Svak gjeninnhenting i utenrikshandelen etter påske

Følgende varer er holdt utenom i den ukentlige statistikken over utenrikshandel med varer: Råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip, flytende rigger, elektrisk strøm, fly, fisk landet direkte i utlandet og jern- og stålkonstruksjoner fortollet på varenummer 7308.9008 i tolltariffen. I februar 2020 utgjorde verdien av varene som er med i ukestatistikken nesten 99 prosent av den publiserte fastlandseksporten, mens for importen var andelen rundt 97 prosent av publisert import.

Ukenummer er bestemt av ekspedisjonsdato på tolldeklarasjonen. Ukene 1 og 52 er holdt utenom, da de ikke alltid har 7 dager. Data for de siste ukene har kun vært gjennom en overfladisk kvalitetssikring og revisjoner av statistikken må påregnes.

Når det gjelder importverdiene må det tas et forbehold om at Tolletaten endret reglene for tolldeklarering fra og med 20. mars. Om importørene i stor grad har benyttet seg av anledningen til å utsette tolldeklarering vil det bety at noe import som passerte norsk grense etter dette tidspunktet ikke vil fanges opp i statistikken før senere. Inntil 20. mars i år ble i overkant 40 prosent av importverdien innført under prosedyren som det nye regelverket gjelder. Det vil ikke være mulig for SSB å tallfeste effekten av regelendringen før i starten av mai.

Merk at valutakursene som brukes for å omregne fra utenlandsk valuta til NOK ved tolldeklarering er ukentlige kurser som har en forsinkelse sammenlignet med spotmarkedet. Når valutakursen endres så mye som vi har sett de siste ukene har dette en viss betydning for de ukentlige seriene i løpende priser og prisindeksene. Tolletatens valutakurs for NOK mot EUR viste en styrking av krona på 3,9 prosent fra uke 15 til 16, mens i spotmarkedet var det ifølge Norges Bank en svekkelse på 1,9 prosent. I hvilken grad dette betyr at verdiene i løpende priser og prisindeksene for uke 16 undervurderer hva eksportører fikk og importører betalte for varene avhenger av i hvilken grad handelen gjøres i NOK eller utenlandsk valuta, og i sistnevnte tilfelle også av om eksportører og importører har sikret seg mot valutakurssvingninger. Basert på tolldeklarasjoner der det finnes informasjon om hvilken valuta som er brukt var i overkant av 80 prosent av fastlandseksporten i 2019 solgt i utenlandsk valuta, mens det samme tallet for import av tradisjonelle varer var litt over 70 prosent, målt i verdi.

Prisindeksene er basert på enhetspriser, det vil si verdi dividert med mengde. Varenumrene som brukes i beregningen har en spredning i enhetsprisene, for enkeltforsendelser og for varenummeret over tid, som tyder på at varesammensetningen innen nummeret er relativt homogen. I tillegg er det gjort en vurdering av om summen av varenumre som kvalifiserer i homogenitetstesten utgjør en stor nok andel av aggregerte varegrupper til at de er representative for aggregatet. Varegruppene som vi har prisindekser for utgjør omtrent 66 prosent av eksportverdien som er med i ukesstatistikken, og rundt 35 prosent av importverdien. En av grunnene til den relativt lave dekningen for import er at metoden med enhetspriser ikke gir meningsfulle resultater for viktige importvarer som maskiner og transportmidler.