsekvenser for en gruppe svake elever.

- Blant dem som stryker fordi de kom opp i skriftlig eksamen, er det omtrent halvparten som fortsatt ikke har vitnemål fra videregående skole når de er 25 år, sier Sturla A. Løkken, forsker i SSB.

Eksamenstrekningen skyver dermed en gruppe svake studenter ut av fullføring av videregående.

Liten betydning for inntekt tidlig i livet

Forskerne har også undersøkt konsekvensene av å ikke få vitnemål på inntekt senere i livet. De finner ingen betydelige forskjeller i inntekt mellom elevene med og de uten vitnemål opp til 27 års alder, men understreker at disse funnene ikke er presise nok til å utelukke at slike forskjeller finnes.

Selv om trekning av eksamensform er tilfeldig, vil de negative konsekvensene av skriftlig eksamen kunne oppleves som vilkårlige. Når i tillegg svake studenter blir hardest rammet av denne vilkårligheten, kan en stille spørsmål om dette er en ønsket konsekvens av dagens eksamensystem.