54764_not-searchable
/utdanning/statistikker/vgogjen/aar
54764
Mange grunnskolepoeng gir høy gjennomføring
statistikk
2011-06-01T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
vgogjen, Gjennomføring i videregående opplæring, oppnådd studiekompetanse, oppnådd yrkeskompetanse, gjennomføringsgrad, elever, foreldrenes utdanningsnivå, allmennfaglig studieretning, yrkesfaglig studieretning, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, grunnskolepoeng, normert tid, fullført videregående opplæringUtdanning, Videregående utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
false

Gjennomføring i videregående opplæring, 2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mange grunnskolepoeng gir høy gjennomføring

Elever som har et høyt antall grunnskolepoeng, fullfører videregående opplæring langt oftere enn elever som har få grunnskolepoeng. Denne trenden er uavhengig av elevenes kjønn og valg av studieretning.

Mens 98 prosent av elevene som har 55 poeng eller mer, har fullført videregående opplæring innen fem år, gjelder dette 8 prosent av elevene som har færre enn 25 grunnskolepoeng. Av elevene som startet i videregående opplæring for første gang i 2005, har 70 prosent fullført med vitnemål eller fagbrev innen fem år.

Små kjønnsforskjeller i samme poenggruppe

Andelen av dem som har fullført videregående opplæring, er gjennomgående høyere for jenter enn for gutter, og ligger på henholdsvis 75 og 64 prosent for 2005-kullet.

Dersom man ser på grunnskolepoeng i tillegg til kjønn, er trenden imidlertid nokså lik for både gutter og jenter. Blant elever med 50 grunnskolepoeng eller mer, har over 95 prosent oppnådd vitnemål eller fagbrev innen fem år. Forskjellen mellom kjønnene er svært liten i denne gruppen. Også i de andre poenggruppene er kjønnsforskjellene små. Det er imidlertid mer enn dobbelt så mange jenter som gutter i gruppen med minst 55 grunnskolepoeng.

Nesten alle med minst 55 grunnskolepoeng fullfører

En større andel av elevene fullfører på allmennfaglige studieretninger enn på yrkesfagene, både for 2005-kullet og for tidligere årskull. For kullet som startet i 2005, har 83 prosent av elevene på allmennfag fullført innen fem år, mot 57 prosent av yrkesfagelevene.

Dette bildet nyanseres noe dersom man ser på grunnskolepoeng i tillegg til valg av studieretning. I de fleste poenggruppene er forskjellen mellom elever som startet på yrkesfag og elever som startet på allmennfag relativt liten. I gruppen med 55 grunnskolepoeng eller mer har 98 prosent på allmennfaglige studieretninger fullført i løpet av fem år, mot 99 prosent av elevene som startet på yrkesfag. Flertallet av disse yrkesfagelevene har imidlertid oppnådd studiekompetanse, og ikke yrkeskompetanse.

Halvparten har fullført etter tre år

Nesten 50 prosent av elevene fra 2007-kullet har oppnådd vitnemål innen tre år. I underkant av 30 prosent er fortsatt i videregående opplæring, og majoriteten av disse er lærlinger. Personer som skal gå opp til fagprøve, har som regel normert opplæringstid på minst fire år, og det er dermed naturlig at disse ikke har fullført i løpet av treårsperioden. Totalt sett har gjennomstrømningen etter tre år vært stabil siden 2005. Det har imidlertid vært en svak nedgang i andelen yrkesfagelever som har fullført på tre år, samtidig som det har vært en svak økning i andelen på studieforberedende som har gjort det samme. De aller fleste som har fullført på tre år, har oppnådd studiekompetanse, også blant elevene som opprinnelig startet på yrkesfag.

Tabeller: