Rente- og stønadsbalansen skaper overskudd overfor utlandet

Både i Norge og hos handelspartnerne ble den økonomiske utviklingen i 2. kvartal sterkt preget av koronapandemien. Det ga forstyrrelser på både tilbuds- og etterspørselssiden. Krona var fremdeles svak mot handelspartnernes valuta. Isolert sett gjorde det at verdien av både eksporten og importen økte, målt i norske kroner. Men den lave råoljeprisen gjennom kvartalet er av stor betydning for eksportinntektene og brakte vare- og tjenestebalansen ned til minus 8 milliarder kroner.

Rente- og stønadsbalansen

Koronapandemien førte til markant fall i både inntekter og utgifter overfor utlandet i 2. kvartal 2020. Nedgangen i inntekter så vel som utgifter ble drevet av et sterkt fall i utbytteutbetalinger. Mange selskaper i utlandet og Norge gjorde om på planlagte utbetalinger av aksjeutbytte som følge av økt usikkerhet i forbindelse med pandemien. Målt mot samme kvartal året før falt utbytteinntektene med 37 milliarder kroner.

En stor del av nedgangen på inntektssiden gjelder Statens Pensjonsfond utland, som mottok 18 milliarder mindre i aksjeutbytte. Utbytteutgiftene, det vil si utbytte fra norske selskaper til utenlandske eiere, falt imidlertid mer, med hele 45 milliarder kroner. Målt mot 2. kvartal 2019 styrket dermed rente- og stønadsbalansen seg. Dette må dog ses i sammenheng med en kraftig svekkelse av kronekursen som gir økte inntekter for Norge, målt i kroner.

Eksport og import

Eksportverdien av varer og tjenester i 2. kvartal 2020 er foreløpig beregnet til 256 milliarder kroner. Dette er nesten 63 milliarder lavere enn samme kvartal året før, og 66 milliarder lavere enn 1. kvartal 2020. Nedgangen skyldes i hovedsak lavere inntekter fra råolje og naturgass. Eksportinntektene fra råolje og naturgass var 41 milliarder lavere enn i 1. kvartal 2020. Nedgangen i verdien av råoljeeksporten skyldes utelukkende lavere priser.

I mars falt oljeprisen markant som følge av redusert etterspørsel samt økt tilbud fra oljeproduserende land. Videre falt eksporten av tjenester med om lag 14 milliarder kroner fra samme kvartal året før. Særlig utlendingers konsum i Norge og rederienes eksportinntekter bidro til nedgangen.

Samlet import er beregnet til snaut 264 milliarder kroner for 2. kvartal 2020, om lag 50 milliarder lavere enn 2. kvartal året før. Tjenesteimporten bidrar klart mest til nedgangen. I tjenesteimporten inngår nordmenns konsum i utlandet, som falt med over 95 prosent målt mot samme kvartal året før som følge av reiserestriksjoner. Dette utgjør om lag 37 milliarder kroner.

For mer informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Sammenlignet med finanskrisen

Koronapandemien har flere likhetstrekk med finanskrisen fra 2008. Da som nå, var det et kraftig fall i oljeprisen etterfulgt av en sterk svekkelse av kronekursen. Dog var oljeprisfallet vesentlig sterkere enn nå og råoljeeksporten var over 20 prosent større målt i antall fat. Dette ga et desto større fall i vare- og tjenestebalansen. Til forskjell fra finanskrisen har tjenestebalansen nå styrket seg markert. Dette skyldes bortfallet av nordmenns utenlandskonsum, som ikke ble påvirket på samme måte den gangen.

Rente- og stønadsbalansen styrket seg også under finanskrisen, da utgiftene falt mer enn inntektene. Norges utgifter til utlandet falt om lag 40 prosent både i 2. kvartal 2009 og 2020. Men siden den gang har Norges gjelds- og fordringsforhold ovenfor utlandet endret seg, både i absolutte termer, men også i forholdet mellom rentebærende verdipapirer og aksjer. Dette skyldes i all hovedsak oljefondets vekst samt fondets økende aksjeandel. På den tiden var Norges utgifter større enn inntektene fra utlandet, mens det nå er motsatt. Utgiftsfallet i 2. kvartal 2020 bidro dermed til å styrke rente- og stønadsbalansen mindre relativt til under finanskrisen. Videre kom det største negative bidraget fra aksjeutbytte i 2. kvartal 2020, mens under finanskrisen var det fallet i renter som trakk inntektene og utgiftene mest ned.

Finansregnskapet

Finansregnskapet viser nettofordringer på 9 265 milliarder kroner ved utgangen av 2. kvartal 2020. Dette er en økning på 453 milliarder sammenliknet med utgangen av kvartalet før.

Andre endringer

Det var oppgang i de globale aksjemarkedene i 2.kvartal 2020, noe som bidro til styrkelsen av Norges nettofordringer overfor utlandet gjennom positive markedskursendringer. Dette gjaldt spesielt for beholdninger av porteføljeinvesteringer i utlandet, som ved utgangen av 2. kvartal 2020 beløp seg til 12 563 milliarder kroner. Dette var en økning på 513 milliarder kroner fra 1. kvartal, og kan i sin helhet tilskrives andre endringer.

Samtidig styrket kronen seg i forhold til utenlandske valutaer målt mot utgangen av 1. kvartal 2020, noe som isolert sett ga negativ påvirkning på andre endringer.

Finanstransaksjoner

Netto finanstransaksjoner påvirket i liten grad økningen i nettofordringer i 2. kvartal. Finansregnskapet viser at norske aktører reduserte sine investeringer i utlandet med til sammen 117 milliarder kroner. Samtidig reduserte de også gjelden med 129 milliarder, noe som samlet sett ga en positiv netto finansinvestering på 12 milliarder kroner.

God datainngang og -kvalitet

Mange deler av den økonomiske statistikken har blitt påvirket av koronapandemien, og usikkerheten er uvanlig stor. Utenriksregnskapet har imidlertid blitt mindre berørt. Leverandører av primærdata har vært i stand til å samle inn nødvendig informasjon i henhold til planlagt løp, og datakvaliteten synes tilfredsstillende. Usikkerheten om utenriksregnskapet for 2. kvartal 2020 synes derfor ikke å være større enn normalt.

Revisjoner:

Driftsregnskapet er revidert tilbake til og med 1. kvartal 2020, mens Finansregnskapet tilbake til og med 1. kvartal 2019.