Olje- og gass til Europa sikrer Norges handelsoverskudd

Norge eksporterte varer til Europa for nesten 840 milliarder kroner i 2018, mens vi importerte fra europeiske land for 470 milliarder kroner. For utenrikshandel med varer ble handelsoverskuddet med verdensdelen vår dermed på 369 milliarder kroner.

Dette er det høyeste nivået vi har sett siden oljeprisen og kronekursen begynte å falle i 2014. Eksporten til europeiske land utgjorde 84,0 prosent av vår samlede eksport i 2018. Den høye andelen kommer i stor grad av at mesteparten av Norges olje- og gasseksport går hit.

Stort handelsunderskudd med Asia

Handelsunderskuddet med Asia har vært stort siden 2015 og var i 2018 på 63 milliarder kroner. Blant årsakene er import av kapitalvarer.

Store investeringer på norsk sokkel, som blant annet plattformene Goliat og Aasta Hansteen, bidro til at vi i årene 2015 til 2018 importerte skip, oljeplattformer og konstruksjoner for oljeplattformer fra Sør-Korea for mellom 10 og 39 milliarder kroner årlig.

Høy import fra Kina – av varer som datamaskiner, mobiltelefoner og klær – bidrar også til at Norge har et handelsunderskudd med Asia.

Fly og biler fra USA

Med fallende oljepriser og stadig økende import gikk Norges handel med Nord-Amerika fra overskudd i de foregående årene til underskudd i 2014. USA står for mesteparten av handelen vår med denne verdensdelen, og Norges handelsunderskudd med amerikanerne gikk ikke upåaktet hen da statsminister Erna Solberg møtte president Donald Trump i januar i fjor. Trump uttrykte stor tilfredshet da Solberg presenterte ham med denne statistikken i møtet.

Utenom importen av F-35 fly er en viktig forklaring av handelsunderskuddet fra 2014 at importen av elektriske biler har økt betraktelig. Målt i verdi var USA vår nest største billeverandør i 2018, med en importverdi på 7,2 milliarder kroner. Verdien av bilimporten fra USA er firedoblet siden 2013.

Oljenasjonen Norge importerer også en del råolje. I 2018 var importen fra USA på 6,3 milliarder kroner, noe som er uvanlig høyt. Året før kom det olje for drøyt 600 millioner fra USA, og før det må vi tilbake til slutten av 1990-tallet for å finne import av amerikansk råolje.

Storbritannia største mottaker av olje

Etter Russland er vi EUs viktigste leverandør av olje og gass. Handelsoverskuddet med EU er sterkt knyttet til utviklingen i eksport av råolje og naturgass. I 2018 gikk 96,2 prosent av all olje- og gasseksporten til EU.

Landet som mottar mesteparten av norsk olje, og nest mest av naturgassen, er Storbritannia. Dette er forklaringen på at øynasjonen har tronet øverst på listen over Norges handelspartnere, målt ved eksport, i flere tiår. Tyskland har siden 2013 vært det landet som mottar mest naturgass. Landtallene for gasseksport baserer seg på rørledningenes landingspunkt, noe av gassen sendes videre til andre land i Europa.

Underskudd med Europa uten olje og gass

Ser vi bort fra olje og gass, blir bildet av handelsbalansen mot Europa et ganske annet. Handelen med såkalte fastlandsvarer viser et underskudd på mellom 86 og 146 milliarder kroner de siste ti årene.

I årene fra 2009 til 2018 vokste importverdien fra Europa ganske jevnt. Veksten i eksportverdien for varer utenom olje og gass var ikke like høy, og dermed økte handelsunderskuddet.

I årene 2011 til 2016 var det knapt vekst i eksportverdien, mens importen fortsatte å vokse. Derfor kan vi se en relativt tydelig økning i underskuddet i disse årene. De par siste årene har eksportveksten tatt seg opp igjen, og holdt noenlunde følge med importen, og handelsunderskuddet med Europa har holdt seg rundt 140 milliarder i året.

I årene 2011 til 2016, da eksporten flatet ut, viste eksporten av fisk en stadig vekst, og økte med 25,3 milliarder kroner, nesten 70 prosent, i denne perioden. Eksporten av metaller og mineraloljeprodukter varierte mer, med skiftende priser og etterspørsel internasjonalt. Metalleksporten var på mellom 38 og 49 milliarder kroner, mens eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter svingte mellom 13 og 34 milliarder årlig i disse årene. I sum holdt norsk eksport av fastlandsvarer seg på rundt 250-260 milliarder i året. De to siste årene har importen og fastlandseksporten vokst ganske jevnt – og underskuddet på handelsbalansen har flatet ut.

Mellom 2017 og 2018 vokste fastlandseksporten med 10,9 prosent. Den skyldes økte metallpriser, økt fiskevolum og vekst i både pris og volum for mineraloljeprodukter. Veksten i import var også høy fra 2017 til 2018 – 9,2 prosent, blant annet grunnet økning i importverdien av energivarer som råolje og strøm, samt industrimaskiner.