Gjennomføring i videregående opplæring, 2003-2008

54 prosent av elevene som startet på grunnkurs i videregående opplæring i 2003, begynte på en yrkesfaglig studieretning. Om lag 33 prosent av disse elevene fullførte utdanningen med en yrkeskompetanse/fagbrev, mens 23 prosent fullførte med studiekompetanse. 45 prosent av elevene på de yrkesfaglige studieretningene oppnådde ingen formell kompetanse i løpet av fem år. Disse elevene hadde enten sluttet i løpet av opplæringsløpet (28 prosent), befant seg fortsatt i videregående opplæring (9 prosent) eller hadde gjennomført hele utdanningsløpet, men likevel strøket i ett eller flere fag (8 prosent).

En vesentlig større andel av elevene som begynner på allmennfaglige studieretninger, fullfører videregående opplæring. 26 000 elever startet på en allmennfaglig studieretning i 2003, og av disse fullførte åtte av ti i løpet av fem år. Tilnærmet samtlige av disse fullførte med studiekompetanse (99 prosent). I løpet av fem år hadde 8 prosent av elevene ved allmennfaglige studieretninger gjennomført hele utdanningsløpet, men strøket i ett eller flere fag, 2 prosent befant seg fortsatt i videregående opplæring og 8 prosent hadde sluttet i løpet av opplæringsløpet.

Liten forskjell mellom elevkullene

I likhet med tidligere kull i videregående opplæring hadde nesten 70 prosent av de 56 300 elevene som startet på grunnkurs i 2003, oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter fem år. Halvparten fullførte med studiekompetanse, 18 prosent med yrkeskompetanse, mens vel 30 prosent ikke oppnådde noen formell kompetanse. Av de som ikke oppnådde noen kompetanse, var 6 prosent fortsatt i videregående opplæring, 8 prosent hadde gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men ikke bestått, mens 19 prosent hadde sluttet underveis.

Klar sammenheng mellom grunnskolepoeng og gjennomstrømning

Ni av ti elever med høyest grunnskolepoengsum (55-66 poeng) fra avsluttet grunnskole som startet på videregående opplæring i 2003, oppnådde studie- eller yrkeskompetanse på normert tid. Nesten alle disse elevene/lærlingene gjennomførte utdanningen i løpet av fem år. Blant elevene som gikk ut av grunnskolen med færre enn 40 grunnskolepoeng, oppnådde halvparten eller færre formell kompetanse. For eksempel var det bare én av tre elever/lærlinger med 30-34 grunnskolepoeng som fullførte i løpet av fem år. Over 40 prosent av disse sluttet underveis i utdanningsløpet.

Gutter har i gjennomsnitt dårligere gjennomstrømningsresultater i videregående opplæring enn jenter. 75 prosent av jentene, mot 62 prosent av guttene, som startet i videregående opplærling i 2003, oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Forholdet er et annet dersom vi sammenlikner jenter og gutter innenfor ulike grunnskolepoengsintervaller. For elever med de beste resultatene (karakterene) fra grunnskolen var det tilnærmet ingen kjønnsforskjeller, men fordi det er flere jenter i gruppene med høye grunnskolepoeng, har jenter i snitt bedre gjennomstrømningsresultater. Blant elevene med 30 til 39 grunnskolepoeng ser vi derimot at guttene har høyere kompetanseoppnåelse enn jentene. Andelene som oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år, var her 5 prosentpoeng høyere for gutter enn for jenter.

Forskjeller mellom studieretningene

Det er fortsatt forskjell i gjennomføringsgraden for elever/lærlinger på allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. 82 prosent av elevene som startet på allmennfaglige studieretninger i 2003 oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år, mens den tilsvarende andelen for yrkesfaglige studieretninger var 55 prosent.

Elevenes grunnskolepoeng har også her betydning for resultatene. For elever med de beste grunnskoleresultatene, var det en høyere andel som i løpet av fem år oppnådde formell kompetanse på de allmennfaglige studieretningene enn på de yrkesfaglige. For elever med mellom 25-34 grunnskolepoeng var imidlertid situasjonen omvendt. Andelen elever/lærlinger som oppnådde studie- eller yrkeskompetanse var her i gjennomsnitt 4-6 prosentpoeng høyere på yrkesfaglige studieretninger enn på allmennfaglige. Det var imidlertid en større andel av elevene i yrkesfagene, uavhengig av grunnskolepoeng, som sluttet underveis i skoleløpet, enn i de allmennfaglige studieretningene.

Tabeller:

• Tabell 1 Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 1994, 1998, 2000, 2001, 2002 og 2003, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år og etter kjønn. Prosent
• Tabell 2 Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 2003, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, studieretninger og kjønn. Prosent
• Tabell 3 Elever som startet på grunnkurs for første gang høsten 2003, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
• Tabell 4 Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 2003, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, kjønn og hjemstedsfylke ved 16 år. Prosent
• Tabell 5 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2003, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, kjønn og landbakgrunn. Prosent
• Tabell 6 Elever som startet på grunnkurs for første gang høsten 2003, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, studieretning og sluttkompetanse.Prosent
• Tabell 7 Elever som startet på grunnkurs for første gang 2003, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, grunnskolepoeng og kjønn. Prosent
• Tabell 8 Elever som startet på grunnkurs for første gang 2003, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, grunnskolepoeng og studieretning. Prosent