22519_not-searchable
/utdanning/statistikker/vgu/arkiv
22519
Flere lærlinger
statistikk
2006-06-15T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere;Offentlig sektor
no
vgu, Videregående opplæring og annen videregående utdanning, videregående skoler, folkehøyskoler, fagskoler, elever, lærlinger, lærekandidater, utdanningsprogram, studieretninger, fagprøver, svenneprøver, kurstrinn, fullførte utdanninger, avbrutte utdanninger, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldreKOSTRA, Utdanning, Videregående utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning, Offentlig sektor
false

Videregående opplæring og annen videregående utdanning2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere lærlinger

Etter flere år med jevn nedgang blir det nå stadig flere lærlinger i videregående opplæring. Antall lærlinger per 1. oktober 2005 var om lag 31 300, 2 300 flere enn i 2004.

Veksten i antall lærlinger fra 2004 til 2005 var på 8 prosent. Om lag 29 prosent av lærlingene var jenter. Studieretningene byggfag, mekaniske fag og elektrofag hadde flest lærlinger høsten 2005, henholdsvis 6 000, 5 800 og 5 400. Tilveksten fra året før var på henholdsvis 14, 13 og 5 prosent. Studieretningene trearbeidsfag og salg og service hadde den største veksten, begge med en økning på litt over 19 prosent.

Det var til sammen over 213 100 elever og lærlinger i videregående opplæring høsten 2005. 181 800 av disse var elever, en økning på 8 000 eller 4,6 prosent i forhold til elevtallet på samme tid året før.

"Alle" tar videregående

Nesten 91 prosent av alle 16-18-åringer i Norge var registrert som elev eller lærling i videregående opplæring per 1. oktober 2005. Denne andelen har holdt seg ganske stabil siden innføringen av Reform 94. Men tilsvarende tall for elever og lærlinger med innvandrerbakgrunn var lavere, i gjennomsnitt 76 prosent. Ungdom med innvandrerbakgrunn defineres her som førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og norskfødte med to utenlandske foreldre (etterkommere). Deltakelsen i videregående opplæring var mye høyere for etterkommere enn for førstegenerasjonsinnvandrere. 88 prosent av 16-18-års-etterkommere var registrert i videregående opplæring høsten 2005, mot 71 prosent for førstegenerasjonsinnvandrere.

Kandidater til fag- og svenneprøver hadde best resultat

Om lag 71 300 elever og lærlinger oppnådde vitnemål, studiekompetanse eller fag-/svennebrev i skoleåret 2004/05. Dette omfatter alle elever som var registrert på videregående kurs II per 1. oktober 2005, alle lærlinger og praksiskandidater som har gått opp til fag- eller svenneprøve og privatister som har gått opp til eksamen og bestått i løpet av perioden 1. oktober 2004-30. september 2005. 81 prosent av alle disse besto prøven. Det var høyere beståttandel for fag- og svenneprøver enn for vitnemålsløp. Mens 93 prosent av kandidatene fullførte og besto en fag- eller svenneprøve skoleåret 2004/05, var tilsvarende tall for elever i videregående kurs II 77 prosent.

Elevene ved studieretning for helse- og sosialfag oppnådde best resultat av de elevene som gikk på et kurs som leder frem til vitnemål med yrkes- eller studiekompetanse i videregående opplæring. 86 prosent av disse besto eksamen i videregående kurs II i 2005. Av kandidatene til fag- svenneprøve, var det kandidatene på studieretning for medier og kommunikasjon som hadde best resultat, med en beståttprosent på 97.

I KOSTRA-publiseringen per 14. juni foreligger mer informasjon om videregående opplæring, se http://www.ssb.no/kostra .

Personer som får opplæring spesielt organisert for voksne vil i en del tilfelle være integrert i ordinære kurs ved videregående skoler. I andre tilfeller vil de følge egne tilrettelagte opplæringstilbud, for eksempel komprimerte opplæringsløp, eller følge tilbud organisert av andre tilbydere enn fylkeskommunene. I tallene for 2005 er voksne som i hovedsak er integrert i ordinære kurs eller egne klasser på en videregående skole tatt med.

Tabeller: