Vanligere å forsvinne fra læreryrket enn å komme tilbake dit

I det siste har politikere gjort tiltak for å få flere til å utdanne seg til lærere samt for å beholde lærere i yrket sitt. En del lærerutdannede jobber som noe helt annet, den såkalte reservestyrken av lærere. Hvor mange av lærerne velger å jobbe med noe annet, og er det noen som ombestemmer seg og returnerer til læreryrket etter å ha hatt annet arbeid en periode?

Vi vil i denne artikkelen se på hvor mange av dem som var lærere i skoleverket (grunnskole og videregående skole) i 2008, som fortsatt jobbet der i 2018. Hvor har de som ha sluttet som lærere begynt å jobbe, og hva kan være årsaker til at de har valgt å bytte jobb? Videre har noen lærerutdannede arbeidet utenfor skoleverket i 2008, men returnert dit i 2018.

En femtedel har sluttet i skoleverket

Av de nesten 20 prosentene lærerutdannede som sluttet i skoleverket, gikk 5 prosent til jobber i andre undervisningsnæringer, mens de fleste (12 prosent) gikk til andre næringer. Til sammen var det rundt 8 100 lærere i skoleverket i 2008 som jobbet som noe annet enn lærer ti år senere.

Summerer vi dem som fortsatt jobber i skoleverket, og dem som hadde skiftet til en annen del av undervisningsnæringen, arbeidet til sammen 88 prosent fortsatt i virksomheter hvor man driver med undervisning. For dem som ikke jobbet i skoleverket, har den største delen gått til voksenopplæringssentre. Så følger undervisning ved universitet og høyskoler.

Andelen som jobber i skoleverket ti år etter, er noe større for grunnskolelærere, 82 prosent, enn for lærere i videregående skole, 79 prosent.

Flest har begynt å jobbe i offentlig administrasjon

Når det gjelder dem som i 2018 ikke lenger jobbet i noen av undervisningsnæringene, hadde flest gått til næringsgruppen offentlig administrasjon: 26 prosent. Nest flest havnet i religiøse organisasjoner.

Det er noen forskjeller mellom grunnskolelærer og lærere i videregående skole: Majoriteten har riktignok begynt å jobbe i offentlig administrasjon, men deretter finner vi noen forskjeller. En del kvinner som jobbet i grunnskolen, har gått over til jobber som fortsatt betyr arbeid med barn: barnehage, barnevernstjenester eller skolefritidsordinger. Av deres mannlige kolleger har få gått i denne retningen.

En rapport utgitt av NTNU basert på intervjuer av lærere, konkluderer med at en del tenker på å slutte som lærere fordi de blir utmattet, eller mangler trivsel og engasjement. Arbeid innenfor offentlig administrasjon er ganske forskjellig i innhold, samtidig som lærerne i mange av jobbene får brukt utdanning og erfaring fra skolen. Dette gjelder særlig i skoleadministrasjonen i kommuner og fylkeskommuner. Altså kan det være en mulig årsak til at lærere har gått over til å jobbe innenfor offentlig administrasjon.

Flest eldre forlater læreryrket

Yrkesbytte kan henge sammen med alder: Ser vi spesielt på dem som i 2008 var fra 50 år og oppover, var 74 prosent lærere i 2018. I gruppen mellom 20 og 29 år i 2008, var 86 prosent fortsatt lærere ti år etter.

Det er generelt svært få forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder hvilken næring de går til. Det eneste som er litt forskjellig, er at en større del av dem fra 50 år og oppover har startet å jobbe innenfor jordbruk. Det kan dels være at de tar over slektsgården, eller at har vært bonde ved siden av lærerjobben. Offentlig administrasjon ligger øverst i alle aldersgrupper, når vi ser bort fra dem som går til andre undervisningsnæringer.

Har lønn betydning?

Høyere lønn er nevnt blant mange som et insentiv for lærerne til å bytte jobb. Vi har ikke fulgt lønnsutviklingen til dem som slutter kontra dem som er igjen i skoleverket, men sammenligner lønnsnivået til lærere i skolen med lønnsnivået blant saksbehandlere i det offentlige. Høyere saksbehandlere i det offentlige har klart høyere lønn enn grunnskolelærere, og de tjener også noe bedre enn lærere i videregående skole. Nå vil ikke alle med lærerutdanning og praksis være kvalifisert for alle jobber som høyere saksbehandler. Om vi ser på dem som har lavere saksbehandlerjobber, er gjennomsnittslønnen lavere enn for lærere på begge nivåene vi studerer. Datagrunnlaget gir ikke grunnlag for sikre konklusjoner, men kan gi en antydning: Penger kan være av betydning for noen, men for andre vil det være andre faktorer som betyr mer for jobbskiftet.

Unge kvinner returnerer oftest til læreryrket

Av dem med lærerutdanning som ikke jobbet i skoleverket i 2008, jobbet 14 prosent som lærere i 2018. Det er en tydelig kjønnsforskjell: 16 prosent av kvinnene og 10 prosent av mennene hadde igjen tatt pekestokken fatt. Tallet tilsvarer rundt 3 700 av 27 200.

De fleste har kommet tilbake til skoleverket fra andre undervisningsnæringer. 24 prosent av dem som igjen jobbet som lærere i 2018, hadde andre yrker enn lærere innenfor undervisningsnæringer ti år tidligere.

65 prosent av dem som har returnert til læreryrket, har gått til grunnskolen, mens 35 prosent har søkt seg til videregående skole. 18 prosent av dem med fireårig allmennlærerutdanning har returnert til yrket sitt. Det er dermed i denne gruppen at det er flest som atter føler lærerkallet. Derimot er bare 9 prosent av de lektorutdannede igjen å finne i klasserommet.

Hvis vi ser bort fra de andre undervisningsnæringene, er det fra sosiale omsorgstjenester de fleste har kommet tilbake til skoleverket. Sosiale omsorgstjenester omfatter også barnehager. Det er 12 prosent som kom derfra, så følger offentlig administrasjon.

De som var mellom 30 or 39 år i 2018 har den største andelen som er tilbake i skoleverket. Så følger de som var mellom 40 og 49 år i 2018. Den store andelen yngre lærere må sees i sammenheng med at vi her finner nyutdannede som gikk rett ut i jobb utenfor skoleverket. Men det kan også spille inn at mange i denne aldersgruppen har barn i skolealder. Da vil jobb i skoleverket være attraktiv siden man ferierer samtidig med barna.

NTNU rapporten om læreryrket sett fra lærernes ståsted sier at lærere generelt trives godt på jobben, og at de føler at de har et meningsfylt arbeid. Det kan forklare at så mange som 81 prosent av lærerne i skoleverket i 2008 fortsatt arbeidet der i 2018. Dette er forhold som også kan påvirke de lærerutdannede til å returnere til yrket sitt.

Hver femte nyutdannede lærer fikk jobb utenom skoleverket

Rundt 5 prosent av lærere som var ferdige i 2008, var ikke i arbeid de etterfølgende seks år. Noen av disse kan være i videre utdanning. 28 prosent av dem som kom i jobb umiddelbart, jobbet ikke i skoleverket i 2008. Siden det kan ta noe tid å få jobben de ønsker med en gang, faller andelen med «alternative jobber» til rundt 20 prosent de etterfølgende fem årene. Rundt 70 prosent kommer i arbeid i skoleverket, mens de resterende 10 prosent arbeidet i andre undervisningsnæringer.

For dem som ikke hadde jobb i skoleverket samme år de var ferdigutdannet, finner vi flest i barnehager og utleie av arbeidskraft. En del av dem som jobbet i utleie av arbeidskraft, jobbet antagelig som lærere gjennom et vikarbyrå.

Tabell 1: Nyutdannede lærere i 2008 etter hvor de jobbet etter endt utdanning

Til tabellen

 

Nyutdannede lærere er lite påvirket av konjunkturer

Jobber i skoleverket er i seg selv lite påvirket av opp- og nedgangskonjunkturer. Men man kunne tenke seg at konjunktursituasjonen påvirker muligheten for å få jobb utenfor skoleverket. Dette kan dels påvirke de nyutdannede som skal inn i første jobb etter utdanning, og i hvilken grad ansatte i skoleverket ønsker eller har mulighet for jobb i andre næringer. Vi skal her se på mulige effekter for nyutdannede. Dette gjør vi ved å sammenligne situasjonen for nyutdannede i 2008 og 2015.

Tabell 2: Nyutdannede lærere i 2015 etter hvor de jobbet etter endt utdanning

Til tabellen

 

Vi ser først på hvor mange nyutdannede som var i jobb i november det året de avsluttet utdanningen. Vi ser da at andelen som ikke er i jobb, var 9 prosent for 2015-kullet, mot 6 prosent for 2008-kullet. Av dem som hadde fått jobb, hadde 28 prosent jobb utenfor undervisningsæringene i 2008, mot 24 prosent i 2015. En del næringer utenfor undervisningsnæringene varierer mye med konjunkturene. Vi ser også at andelen nyutdannede med jobb utenfor undervisningsnæringene for 2008-kullet hadde et par år med en del større andel i jobb utenfor undervisningsnæringen enn årene før og etter. Disse to årene var det også en midlertidig lavere ledighet enn årene før og etter.

Selv om vi ser spor av konjunktureffekter, må det likevel sies at forskjellen mellom 2008 og 2015-kullet er relativt beskjeden. Mye av dette skyldes at mange av jobbene som lærerutdannede går til når de ikke underviser, befinner seg i andre deler av offentlig sektor.