Gjennomføring i videregående opplæring, 1997-2002

21 prosent av elevene som startet i grunnkurs i videregående opplæring for første gang i 1994 hadde avbrutt opplæringen og 4 prosent var fortsatt i videregående opplæring fem år etter utdanningsstart. 75 prosent av elevene hadde fullført.

Fullføringsgraden var ulik for jenter og gutter. 79 prosent av jentene fullførte og 17 prosent avbrøt videregående opplæring, mens tilsvarende tall for guttene var 70 og 25 prosent. Jentene fullførte også i større grad innenfor normert tid enn guttene, 69 prosent mot 58 prosent. Noe av årsaken til forskjellene kan muligens være ulike utdanningsvalg. Det var stor forskjell på fullføringsgraden på allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger, og gutter velger yrkesfag i større grad enn jenter.

Fullført opplæring betyr her at utdanningsinstitusjonen har utstedt vitnemål, fag-/svennebrev eller på en annen måte godkjent at eleven har oppfylt de krav som stilles for gjennomføring av videregående opplæring. Eleven kan likevel ha stryk i ett eller flere fag.

Med normert tid menes den tid et kurs i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til kursets læreplan for en heltidselev. Normert tid tilsvarer normalt treårig opplæring for elever og fireårig opplæring for lærlinger (to år i skole og to år i bedrift). Avbrutt videregående opplæring betyr at eleven ikke lenger er registrert som elev i videregående opplæring.

Omtrent samme resultat for 1997-kullet

Gjennomstrømningen i videregående opplæring endret seg lite fra 1994-kullet til 1997-kullet. Av elevene i 1997-kullet var det 22 prosent som avbrøt videregående og 74 prosent som fullførte innen 2002. 62 prosent fullførte på normert tid. Jentene kom bedre ut enn guttene i dette elevkullet også. Nesten 10 prosentpoeng skilte jentene og guttene når det gjaldt fullføringsandel, det samme som for 1994-kullet.

Dårligere gjennomstrømning i yrkesfagene

Det er stor forskjell på gjennomstrømningen for elever i allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Mens 88 prosent av elevene som valgte allmennfaglige studieretninger i 1994, fullførte i løpet av fem år, gjaldt dette bare 59 prosent av elevene på yrkesfaglige studieretninger. 10 prosent av elevene i allmennfaglige studieretninger avbrøt utdanningen og hele 34 prosent av elevene i yrkesfaglige studieretninger. Forskjellen i resultater mellom allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger gjaldt begge kjønn. Av 1994-kullet, på allmennfaglige studieretninger, fullførte 85 prosent av guttene og 89 prosent av jentene. På yrkesfaglige studieretninger var tilsvarende andeler 55 og 64 prosent. Yrkesfagene skilte seg også ut ved at en større andel av elevene brukte mer enn normert tid, 15 prosent mot 8 prosent i allmennfaglige studieretninger. Forskjellene i gjennomstrømning var nesten akkurat den samme for 1997-kullet.

Foreldrenes utdanningsnivå påvirker gjennomstrømningen

Sosial bakgrunn har betydning for elevenes gjennomføringsgrad. Med sosial bakgrunn menes her foreldrenes utdanningsnivå. Vel 17 000 av i alt 54 000 elever i 1994-kullet har foreldre med høyere utdanning, 31 000 har foreldre med videregående utdanning og nær 4 500 foreldre med grunnskoleutdanning. 92 prosent av elevene med foreldre med lang høyere utdanning (mer enn fire år), fullførte videregående opplæring i løpet av fem år. Bare 7 prosent avbrøt utdanningen. Til sammenlikning fullførte bare 52 prosent av elevene med foreldre med grunnskoleutdanning innen samme tidsrom, mens 43 prosent sluttet. For 1997-kullet var situasjonen omtrent den samme. Det har vært en utvikling mot høyere utdanningsnivå blant foreldrene - færre har grunnskoleutdanning og videregående utdanning som høyeste utdanning, og flere har høyere utdanning.

Store fylkesforskjeller

Det var forskjeller i gjennomstrømningen i videregående opplæring i de ulike fylkene. Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Østfold hadde best gjennomstrømningsandel for elevene som startet på grunnkurs i 1994. I alle disse fylkene fullførte 79-80 prosent i løpet av fem år. For 1994-kullet kommer fylkene Finnmark, Troms, Nordland og Oslo dårligst ut, med henholdsvis 33, 26, 26 og 25 prosent avbrudd. Jentene hadde bedre gjennomstrømning enn guttene i alle fylkene. Andelen elever som hadde avbrutt videregående opplæring i løpet av fem år, økte noe i mange av fylkene fra 1994-kullet til 1997-kullet. I Østfold var denne andelen 5 prosentpoeng høyere for 1997-kullet enn for 1994-kullet. Finnmark derimot hadde et bedre resultat for 1997-elevene, med 3 prosentpoeng lavere avbruttprosent. Lavest avbruttandel for 1997-elevene hadde Nord-Trøndelag med 16 prosent for alle elevene og med 12 prosent for jentene.

Fire av ti elever med innvandringsbakgrunn avbryter videregående

Elever med innvandringsbakgrunn defineres her som førstegenerasjonsinnvandrere og personer som er født i Norge med to utenlandske foreldre, og som ikke har norsk, svensk eller dansk landbakgrunn. Det var litt over 2 300 elever med innvandringsbakgrunn i grunnkurs i videregående opplæring i 1994 og vel 2 800 i 1997. Dette utgjorde en elevandel på henholdsvis 4 og 5 prosent. I gjennomsnitt hadde 56 prosent av 1994-elevene med innvandringsbakgrunn fullført videregående opplæring etter fem år. 39 prosent hadde avbrutt utdanningen. For 1997-elevene med innvandringsbakgrunn, var avbruttandelen 37 prosent. I begge elevkullene var det en dårligere gjennomstrømning sammenlignet med hele elevmassen.

Elevene med landbakgrunn fra Europa (unntatt Tyrkia) hadde den høyeste gjennomføringsandelen, med 65 prosent for 1994-kullet og 64 prosent for 1997-kullet. Elever fra Afrika kommer dårligst ut i 1994-kullet med en fullføringsandel på 39 prosent. De bruker også lang tid på utdanningen da 11 prosent fortsatt var i videregående opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs. Gjennomsnittet for elevene med innvandringsbakgrunn var 6 prosent og for alle elever i samme kull 4 prosent. Forholdet var noe annerledes for de som startet på grunnkurs for første gang i 1997. Her var bare 6 prosent av elevene fra Afrika fortsatt i videregående opplæring i 2002, og fullføringsandelen var på 49 prosent.

Jentene med innvandringsbakgrunn hadde også bedre resultat enn guttene. Mens noe over 30 prosent av jentene i begge elevkullene avbrøt videregående opplæring, var tilsvarende tall for guttene over 40.

Det var de samme forskjellene i gjennomstrømningen mellom elevene på allmennfaglige studieretninger og yrkesfaglige studieretninger for elever med innvandrerbakgrunn, som for elevmassen totalt. 64 prosent av 1994-elevene med innvandringsbakgrunn fullførte allmennfaglige studieretninger og 70 prosent av 1997-elevene i løpet av fem år. For yrkesfaglige studieretninger var tilsvarende andeler 41 prosent for begge elevkullene. Det er en forbedring for gjennomstrømningsresultatet i de allmennfaglige studieretningene, men resultatet er likevel dårligere enn gjennomsnittet for alle elevene.

Tabeller:

• Tabell 1 Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 1994 og 1997, etter fullført videregående opplæring i løpet av fem år og kjønn. Prosent
• Tabell 2 Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 1994 og 1997, etter fullført videregående opplæring i løpet av fem år, studieretning og kjønn. Prosent
• Tabell 3 Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 1994 og 1997, etter fullført videregående opplæring i løpet av fem år, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
• Tabell 4 Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 1994 og 1997, etter fullført videregående opplæring i løpet av fem år, kjønn og hjemstedsfylke ved 16 år. Prosent
• Tabell 5 Elever med innvandringsbakgrunn som startet i grunnkurs for første gang høsten 1994 og 1997, etter fullført videregående opplæring i løpet av fem år, kjønn og landbakgrunn. Prosent