15664_om_not-searchable
/utdanning/statistikker/utannet/aar
15664_om
statistikk
2002-06-26T10:00:00.000Z
Utdanning
no
false

Arbeidsmarkedskurs og annen videregående opplæring1. oktober 2001

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Arbeidsmarkedskurs og annen videregående opplæring
Emne: Utdanning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Definisjon av de viktigste begrepene

Arbeidsmarkedskurs: Personer som har meldt seg arbeidsledig kan få tilbud om å delta på arbeidsmarkedskurs. Fra 1. januar 1996 har fylkeskommunene overtatt ansvaret for arbeidsmarkedskurs som de driver på vegne av og med refusjon fra staten.

Folkehøgskoler: Gjelder skoler som er godkjent etter lov om folkehøgskoler og som dermed har rett til offentlig tilskudd.

Annen videregående utdanning: Gjelder opplæringsinstitusjoner som tilbyr utdanninger som er på videregående utdanningsnivå (gjelder utdanning som ikke ligger under Opplæringsloven).

Avsluttet utdanning: Utdanningsaktivitet som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden.

Fullført/ikke fullført: En person blir regnet for å ha fullført en utdanningsaktivitet når skolen har utstedt kursbevis, vitnemål, eller på en annen måte har vist at vedkommende har oppfylt de kravene som stilles for gjennomføring av vedkommende utdanning.

Minoritetsspråklige elever: Elever som er definert som første og andre generasjonsinnvandrere som ikke har norsk, svensk eller dansk landbakgrunn.

Definisjon av de viktigste kjennemerkene

Skoleslag: Ved gruppering av elevene/studentene etter skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 1994. Før 1994 var skoleslag (næring) gruppert etter Standard for næringsgruppering 1983.

Utdanningens art: Klassifisert etter den reviderte utdanningsstandarden NUS2000, som grupperer utdanninger etter kurstype, linje, fagområde og nivå.

Heltid/deltid: Heltid er definert som 18 timer eller mer per uke. Tilsvarende er deltid definert som under 18 timer per uke.

Eierforhold: Opplæringsinstitusjonene blir delt inn i offentlige og private institusjoner.

Bostedsfylke: Er basert på elevenes bostedsadresse per 1.10. det aktuelle året. Fødeland og statsborgerskap er klassifisert etter SSB sine landkoder.

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er beregnet ut fra den av foreldrene som har lengst utdanning. Hvis begge foreldrene har like lang utdanning, er mors utdanning benyttet. Kort høyere utdanning omfatter universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil 4 år. Lang høyere utdanning omfatter universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på mer enn 4 år.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Statistikken gir tall for fylker og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlig og standardisert måte i samråd med blant annet Datatilsynet.

Annen dokumentasjon

Utdanningsstatistikk på videregående nivå har tidligere blitt publisert i publikasjonsserien "Norges Offisielle Statistikk" (NOS). Den siste publiseringen i denne serien ble utgitt i 1997.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er et stort behov i samfunnet for utdanningsstatistikk. Formålet med denne statistikken er å dokumentere opplæring i folkehøgskoler, arbeidsmarkedskurs og annen videregående utdanning. Dataene omfatter personer i utdanning på videregående nivå som ikke er registrert i VIGO-systemet. (VIGO-systemet omfatter VIGO-inntak som består av data over personer som er registrert i skoler som er regulert av Opplæringsloven, personer som avsluttet en videregående opplæring og personer som avslutter grunnskole og opplysninger over lærlinger i fagopplæring). Statistikken er individbasert, det vil si data over den enkelte elev/student er bygd opp om data om den enkelte elev. Det betyr at det er knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Statistikken ble etablert i 1973, revidert i 1986 og 2001 og er under stadig utarbeiding og forbedring.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Utdannings- og forskingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet. Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken for arbeidsmarkedskurs, folkehøgskoler og annen videregående utdanning inngår i den endelige statistikken over alle elever og studenter (se "Om statistikken, 04.02 Utdanningsstatistikk, elever og studenter").

Lovhjemmel

Oppgaveplikt etter statistikklova § 2-2. og § 2-3.

EØS-referanse

Data blir levert/er planlagt levert i forhold til EU si rettsakt, 1924/99, 1925/99, 557/98 og 3711/91.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter elever i folkehøgskoler, arbeidsmarkedskurs og annen videregående utdanning (inkludert elever i utdanning i regi av forsvaret). Ut fra den reviderte standarden for utdanningsgruppering (NUS2000) plasseres disse utdanningene på nivåene 3, 4 og 5; videregående grunnutdanning, videregående avsluttet utdanning og påbygging til videregående utdanning. Materialet omfatter elever som deltar i en utdanning som normalt har en varighet på minst 300 undervisningstimer per år; uavhengig om utdanningen er offentlig godkjent eller mottar støtte fra det offentlige. Elever i videregående skoler under Opplæringsloven, gruppert på klassetrinn 11-13, er ikke med i denne statistikken.

Statistikken over utdanning ved folkehøgskoler omfatter elever som deltar på folkehøgskolenes hovedkurs. Hovedkursene har en varighet på 16 1/2 til 33 uker.

Statistikken er foreløpige tall per 1. oktober og kan avvike fra de endelige tallene.

Datakilder og utvalg

Utdanningsdata for arbeidsmarkedskurs innhenter SSB fra Arbeidsdirektoratet. Fra folkehøgskolene innhentes det utdanningsopplysninger elektronisk direkte fra folkehøgskolene. For grupperingen annen videregående utdanning innhentes det utdanningsdata direkte fra den enkelte utdanningsinstitusjon og fra Forsvarets Overkommando (utdanning i regi av forsvaret). Skolene leverer data etter faste filbeskrivelser, men basert på ulike IT-systemer. Enkelte skoler leverer data på skjema.

Datainnsamling, editering og beregninger

Med hjemmel i statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata fra de ulike utdanningsinstitusjonene.

Oppgavebyrde

Oppgavegiverens oppgavebyrde i forbindelse med innrapportering av utdanningsstatistikk varierer veldig fra skole til skole. De utdanningsinstitusjonene som har egne IT-systemer kan trekke ut dataene som skal til SSB direkte. Byrden er større for de skolene som må taste inn opplysningene direkte; i f.eks. et regneark. Rapporteringen skjer i hovedsak ved levering av data på diskett.

Fra høsten 1999 ble det gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsdataene. Den omfatter fjerning av dubletter, det vil si personer med identiske fødselsnummer. Videre tester mottakskontrollen om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene. Det utføres også en sammenligning av fjorårets data med årets datamateriale. Kontrollen fanger bare opp innrapporterte data, og fanger ikke inn mangelfull rapportering. Data blir også kodet om og tilrettelagt, slik at variablene får gyldige verdier. Ved grovkontrollen blir de prosentvise variasjonene i antall elever/studenter og avsluttet utdanning mellom årets og fjorårets datamateriale sjekket, for å finne ut om det er mangler i årets data. Alle fødselsnummer blir kontrollert om de er gyldige. Ugyldige fødselsnummer blir kontrollert mot BEBAS-Navnebasen (Skattedirektoratet, Folkeregisterdelen) for å finne korrekte fødselsnummer. Validitetskontrollen sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av data. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre kjennemerke fra andre registre som for eksempel opplysninger om bosted. I tillegg blir enkelte variabler omkodet, for eksempel til alder ved utgangen av året. De endelige filene med påførte kjennemerker går til slutt gjennom en etterkontroll, der validiteten av alle variablene blir sjekket.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1973, og det har i de følgende årene blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenlignbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er omkodet for å gjøre det mulig å sammenligne med eldre årganger. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke bli sammenlignet i samme grad.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Mulighetene for feil er større for de institusjonene der datagrunnlaget bygger på opplysninger gitt fra den enkelte elev/student. Utdanningsaktivitetene er klassifisert i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (NUS2000) i norsk offisiell statistikk .

På samme måte som elevene/studentene kan også oppgavegiverne gi mangelfulle eller feilaktige opplysninger. SSB sin offisielle telledato for elever/studenter i utdanning er 1. oktober i rapporteringsåret. For elever/studenter som har fullført eller avbrutt en utdanning, er telleperioden fra og med 1.10. det foregående året til 30.09 året etter. Dataleverandøren kan ha valgt å bruke en annen dato for telling, noe som kan føre til at statistikken over elever/studenter ikke blir helt korrekt.

Andre feil kan være at de samme elevene/studentene blir rapportert til SSB flere ganger og at personer som blir innrapportert som elev/student egentlig skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet eller avbrutt en utdanning. I tillegg er det mulig at elever/studenter som har avsluttet sin utdanning, ikke har blitt rapportert til SSB i samsvar med det kodeverket SSB har for avsluttet utdanning.

Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgsuttrekk, og SSB prøver så langt som råd å få med alle elever som statistikken per definisjon skal omfatte. Det er mulig at alle elever ikke er representerte i tallmaterialet. Dette kan skyldes at SSB ikke får svar fra alle kjente oppgavegivere, eller at SSB ikke har kjennskap til alle aktuelle oppgavegivere.