Landfordelt utenriksregnskap, 1999-2000

Tjenesteeksporten til de nordiske land utgjorde 17 milliarder kroner eller drøyt 20 prosent av total norsk eksport av tjenester til det europeiske markedet. Andre EØS-land mottok norske tjenester til en verdi av 55 milliarder kroner, det vil si over 70 prosent av tjenesteleveransene til europeiske land og mer enn 40 prosent av total norsk tjenesteeksport. Dette går frem av det geografisk fordelte utenriksregnskapet som SSB nå publiserer for første gang.

Sjøfarten viktig på fjerne markeder

Frakter opptjent i utenriks sjøfart er den største internasjonale inntektskilden for Norge på tjenesteområdet. I 2000 utgjorde fraktinntektene 53 prosent av totale eksportinntekter fra internasjonal handel med tjenester, men næringen har også høye utgifter i utlandet. Mens sjøfarten står for 40 prosent av brutto inntekter opptjent ved tjenesteleveranser til Europa, utgjør fraktinntekter hele 70 prosent i tjenestehandelen med Nord-Amerika og 75 prosent i handelen med Asia og Oseania. Det er landet der oppdragsgiver er hjemmehørende som bestemmer den geografiske fordelingen av fraktene, og disse tallene kan dermed gi et noe annet bilde enn anløpsstatistikk for norske skip.

Europa var vår viktigste partner også når det gjaldt import av tjenester, med leveranser til en verdi av 100 milliarder kroner. 30 prosent av dette ble importert fra nordiske land og 60 prosent fra andre EØS-land. Importen av tjenester fra andre verdensdeler var til sammen på drøyt 30 milliarder kroner eller 23 prosent av total tjenesteimport, hvorav Nord-Amerika leverte over halvparten.

Nord-Amerika betyr mer enn nordiske land

Verdien av Norges eksport av varer til nordiske land var i 2000 på 80 milliarder kroner, mens varer til en verdi av 72 milliarder ble solgt til USA og Canada. Dersom vi ser på samlet eksport av både varer og tjenester utgjorde imidlertid Nord-Amerika et større marked for Norge enn de nordiske landene. Total verdi av eksport av varer og tjenester til Nord-Amerika var på 114 milliarder kroner i 2000. Det er 17 milliarder mer enn samlet eksport til nordiske land.

Underskudd i tjenestehandelen med Europa

Norges internasjonale tjenestehandel gikk omtrent i balanse i 2000, det vil si at salget av tjenester til utlandet var om lag like stort som kjøp av tjenester fra utlandet. Tjenestehandelen med Europa gikk imidlertid med underskudd i fjor. Vi importerte tjenester fra Europa til en verdi av 22 milliarder mer enn vi eksporterte til de samme landene. Over halvparten av underskuddet oppsto i handelen med nordiske land. Posten reisetrafikk, som omfatter ferie-, forretningsreisende og grensehandel, har relativ stor betydning for tjenestehandelen med nordiske land.

Overfor landene i Amerika var det et samlet overskudd i tjenestehandelen på 26 milliarder kroner. Dette kan i stor grad tilskrives sjøfarten, mens handelen med andre tjenester gikk omtrent i balanse.

Usikkerhet

Det understrekes at dataene er usikre. Det gjelder for det første utenriksregnskapets tall generelt, både totalt og fordelt etter poster. Ved å trekke inn land som en ny dimensjon øker usikkerheten, og den er større dess flere detaljer som trekkes frem.

En bør derfor vise varsomhet ved bruk av tallene og tolke dem som pekepinn på fordeling og størrelsesorden mer enn absolutte nivåer. Se også Om statistikken (klikk i kolonnen til venstre).

Tabeller:

• Tabell 1 Landfordelt utenriksregnskap 1999. Millioner kroner
• Tabell 2 Landfordelt utenriksregnskap 2000. Millioner kroner