Private barnehager – geografiske og økonomiske forskjeller etter eierforhold

I tillegg til å besvare ovenstående spørsmål, vil artikkelen også ta for seg utviklingen i regnskapsårene 2016 til 2020 og se på om færre barn i barnehage har hatt økonomiske effekter på de private barnehagene, og om det er geografiske ulikheter og organisatoriske forskjeller med hensyn til eierforhold. 

Tall fra den offisielle barnehagestatistikken viser at ved utgangen av 2020 var det ikke private barnehager i 125 kommuner, mens fire kommuner hadde ingen offentlige barnehager. Artikkelen forsøker å belyse eventuelle geografiske forskjeller i andelen private barnehager i lys av disse barnehagenes resultatregnskap.

Flere private enn offentlige barnehager

Den første private barnehagen i Norge ble opprettet i 1870. Antall private barnehager i forhold til offentlige barnehager gikk i bølger frem til begynnelsen av 2000-tallet. Siden da har de vært i flertall. Høyest andel private barnehager, 55 prosent, var det i 2006 og 2007. Fra 2012 har andel private barnehager holdt seg stabil på 53 prosent. Andelen private barnehager inkluderer ordinæreOrdinære barnehager er et tilbud som drives i godkjente lokaler og som har et uteområde spesielt utformet for barnehagedrift.Lukk, familie-Familiebarnehage er en barnehage som organiserer sin virksomhet i private hjem. Forutsetningen er at en barnehagelærer er ansatt som pedagogisk veileder. Barnehagelæreren skal være tilknyttet enten en vanlig barnehage eller den kommunale administrasjon.Lukk og private kombinerteKombinert barnehage er en barnehage som har både en ordinær barnehage og en familiebarnehage.Lukk barnehager (Moafi m.fl., 2022).

Selv om private barnehager har utgjort over halvparten av barnehagene de siste tjue årene, var det først i 2017 at halvparten av barna gikk i private barnehager. Denne andelen har holdt seg stabil siden.

Om datagrunnlaget og analyseenhetene

Datagrunnlaget som benyttes i denne artikkelen er hentet fra resultatregnskap for private barnehager og årsmelding for barnehager per 15.12. Begge skjemaene blir rapportert i Utdanningsdirektoratets database BASIL.

Analyseenhetene i denne studien består av godkjente private ordinære barnehager som var i drift hele regnskapsåret og som har rapportert både årsmelding og resultatregnskapsskjema i perioden 2016 til 2020. Vi holder familie-, kombinerte - og åpne barnehager utenfor. Analyseenhetene i denne artikkelen består dermed av 2 494 barnehager i 2016, 2 508 i 2017, 2 498 i 2018, 2 477 i 2019 og 2 454 barnehager i 2020.

De aller fleste private barnehager er eid av et aksjeselskap eller et samvirkeforetak. Blant barnehager som er eid av et aksjeselskap eller tilhører store konsern, finner vi barnehager av ideell art. Samtidig finner vi barnehager av økonomisk art som er eid av stiftelser. Dette gjør det vanskelig å skille entydig mellom ideelle og ikke-ideelle private barnehager. For å gjøre analysene og kartleggingene noe enklere har vi delt barnehagene i følgende fire grupper, etter eierforhold:

1. Vanligvis av ideell art
2. Vanligvis av økonomisk art
3. Stiftelse
4. Enkeltpersonforetak og selskap med delt ansvar

Barnehager som eies av forening eller lag (FLI), annen juridisk person, borettslag (BRL), Kirkelig fellesråd og annet foretak ifølge særskilt lov (SÆR) inngår i den første gruppen.

Den andre gruppen består av barnehager eid av aksjeselskap (AS), ansvarlig selskap (ANS), samvirkeforetak (SA) og norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Som nevnt ovenfor finnes det også barnehager av ideell art som er organisert som for eksempel aksjeselskap i denne gruppen. I 2016 og 2020 utgjorde disse henholdsvis 11 og 9 prosent av alle barnehagene av vanligvis økonomisk art.

Barnehager som eies av stiftelser utgjør den tredje gruppen. Vi gjør oppmerksom på at i denne gruppen finnes også barnehager av økonomisk art.

Den siste gruppen består av barnehager eid av enkeltpersonforetak og selskap med delt ansvar (DA). Tabell 1 viser fordelingen av antall barnehager i analyseutvalget etter typer eierforhold.   

For mer informasjon om organisasjonsformer, se

• https://www.brreg.no/bedrift/organisasjonsformer/ og 
• https://www.altinn.no/starte-og-drive/starte/valg-av-organisasjonsform/.

Færre private barnehager av ideell art, men flere barnehager av økonomisk art

Som en følge av blant annet lav fødselsrate og færre barn i ulike årskull gikk tallet på alle barnehager, uavhengig av eierforhold, ned fra 5 980 i 2016 til 5 620 i 2020. Nedgangen gjaldt både offentlige og private barnehager. Nedgangen blant private barnehager i perioden 2016-2020 var større enn nedgangen blant offentlige barnehager, 227 mot 133 barnehager.

Med antall nedlagte barnehager mener vi netto nedleggelser, det vil si antall barnehager som er nedlagt pluss nyetablerte barnehager. Hvis tre barnehager i et geografisk område er nedlagt og to nye er etablert, omtales dette som én nedlagt barnehage.

I tabell 1 kommer det frem at alle typer private ordinære barnehager opplevde nedgang i antall, bortsett fra barnehager som var eid av aksjeselskap hvor antallet økte med 63 enheter. Denne økningen bidro til at tallet på barnehager av økonomisk art sett under ett, økte med 36 enheter. Antall private barnehager eid av ansvarlig selskap, samvirkeforetak, selskap med begrenset ansvar og norskregistrert utenlandsk foretak gikk ned.

I perioden 2016-2020 ble 48 barnehager av ideell art, 15 barnehager eid av enkeltpersonforetak og 8 barnehager eid av selskap med delt ansvar (DA) nedlagt. Stiftelser hadde lavest antall nedleggelser med kun to barnehager.

Fire private barnehager eid av stiftelser, 15 barnehager eid av enkeltpersonforetak og åtte barnehager eid av selskap med delt ansvar ble nedlagt i denne femårsperioden. Vi minner om at tallet på nedlagte private barnehager refererer til netto nedleggelser, altså differansen mellom barnehager som er lagt ned og nye som er etablert. Når en barnehage legges ned og samtidig en ny barnehage blir etablert, blir netto nedleggelse lik 0.  

Figur 1 viser endringene i den private barnehagestrukturen fra utgangen av 2016 og frem til utgangen av 2020 både i tall og prosent.

Kommunereformen påvirket andel private barnehager fordelt etter geografiske inndelinger

Det er naturlig nok flest barn i barnehagealder i byer og kommuner med flest innbyggere. Dermed er majoriteten av barnehagene - både offentlige og private - å finne disse stedene.

40 prosent av de private barnehagene i 2016 var i kommuner med 50 000 eller flere innbyggere. Denne andelen var på 42 prosent i 2019. Kommunesammenslåinger i forbindelse med kommunereformen i 2020 medførte flere større kommuner. Det bidro til at andelen av private barnehager som var i kommuner med 50 000 eller flere innbyggere økte til 46 prosent i 2020. Tønsberg og Ålesund er eksempler på kommuner som fikk flere innbyggere etter kommunereformen. Tønsberg hadde nær 46 000 innbyggere i 2019, men etter sammenslåing med Re kommune økte innbyggertallet til over 56 300 i 2020. Innbyggertallet i Ålesund økte fra 48 000 i 2019 til 66 300 etter sammenslåing med Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy i 2020 (SSB, Statistikkbanken, tabell 07459). 

Figur 2 viser at andelen av private barnehager gikk opp i store (sammenslåtte) kommuner i 2020, og denne andelen gikk tilsvarende ned i gruppen av mindre kommuner. Nedgangen gjaldt først og fremst de tre første gruppene av kommuner, det vil si kommuner med opptil 10 000 innbyggere.

Andelen av private barnehager som var i Oslo, som ikke ble berørt av kommunereformen, holdt seg stabil på 12 prosent i hele perioden. I de andre store byene – Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand – som til sammen ble noe større og fikk flere innbyggere etter kommunereformen, økte andelen av private barnehager med 1 prosentpoeng i 2020, fra 13 i perioden 2016-2019 til 14 prosent i 2020.   

35 færre barnehager eid av foreninger/lag

Av alle private barnehager som vanligvis er av ideell art, ble 48 barnehager, eller 18 prosent, nedlagt i løpet av perioden 2016-2020. Det var barnehager eid av forening/lag som hadde flest netto nedleggelser, 35 av 163 barnehager. Kirkelige fellesråd hadde størst prosentmessig nedgang, 24 prosent, da 11 av 45 barnehager tilhørende kirkelige fellesråd ble nedlagt.

Nærmere studier av tallene viser at antall barnehager eid av forening/lag gikk ned hvert år i hele femårsperioden, mens nedleggelser av kirkelige fellesråd sine barnehager skjedde fra 2017 til 2018 og fra 2019 til 2020. 

Nedgangen i tallet på barnehager eid av forening/lag var størst i kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere fra 2017 til 2018. Når det gjelder kirkelige fellesråd sine barnehager, var nedgangen størst i kommuner med 10 000 innbyggere eller flere utenom de store byene fra 2017 til 2018.

Tallet på andre typer barnehager som vanligvis er av ideell art har holdt seg stabilt. Kun to av barnehagene som var eid av annet foretak (SÆR) ble nedlagt.

Barnehager eid av aksjeselskap økte mest i kommuner med 50 000 eller flere innbyggere

Vi så tidligere at alle typer private barnehager opplevde nedgang i perioden vi studerer, bortsatt fra barnehager som var eid av aksjeselskap. Tallet på denne typen barnehager økte jevnt over hele perioden. Fra 1 284 barnehager i 2016 til 1 324 i 2017, 1 337 i 2018, 1 344 i 2019 og 1 347 barnehager i 2020.  

Det var ikke slik at tallet på private barnehager eid av aksjeselskaper gikk opp overalt. Flere barnehager av denne typen ble nemlig nedlagt i kommuner med færre enn 20 000 innbyggere. Økningen i tallet på barnehager eid av aksjeselskap skyldes først og fremst 113 nye barnehager i kommuner med 50 000 eller flere innbyggere (jf. figur 2). Ser vi nærmere på tallene, viser det seg at de store byene Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand stod for en netto økning på 28 barnehager eid av aksjeselskaper (jf. figur 3). Endringene i tallet på barnehager eid av aksjeselskaper etter geografiske inndelinger kommer frem i figur 3.

Flest private barnehager eid av stiftelser i folkerike kommuner

Det var 253 barnehager eid av en stiftelse i 2016. I 2020 gikk tallet på denne typen barnehager ned til 248. Det vil si at det var kun fem færre barnehager eid av stiftelser i 2020 sammenlignet med 2016.  

De fleste barnehagene eid av stiftelser finner vi i kommuner med 50 000 eller flere innbyggere. Vi finner en betydelig andel stiftelse-barnehager i de store byene gjennom hele perioden. En av fire barnehager eid av en stiftelse holdt til i Oslo.

Fra 2019 til 2020 ble tallet på barnehager eid av stiftelser halvert i kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere, fra 15 til 8 barnehager. Noe av dette skyldes endringer i kommunestrukturen fra og med 1. januar 2020.

Færre barnehager eid av enkeltpersonforetak

73 barnehager var eid av enkeltpersonforetak ved utgangen av 2016. To år etter var tallet på disse barnehagene redusert til 59, det vil si at det var 14 færre barnehager eid av et enkeltpersonforetak fra 2016 til 2018. Seks av disse nedlagte barnehagene lå i kommuner med 10 000-19 999 innbyggere.

På slutten av femårsperioden 2016-2020 var det 58 barnehager eid av et enkeltpersonforetak, 15 færre enn ved utgangen av 2016. Ser vi på hele perioden under ett, finner vi flest nedlagte barnehager i kommuner med 5 000-9 999 innbyggere (6 barnehager) og kommuner med 10 000-19 999 innbyggere (5 barnehager). For ordens skyld gjentar vi at tallet på nedleggelser i denne artikkelen refererer til netto nedleggelser. Det kan godt hende at det var flere enn 15 barnehager som faktisk ble nedlagt i denne perioden, men at noen av disse ble erstattet av nyetablerte barnehager – ikke nødvendigvis av samme enkeltpersonforetak som eide den/de nedlagte barnehagene.

I utgangspunktet var det få barnehager eid av enkeltpersonforetak i de store byene. Tallet på slike barnehager i Oslo holdt seg stabilt (6-8 barnehager) gjennom hele perioden. Ved utgangen av 2016 var det til sammen sju enkeltpersonforetak-barnehager i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Ved utgangen av 2020 var det kun fire slike barnehager i disse byene.   

De aller fleste, 10 av 15 barnehager eid av selskap med delt ansvar, lå i kommuner med 10 000 innbyggere eller mer ved utgangen av 2016. Resten var å finne i kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere. Det var ingen barnehager av denne typen i de store byene.

Som barnehager eid av stiftelser, ble også barnehager eid av selskap med delt ansvar halvert i løpet av femårsperioden 2016-2020. Ved utgangen av 2020 var det kun sju slike barnehager i landet hvorav fem barnehager lå i kommuner med 20 000-49 999 innbyggere.

Økonomiske forskjeller, etter eierforhold, kommunestørrelse og barnehagestørrelse

Vi har så langt sett på utviklingen i eierforhold innenfor private barnehager med hensyn til geografiske forskjeller. Er det forskjell i den økonomiske situasjonen til de private barnehagene etter eierforhold, kommunestørrelse og barnehagestørrelse? Har dette endret seg i løpet av femårsperioden vi ser på? Vi behandler disse og lignende spørsmål i lys av ulike typer eierforhold, kommunestørrelse samt barnehagestørrelse. For å tydeliggjøre forskjellene, har vi tatt utgangspunkt i barnehagenes års- og driftsresultat. Selv om disse to størrelsene stort sett - men ikke alltid – henger sammen, mener vi at disse til sammen gir et mer helhetlig bilde av utviklingen i barnehagenes økonomiske situasjon.   

Sju av ti private barnehager har positivt årsresultat

En samlet oversikt over alle private ordinære barnehager i datagrunnlaget viser at de fleste ender med et positivt årsresultatÅrsresultat i artikkelen tilsvarer beløp som er rapportert inn på post 9940 i resultatregnskapsskjemaet. Overskudd er positivt årsresultat.Lukk og går med overskudd. Uavhengig av hvem som står som eier av barnehagen har om lag 70 prosent av barnehagene et positivt årsresultat. Tabell 2 viser andelen for hver av eierforholdene og fordelt etter eiers organisasjonsform, for hvert av regnskapsårene i perioden 2016 til 2020.

Det er viktig å bemerke at blant enkeltpersonforetak kan overskuddet i mange tilfeller være lønn til eier. Noe som også forklarer hvorfor andel barnehager med positivt årsresultat i denne eierkategorien er en del høyere enn i de andre eiergrupperingene, da lønn til eier ikke er en del av driftskostnadene (BDO, 2018 (pdf)).

Ser vi bort ifra denne eiergrupperingen, er det barnehager innenfor gruppen vanligvis av økonomisk art og stiftelser som i perioden 2016 til 2019 har hatt størst andel barnehager med positivt årsresultat.

Andel barnehager med positivt årsresultat innenfor gruppen vanligvis av ideell art var på 54 prosent i 2016. Denne andelen økte i femårsperioden til 66 prosent i 2020, en økning på 12 prosentpoeng. For barnehager som er lagt til eiergrupperingen vanligvis av økonomisk art, har andelen med positivt årsresultat også vært stabil i perioden på 67-72 prosent. I barnehager eid av aksjeselskap gikk andelen med positivt årsresultat ned i 2020 sammenlignet med 2016, mens blant barnehager eid av et samvirkeforetak gikk andelen opp.

Barnehager eid av stiftelser har også hatt en økende andel som har gått med overskudd, mens andelen for barnehager eid av enkeltpersonforetak og selskap med delt ansvar ligger stabilt på rundt 80 prosent.

Tre av fire private barnehager med positivt driftsresultat

Ettersom årsresultat er en økonomisk størrelse etter at finansposter og skattekostnad er trukket fra, kan det være interessant å se om driftsresultat Driftsresultat i artikkelen tilsvarer beløp rapportert på post 9920 og er driftsinntekter minus driftskostnader. Driftsinntekt inkluderer foreldrebetaling, salg/utleie av plasser, salg av utstyr, refundert lønn fra trygdeforvaltningen, offentlige tilskudd, og overføringer fra andre. Driftskostnader inkluderer lønn, sosiale utgifter, utstyr, vedlikehold og andre driftsutgifter.Lukk endrer bildet. Tabell 3 viser andel private barnehager med positivt driftsresultat etter ulike eiergrupper.

Når det gjelder positivt driftsresultat er det tydelig at barnehager som vanligvis er av økonomisk art eller stiftelser har en større andel av barnehagene som ender med positivt driftsresultat enn barnehager eid av stiftelser og av foretak vanligvis av ideell art. Dette til tross for at de sistnevnte eiergrupperingene hadde en økende andel barnehager med positivt årsresultat fra 2019 til 2020. Mange barnehager eid av stiftelser og foreninger og som inngår i eiergrupperingen vanligvis av ideell art, er ikke skattepliktige. Det vil derfor være mindre differanser mellom driftsresultat og årsresultat enn for de barnehagene som er skattepliktige og i gruppen vanligvis av økonomisk art (Bjøru, Røtnes, Måøy og Lunder, 2021 (pdf)).

I perioden fra 2016 til 2020 er det en noe større andel private barnehager med positivt driftsresultat enn med positivt årsresultat, mens fordelingen mellom de ulike eiergrupperingene fordeler seg omtrent likt.

Offentlige tilskudd utgjør mesteparten av driftsinntektene i private barnehager

Statistikken Regnskap for private barnehager viser at summen av offentlige tilskudd og foreldrebetaling er de to regnskapspostene som til sammen utgjør det meste av driftsinntektene i de private barnehagene. For regnskapsåret 2020 utgjorde offentlige tilskudd 85 prosent av driftsinntektene og foreldrebetalingen 13 prosent. For årene 2016 til 2019 var tilsvarende andeler fordelt med 83 og 15 prosent for henholdsvis offentlig tilskudd og foreldrebetaling. Som vist i figur 4 dekker offentlige tilskudd en stor del av driftskostnadene. Mer informasjon om offentlige tilskudd finnes på Utdanningsdirektoratets nettsider (udir.no).

Lønn utgjør størstedelen av driftskostnader

En stor del av driftskostnadene til barnehagene er lønnLønn omtalt i artikkelen tilsvarer beløp rapportert inn på post 5000 på resultatregnskapsskjemaetLukk. I hvert av årene i femårsperioden 2016-2020 utgjorde lønn 67 prosent av driftskostnadene til de private barnehagene.

Dersom vi kun ser på de private ordinære barnehagene som endte med negativt driftsresultat, ser vi av figur 5 at i barnehager med færre enn 50 barn, utgjorde lønn en noe større andel enn de som har over 50 barn. Likedan ser det ut til at i barnehager i de kommunene som har færre enn 10 000 innbyggere, utgjorde lønn en noe større andel av driftskostnadene enn det de private barnehagene i de store byene hadde. Tidligere analyser gjort av Telemarksforskning viser at det er store kostnadsforskjeller mellom små og store kommuner, og at personalkostnadene er høyest i små kommuner (Lunder, Bjøru, Kvernenes og Eika, 2021 (pdf)).

Større andel private ordinære barnehager med positivt årsresultat i store kommuner i 2020

Som vist i figur 2 er det størst andel private barnehager i kommuner med 50 000 eller flere innbyggere, men er det også i disse kommunene vi finner størst andel av de private barnehagene med positivt årsresultat eller positivt driftsresultat?

I tabell 4 ser vi at det varierer mellom regnskapsårene i hvilke kommuner det er størst andel av private barnehager med overskudd. I 2016 er andelen størst i kommuner med mellom 10 000 og 19 999 innbyggere, mens det i 2017 er størst andel i kommuner med 5 000 til 9 999 innbyggere. Størst andel av private barnehager med positivt årsresultat i 2020 finnes i kommuner med 50 000 innbyggere eller mer.

Blant kommunene med flest og færrest innbyggere er det størst andel private barnehager med overskudd (positivt årsresultat) og positivt driftsresultat i 2020. Mens fire år tidligere var det størst andel i kommuner med 10 000 til 20 000 innbyggere.

Størst andel private ordinære barnehager med positivt årsresultat i Oslo i 2020

Bortsett fra i de største byene, er det ikke store variasjoner på andel private barnehager med positivt årsresultat etter kommunestørrelse. Andelen ligger mellom 66 og 70 prosent i femårsperioden. For Oslo sin del var andelen barnehager med overskudd på 63 prosent i 2018, mens den steg til 79 prosent i 2020. Barnehagene i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand hadde til sammen en noe jevnere andel med positivt årsresultat, laveste andel var i 2019 på 64 prosent og høyeste andel på 69 prosent i 2018.

Andel private barnehager med positivt driftsresultat følger til en viss grad de samme variasjonene som barnehagene med positivt årsresultat (overskudd). Differansen mellom andel positivt driftsresultat og positivt årsresultat er størst i 2019 og 2020 for barnehager i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Det er størst differanse mellom positivt driftsresultat og årsresultat i 2018 i alle de geografiske områdene. En lavere andel barnehager med positivt driftsresultat kan forklares med enten lavere driftsinntekter eller høyere driftskostnader, eller en kombinasjon av disse to faktorene.

Antall barn i private barnehager var omtrent det samme i 2018 som i 2017, men det var færre antall private barnehager. Sum driftsinntekter økte betraktelig fra 2017 til 2018, men ble spist opp av høyere driftskostnader som i all hovedsak går til lønn og til utgiftsposten 6710 Innleid personale. Dette kan henge sammen med at den såkalte bemanningsnormenBarnehageloven stiller krav om at barnehagene har en grunnbemanning som tilsvarer minimum en ansatt per tre barn under tre år og en ansatt per seks barn over tre år. Normen ble innført 1. august 2018.Lukk ble innført fra 1. august 2018, og at pedagognormenPedagogisk bemanning skal være minimum en pedagogisk leder per 7 barn under tre år, og minst en pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Det er en skjerping fra tidligere krav om 9 barn under tre år og 18 barn over tre år per pedagogisk leder.Lukk ble endret fra samme dato (Bjøru, Røtnes, Måøy og Lunder, 2021).  

Store private ordinære barnehager har størst andel positivt årsresultat

Det er en større andel av de store private barnehagene som oppnår positivt årsresultat (overskudd) og driftsresultat. Tre av fire private barnehager med 51-75 barn hadde positivt årsresultat i årene 2016 og 2017, mens andelen gikk noe ned de neste to årene. Blant de største private barnehagene, med flere enn 75 barn, er andelen større; åtte av ti endte med overskudd i 2016 til 2018, mens andelen gikk ned til sju av ti i 2019 og 2020. For små barnehager, 1-25 barn, er andel med overskudd lavere i hele femårsperioden med unntak av 2019.

Den samme fordelingen mellom små og store private barnehager finner vi også blant de med positivt driftsresultat.

Oppsummering

I perioden 2016 til 2020 var det flere private enn kommunale barnehager og det er flere private barnehager i de folkerike kommunene hvis vi ser bort ifra de største byene. Det er ikke nødvendigvis slik at andelen private barnehager som går med overskudd (positivt årsresultat) har sammenheng med den geografiske beliggenheten i samme periode. Imidlertid er det i 2020 de minste og de største kommunene som har høyest andel private ordinære barnehager med positivt årsresultat og positivt driftsresultat. I samme regnskapsår er det Oslo som peker seg ut. Der endte åtte av ti private barnehager med både positivt driftsresultat og årsresultat, mot sju av ti for resten av landet.

Videre er det vanligst at de største private barnehagene går med overskudd, noe vi ser i hele femårsperioden. Barnehager med 76 eller flere barn hadde en andel på 83 prosent i 2016 og 69 prosent i 2020. Ser vi på eiergruppering og holder enkeltpersonforetak og foretak med delt ansvar utenom sammenligningen, er det barnehager eid av foretak vanligvis av økonomisk art og av stiftelser som har størst andel barnehager med positivt driftsresultat og årsresultat. Det var størst forskjell mellom de ulike eiergrupperingene når det gjelder andel med positivt årsresultat i begynnelsen av perioden, mens for 2020 var andelene mer like. For positivt driftsresultat var forskjellene litt større mellom eiergrupperingene, også i 2020.

Innrapportering for barnehager (BASIL – barnehage-statistikk-innrapporteringsløsning):

• Resultatregnskap, skjema og veiledning (basil.udir.no) 
• Årsmelding, skjema og veiledning (udir.no)

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet

Referanser

BDO (2018). Markedssvikt, lønnsomhet og gevinstrealiseringi barnehagesektoren. Rapport for Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/239671d772c2422199d3d5b5fb3b4569/bdo_rapport_endelig.pdf

Bjøru, Røtnes, Måøy og Lunder (2021): Lønnsomhet og kapitalstrukturer i private barnehager 2019 (TF-rapport nr. 621). Telemarksforskning. https://www.udir.no/contentassets/01183793f9fd44358807f05a91246ea9/rapport-lonnsomhet-og-kapitalstrukturer-endelig-versjon-13sept.pdf

Lunder, Bjøru, Kvernenes og Eika (2021). Kostnader i barnehagene 2019 (TF-rapport nr. 615). Telemarksforskning. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/kostnader-i-barnehager/

Moafi, Bjørkli, Tuhus (2022): Utvikling i barnehagesektoren etter barnehageforliket, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/artikler/utvikling-i-barnehagesektoren-etter-barnehageforliket

Statistikkbanktabell nr. 07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning 1986-2022. Statistikk sentralbyrå. https://www.ssb.no/statbank/table/07459/

Utdanningsdirektoratet (2022). Nasjonale tilskuddssatser. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/barnehage/tilskudd-til-private-barnehager/Nasjonale-tilskuddsatser/