Fortsatt svak driftsbalanse

For 4. kvartal 2019 er det foreløpig beregnet et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på om lag 19 milliarder kroner. Dette er over 10 milliarder lavere enn i kvartalet før, og 21 milliarder lavere enn overskuddet i 4. kvartal 2018. Etter noen sterke kvartaler i 2018, har driftsbalansen gjennomgående utviklet seg svakt i 2019. Vi må tilbake til 2017 for å finne like lave tall for driftsbalansen. Både vare- og tjenestebalanse og rente- og stønadsbalansen er forholdsvis svake for 4. kvartal 2019.

Eksport og import

Eksportverdien av varer og tjenester i 4. kvartal 2019 er foreløpig beregnet til 338 milliarder kroner. Dette er drøye 29 milliarder høyere enn i 3. kvartal, men over 16 milliarder lavere enn samme kvartal året før. Inntektene fra råolje og naturgass utgjorde om lag 36 prosent av samlet eksportverdi. Importen er beregnet til i overkant av 323 milliarder kroner for 4. kvartal i fjor, noe som er nesten 23 milliarder mer enn samme kvartal i 2018. Fra 3. til 4. kvartal i 2019 økte både eksport og importen av varer klart, mens eksport og importen av tjenester begge avtok.

For mer informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall se Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Rente- og stønadsbalansen

Foreløpige tall for rente- og stønadsbalansen endte i 4. kvartal 2019 på i overkant av 4 milliarder kroner, altså så vidt i positivt terreng. Dette er nesten 19 milliarder mer enn samme periode året før, men 37 milliarder lavere enn 3. kvartal 2019. For året 2019 er rente- og stønadsbalansen foreløpig beregnet til nesten 90 milliarder, som er nær en dobling fra 2018. Utenom inntektene i Statens pensjonsfond utland, var det et underskudd på rente- og stønadsbalansen.

Finansregnskapet

Finansregnskapet viser nettofordringer på 8 750 milliarder kroner ved utgangen av 4.kvartal 2019. Dette er en økning på 306 milliarder sammenliknet med utgangen av kvartalet før.

2019 var et svært godt år for Norges økonomiske stilling overfor utlandet, nettofordringene økte med 1 808 milliarder kroner i løpet av året, opp fra 6 942 milliarder ved utgangen av 2018. Som figuren viser, var det i all hovedsak andre endringer som bidro til styrkelsen av Norges nettofordringer.

Andre endringer

Det var god oppgang i de globale aksjemarkedene i 2019, positive markedskursendringer gav stor økning i Norges fordringer på utlandet. Det gjaldt spesielt for beholdninger av porteføljeinvesteringer, ved utgangen av 4. kvartal 2019 var Norges porteføljeinvesteringer i utlandet på 12 032 milliarder kroner. Dette var en økning på 442 milliarder kroner fra 3. kvartal 2019, og 2 018 milliarder kroner høyere enn ved utgangen av 2018. Av dette utgjorde andre endringer 1 730 milliarder kroner, og bestod i hovedsak av markedskursomvurderinger.

I årets siste kvartal styrket kronen seg i forhold til flere utenlandske valutaer og ga isolert sett en negativ påvirkning på andre endringer. Samlet sett for året 2019, var endringer som følge av svingninger i valutakursen derimot positive, og de utgjorde en liten andel av totale andre endringer.

Finanstransaksjoner

Netto finanstransaksjoner påvirket i liten grad økningen i nettofordringer i fjerde kvartal, med en nettofinansinvestering på drøye 2 milliarder kroner.

Finansregnskapet viser at norske aktører investerte for 108 milliarder kroner i utlandet i årets siste kvartal. Også her var utviklingen i stor grad drevet av porteføljeinvesteringer i utlandet, og det var hovedsakelig Statens pensjonsfond Utland (SPU) som investerte i obligasjoner og sertifikater, samt aksjer.

Samtidig tok norske aktører opp gjeld på til sammen 106 milliarder kroner. Gjeldsopptaket var størst for andre finansinvesteringer, her bidro også SPU mest ved å ta opp lån i kategorien repolån, det vil si lån med sikkerhetsstillelse. 

Nettofinanstransaksjoner for året samlet, utgjorde 93 milliarder kroner.