Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Flere jenter enn gutter fullfører videregående
65 prosent av jentene som startet på grunnkurs for første gang i 1998, gjennomførte utdanningen på normert tid og 76 prosent i løpet av fem år etter utdanningsstart. Tilsvarende tall for guttene var i begge tilfeller rundt 10 prosentpoeng lavere.
Disse forskjellene i gjennomføringsgrad mellom jenter og gutter finner vi både innenfor de allmennfaglige og yrkesfaglige studieretningene. På allmennfaglige studieretninger fullførte 86 prosent av jentene og 80 prosent av guttene i løpet av fem år. Tilsvarende tall på yrkesfaglige studieretninger er 61 og 54 prosent. Fullført opplæring betyr at eleven/lærlingen har bestått alle årstrinn i videregående opplæring som fører til vitnemål eller fag-/svennebrev.
Også blant ungdom med innvandringsbakgrunn hadde jentene bedre resultat enn guttene. Mens 62 prosent av jentene i 1998-kullet fullførte videregående opplæring i løpet av 5 år, var tilsvarende tall for guttene 50 prosent. Det var like mange gutter som jenter med innvandringsbakgrunn i dette elevkullet. Elever med innvandringsbakgrunn defineres her som førstegenerasjonsinnvandrere og personer som er født i Norge med to utenlandske foreldre, og som ikke har norsk, svensk eller dansk landbakgrunn.
Liten forskjell mellom elevkullene
Hver femte elev i 1998-kullet avbrøt utdanningen, målt fem år etter at de startet på grunnkurs for første gang. Avbrutt videregående opplæring betyr at eleven/lærlingen ikke lenger er registrert som elev/lærling i videregående opplæring. Disse personene kan ha begynt på en annen type utdanning, valgt å reise utenlands eller gått ut i arbeidslivet. Fullførtandelen i videregående opplæring har endret seg lite fra Reform 94 ble innført. Vi finner omtrent de samme resultatene i 1994-, 1997- og 1998-kullet.
Mindre frafall blant innvandrere
Innvandrerelever har dårligere gjennomstrømning sammenlignet med hele elevmassen, men utviklingen synes likevel å ha vært positiv. 57 prosent av 1998-elevene med innvandringsbakgrunn hadde fullført videregående opplæring og 37 prosent hadde avbrutt utdanningen i løpet av fem år. Tilsvarende tall for 1997-kullet var 54 og 41 prosent, og for 1994-kullet 52 og 42 prosent.
Jenter velger allmennfag
Jenter og gutter har noe ulikt utdanningsvalg. Av nye grunnkurselever i 1998, var det et knapt flertall av guttene som valgte en yrkesfaglig studieretning, mens nesten seks av ti jenter valgte allmennfag. Det er stor forskjell på gjennomstrømningen for elever i allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Mens 13 prosent av elevene i allmennfaglige studieretninger avbrøt utdanningen, gjaldt dette 35 prosent av elevene i yrkesfaglige studieretninger for det samme kullet.
Ungdom med høyt utdannede foreldre fullfører videregående opplæring
Foreldrenes utdanning har stor betydning for hvordan elevene/lærlingene i videregående opplæring gjennomfører skolegangen. Hele 9 av 10 elever, som startet på grunnkurs for første gang i 1998, og som har foreldre med lang høyere utdanning (mer enn fire år), fullførte opplæringen i løpet av fem år. Til sammenligning fullførte to av tre av ungdommene med foreldre med videregående utdanning og under halvparten av dem med foreldre med grunnskoleutdanning innenfor samme tidsrom.
Fylkesforskjeller
Finnmark kommer dårligst ut av fylkene når det gjelder gjennomstrømning i videregående opplæring. Bare 54 prosent av elevene/lærlingene der fullførte utdanningen i løpet av fem år. Vest-Agder og Akershus hadde best gjennomstrømningsandel for elevene/lærlingene i samme årskull, med henholdsvis 77 og 76 prosent. Dette gjelder kullet som startet i grunnkurs 1998. I Finnmark, som i de andre fylkene, er gjennomføringsgraden relatert til sosial bakgrunn. Men dersom en ser på foreldrenes utdanningsnivå i Finnmark, var avbruddsprosenten høyere sammenlignet med de andre fylkene uansett foreldrebakgrunn. Hver femte ungdom med foreldre med lang høyere utdanning avbrøt utdanningen, mens andelen var 8 prosent for hele landet.
Tabeller:
- Tabell 1 Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 1994, 1997 og 1998, etter fullført videregående opplæring i løpet av fem år og etter kjønn. Prosent
- Tabell 2 Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 1997 og 1998, etter fullført videregående opplæring i løpet av fem år, studieretning og kjønn. Prosent
- Tabell 3 Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 1997 og 1998, etter fullført videregående opplæring i løpet av fem år, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
- Tabell 4 Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 1997 og 1998, etter fullført videregående opplæring i løpet av fem år, kjønn og hjemstedsfylke ved 16 år. Prosent
- Tabell 5 Elever med innvandringsbakgrunn som startet i grunnkurs for første gang høsten 1997 og 1998, etter fullført videregående opplæring i løpet av fem år, kjønn og landbakgrunn. Prosent
Tilleggsinformasjon
Statistikken følger et elevkull gjennom et femårig løp i videregående opplæring.