22523_not-searchable
/utdanning/statistikker/vgu/arkiv
22523
Ni av ti besto sin fag- eller svenneprøve
statistikk
2005-06-15T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere;Offentlig sektor
no
vgu, Videregående opplæring og annen videregående utdanning, videregående skoler, folkehøyskoler, fagskoler, elever, lærlinger, lærekandidater, utdanningsprogram, studieretninger, fagprøver, svenneprøver, kurstrinn, fullførte utdanninger, avbrutte utdanninger, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldreKOSTRA, Utdanning, Videregående utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning, Offentlig sektor
false

Videregående opplæring og annen videregående utdanning, 2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Ni av ti besto sin fag- eller svenneprøve

Hele ni av ti elever besto sin fag- eller svenneprøve. Fullføringsgraden i videregående opplæring var i 2004 høyere for de som tok fag- eller svennebrev enn for de som gjennomførte opplæring som gir vitnemål eller generell studiekompetanse.

Så mange som 93 prosent av dem som gikk opp til fag- eller svenneprøve besto prøven. For videregående opplæring og teknisk fagskole er det krav om bestått for å karakteriseres som fullført. Blant elever på kurs som leder frem til vitnemål med yrkes- eller studiekompetanse, var det 76 prosent som fikk bestått på videregående kurs II, mens andelen for teknisk fagskole var 83 prosent. 94 prosent av elevene på folkehøgskoler gjennomførte sine kurs, mens andelen fullførte på andre kurs og utdanningstilbud på videregående nivå var 75 prosent.

Mange voksne søker videregående opplæring

Elever og lærlinger i ordinære løp, eldre enn henholdsvis 19 og 20 år, utgjorde i underkant av 20 000 personer. I tillegg er det nærmere 42 000 personer som har søkt eller deltar i videregående opplæring som voksne. De fleste av disse har søkt opplæring i voksenopplærings- eller ressurssentre, en mindre gruppe har vært søkere til ordinært inntak. Voksne har krav på en vurdering av sin realkompetanse i forhold til kompetansekravene i videregående opplæring, og en opplæring som er tilpasset deres opplæringsbehov i forhold til den sluttkompetansen den enkelte ønsker. I KOSTRA foreligger flere indikatorer over fylkeskommunenes tjenesteproduksjon overfor voksne, blant annet omfanget av realkompetansevurdering og av ulike former for tilpasset opplæring.

Et stort flertall, ni av ti, søker sluttkompetanse i form av fag-/svennebrev eller vitnemål. Av de voksne som er registrert som søkere er det 64 prosent som har fått et tilbud om opplæring, 19 prosent har fått vurdert og også dokumentert sin realkompetanse.

På grunn av at videregående opplæring for voksne organiseres på ulike måter i fylkeskommunene, har det vært vanskelig å innhente tall for denne virksomheten. Etter at tiltak er iverksatt for å bedre innsamlingen, presenteres for første gang statistikk over voksne som søker videregående opplæring. Det økte omfanget er i stor grad motivert ut fra retten til videregående opplæring for voksne som ble innført i 2000. For enkelte av indikatorene i publiseringen er det grunnlag for å anta at tallene ennå gir et undervurdert bilde av fylkeskommunenes virksomhet.

Kostnader i videregående opplæring 2004

Ifølge utgifter som er ført direkte på den enkelte studieretning i videregående opplæring, kostet hver elev, målt i korrigerte brutto driftsutgifter per elev, i gjennomsnitt i overkant av 54 000 kroner. Fordelt på de allmennfaglige og yrkesfaglige studieretningene var utgiftene henholdsvis nær 44 000 og over 64 000 kroner. I tillegg kommer utgifter som er felles for alle elever. Disse utgiftene fordelte seg på om lag 30 000 kroner til skolelokaler, forvaltning, skyss og internater, nær 12 000 kroner til undervisning som ikke fordeles på de enkelte studieretningene og over 9 000 kroner til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring, alt regnet per elev.

En elev i ordinære tilbud i videregående opplæring kostet altså 106 000 kroner i gjennomsnitt for alle studieretninger. Korrigerte brutto driftsutgifter til fagopplæring i arbeidslivet var i gjennomsnitt 45 000 kroner per lærling.

Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter, internkjøp og lignende. For lærlinger er også overføringer eller kjøp fra private tatt med, det vil si tilskudd til lærebedrifter. Ved utregning av enhetskostnader er elevtallet regnet om i forhold til registrert kursprosent, mens lærlingene teller per person.

I KOSTRA-publiseringen per 15. juni foreligger mer informasjon om videregående opplæring, se http://www.ssb.no/kostra .

Tabeller: